Verdidebatt

BNJ - BruttoNasjonalJulehandel

Hvor rettferdig og bærekraftig er vår 50 milliarder-kroners BNJ 2011?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Vårt Land skriver om Juleshopping tirsdag I forrige uke. At handelsbransjens prognoser viser at vi vil bruke 50 milliarder kroner på BNJ - bruttonasjonal julehandel - I 2011. Et gjennomsnitt på ca 10 000 kroner pr nordmann. Det betyr selvfølgelig at en del bruker betydelig mer, og at en annen del bruker veldig mye mindre. Virke-direktør Vibeke Madsen tror visstnok at “mange vil strekke seg litt ekstra for julehøytiden”. Strekke seg litt ekstra? Det høres ut som det handler om å gjøre en ekstra innsats for noe bra, ikke at vi blir slukt opp av grådighets- og sammenligningsspiralen.

Det er selvfølgelig ikke tilfeldig at slike prognoser kommer rett før julehandelen setter I gang for alvor. Sånne spådommer har det med å bli selvoppfyllende. Det blir mer legitimt for den som har god råd å handle mye, når tilsynelatende “alle andre” også gjør det. Og det blir større press på den med dårligere råd, om å bruke mer enn man har, for å ikke oppleve seg utenfor. Ikke minst for barnas skyld....

Vårt Land har et par linjer om at advents- og juletid kan bli vel så bra om vi prioriterer tid med hverandre framfor tid I butikken. Men så går man videre til å snakke om storforbrukets positive sider; at det holder hjulene og økonomien I gang. Det “hjelper produsenter I fattige land, og bedrifter som produserer varer på rettferdige og bærekraftige måter, at de får solgt varene sine I Norge. Dersom norske innkjøp til julegaver og julemiddag også kan gi fattige mennesker jobb og en bedre hverdag, kan vi gjøre verden bedre og jula hyggelig - samtidig.”

Ja, det er veldig fint hvis det er sånn. Men er det realiteten? Min prognose er at det vil være en forsvinnende del av den norske julehandelen som gjelder varer produsert under slike forhold. Vårt Land har selv nettopp hatt en artikkelserie om forholdene verdens tekstilarbeidere jobber under, og kunne fortelle at samtidig som H&M fra juni til August hadde nettoverskudd på tre milliarder norske kroner, sliter kambodsjanske tekstilarbeidere seg ut for å sy de klærne; under elendige arbeidsforhold og for 320 kr mnd - en tredjedel av det de trenger for å leve. Det kan sies mye om det, men rettferdig er det ikke.

Bærekraftig er produksjonen og transporten som regel heller ikke. Slike hensyn koster jo penger. Det hjelper ikke om vi med vårt groteskforbruk klarer å holde noen flere arbeidsplasser I gang, hvis summen av vårt forbruk er at miljø- og klimakrisen eskalerer - noe mange av verdens fattige kjenner langt mer på kropp og hverdag enn luselønnen de får. Satt på spissen: Det hjelper ikke å ha arbeid hvis man ikke har en levedyktig klode å ha det på.

Finanskrisen har vist oss en verdensøkonomi I dyp krise. Klimakrisen viser det samme, fra et enda større perspektiv. Jeg kommer til å handle noe ekstra til jul, men jeg vil ikke la meg selv slippe lett unna med argumentasjon a la Vårt Lands harmoniserende leder som trøst.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt