Verdidebatt

"Forestillingen om" helvetet

Gunn Hild Lem skriver om et helvete for fall på aftenposten.no 11. november som svar til Sunniva Gylvers innlegg "Himmel og helvete".

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Vi lever i en tid der religion blir løftet opp til et høyere intelligent og filosofisk nivå i vår bevissthet. Religion er ikke noe håndfast, konkret og førende for våre liv. Nei, mer er det en rettesnor og en form for ”mentor” for våre valg der vi i stillhet mediterer over meningen med livet – hver for oss. Det finnes ingen absolutt sannhet. Kristendom er ikke lenger omvendelse og tro på Jesus Kristus. Vi lulles i søvn...

Religion blir filosofi, fiksjon og tankesett. Gunn Hild Lem skriver om et helvete for fall i Aftenposten 11. november, og argumenterer for hva som er lov å si, fornuftig å si, og ikke minst logisk å si. Jeg sitter med en følelse av at min tro ikke er ”gyldig”, fordi den er full av motsigelser, mangel på verdighet og ansvar, og for ikke å glemme – mangel på kjærlighet. Forestillingen om helvete er utgått på dato, og burde vært tatt et endelig oppgjør med hevder Lem.

Djevelen har mange verktøy for å forføre oss mennesker, og vår egen fornuft er et av de skarpeste. Det er så vi kan høre ekkoet fra slangen i Paradis; "Har Gud virkelig sagt…?"

Lem synes å ville belære kirken og de kristne om hva som er en gangbar tro. Å tro på at det finnes et helvete er ifølge henne noe som staten burde bedt kirken om å ta et endelig oppgjør med. I det minste om staten tok kirken seriøst.

Ingenting hadde vel vært mer behagelig enn om vi satte oss sammen og ble enige om et vedtak som lød noe i retning av; ”vi erklærer med dette helvete for avskaffet.” Kanskje hadde simpelt flertall vært nok?

Men over til Lem's innlegg. Lem har tre, etter hennes egen mening, alvorlige anklager mot forestillingen om et helvete;

  1. Forestillingen om helvete ødelegger totalt enhver forståelse av hva kjærlighet og godhet er.
  2. Troen på et helvete forårsaker følelsesmessig avstumpethet.
  3. Forestillingen om helvete påfører en enorm angst hos individer som er "riktig skrudd sammen" mentalt sett, og dermed ikke kan forstå at godhet og ondskap blir presentert som to sider av samme sak.

Ad. 1; Lem skriver at de kristnes klassiske bortforklaring er at Gud som er hellig, ikke kan tåle synd. Jeg vil si det slik; de som vil avskaffe helvetet sin klassiske bortforklaring er å vise til en kjærlig Gud. Med andre ord; en kjærlig Gud kan ikke sende mennesker, som han elsker, til evig pine. Logisk.

Nei, det smerter Gud å måtte se på at mennesker går fortapt. Derfor laget han en redningsplan som til fulle viser hans kjærlighet. En redningsplan som for Gud kostet ham hans egen sønn. En plan som for oss er gratis. Likevel er det ikke nok for mange. Selv om det bare er å ta imot denne redningen, så gjør altså mange som Lem, og retter pekefingeren mot Gud og sier; Det er ditt ansvar at det finnes vondt i verden. Det er du Gud som er ansvarlig. Har du all makt, så ta bort det vonde.

La meg utfordre til et tankeeksperiment; Hvor kommer det vonde fra? Jeg mener, når noe vondt skjer, hva er årsaken til at det skjer? For å hjelpe litt på tanken; se for deg en verden uten et eneste menneske. Hvor er det vonde da? Og om vi nå utfordrer Gud, og ber ham om å ta bort det vonde fra denne verden, hva er det egentlig vi ber om?

Å avskaffe helvetet er i realiteten å avskaffe alt som er vondt. For om vi har en Gud som Lem ønsker seg, hvorfor finnes det da mennesker som lider og har det vondt?

Ad 2; Igjen peker Lem på at det er Gud som er ansvarlig for det vonde, for helvete, og for at noen havner i helvete. Det er å snu det hele på hodet, ref. avsnittet over.

Videre kommer Lem med følgende utsagn; "knapt noen snakker så mye om menneskets iboende verdighet som kristne i sin kamp mot abort og eutanasi, men ingenting tramper så grundig på denne verdigheten som forestillingen om helvete."

Altså er vi kristne med på å krenke menneskeverdet ved å si at det finnes et helvete. Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal si til noe slikt. Men som jeg sa i innledningen så får jeg her klar beskjed om at min tro ikke er gyldig. Nei, den er faktisk så feil at jeg kan risikere å bli dradd med til Haag.

Ad 3; Godhet og ondskap presenteres ikke som to sider av samme sak. Gud er ikke ond, og som sagt tidligere så kan vi ikke legge ansvaret for helvetet på Gud.

Denne redselen for helvete er så absolutt til stede i mitt eget liv (uten at jeg har angst). Det er nettopp derfor jeg har valgt å være en kristen. Det er nettopp derfor jeg sa ja til redningspakken fra Gud. Jeg er ikke kristen fordi det gir meg en indre sjelelig ro. Jeg er kristen fordi jeg ikke vil til helvete, men til Himmelen.

Denne redselen omgjør Lem til en slags angst som blir påført vanlige oppegående mennesker som har mer enn nok med sitt daglige. Dette gjøres av kirkens betrodde medarbeidere som visst nok selv innerst inne avviser forestillingen om helvete. Men de gjør det, ifølge Lem for å opprettholde angsten hos folk. For ingen kan vel være så syk i hodet at en for alvor tror på en evig pine? For Lem strider det mot all logikk og fornuft.

Men det hjelper ikke Lem. Og jeg kan ikke snakke til din fornuft, for dette handler ikke om vår egen evne til å se det vi mener er rett og galt. Helvete er ikke en forestilling menneskene har laget seg. Det er virkelighet. En virkelighet vi ikke kan bli enige om å avskaffe. Det kan faktisk være at kirkens betrodde medarbeidere vet at dette må forkynnes, nettopp fordi det er virkelighet.

Like virkelig finnes en redning, og det er den jeg skulle ønske du ville se og ta imot.

Helvete for fall, Gunn Hild Lem - Aftenposten.no 11. november 2011

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt