Uten korreksjon

Vi mennesker er underlig skrudd sammen, det skal være sikkert. Det vestlige tankesett har langt på vei dyrket individualismen, hver og en av oss er viktig. Like fullt erkjenner vi at mennesket er et sosialt vesen, langt på vei et flokkdyr.

Dette medfører en form for tosidighet vi ikke alltid mestrer, for som flokkdyr er vi helt avhengig av korreksjon fra de andre i flokken for at samholdet skal kunne fungere.

Individet i en individskultur vil i stor grad søke å overstyre andres korreksjon av våre egne oppfattninger av oss selv og verden rundt oss. Blir det mange av oss som stiller oss på sidelinjen av flokken og nekte å ta til oss korreksjon fra fellesskapet vil vi ikke lenger ha noe felles som holder oss samlet.

Internett med sine samtaler mellom individer er en utmerket platform hvor vi kan lese det vi ønsker å lese, finne fiender der andre ikke en gang ser snurten av fiendskap. Individet kan blomstre og finne bekreftelse på eget verdensbillede samme hvor mye det finnes av stoff som forteller at dette verdensbilledet neppe henger på greip.

Det er ikke vanskelig å finne eksempler hos oss selv på slike mekanismer hvor vi skaper vår egen verden og langt på vei overser det som ikke passer oss. Et eksempel er om vi kjøper oss en bil, vi vil plutselig legge merke til alle de andre bilene av samme type eller biler med samme farge. Går vi videre kan vi skape oss en oppfattelse av at det er langt fler av disse enn det er av de andre. Er vi så interessert i virkeligheten kan vi søke korreksjon eller bekreftelse ved å se på statistikk for å sjekke om vår oppfattelse er holdbar.

Men velger vi ikke å gjøre det kan vi ende opp med et virkelighetsbillede som ikke er i samsvar med fakta eller flokkens virkelighet. Vi velger da å utelukke den viktige korreksjonen som holder et fellesskap sammen. Noen vi muligens gå så langt at de ser seg selv som de eneste som besitter den ene og fulle sannhet og avvise enhver som måtte hevde et annet syn eller en annen virkelighetsoppfatning.

Hvordan møter flokken slike individer og ikke minst er det håp for indivdene som har sluttet å ta til seg korrigering fra andre. Kan et samfunn tillate at indivder melder seg ut og hvis ikke hva kan flokken stille opp med for å korrigere individer som har gått av sporet.