KrF – for uklare verdier

Det virker som KrF gjør sitt aller beste for å avvise alle de kristne som kan tenke seg å stemme på partiet. Inger Lise Hansen vil ha et "rausere parti", men Hansen sier samtidig at de som ikke er enige med henne om at KrF skal bli et "rausere parti" kan melde seg ut. Rausheten gjelder visst bare de som er enige med Hansen og de som vil utvanne KrFs verdigrunnlag.

Bildet av KrF som noen puslinger som ikke tør å stå for upopulære meninger ble forsterket da Hansen og nyvalgt stortingsrepresentant fra Sør-Trøndelag Øyvind Håbrekke klaget sin nød til Vårt Land 16.09.09 over at homosaken ødelegger dem. I stedet for å kjempe for ekteskapet mellom mann og kvinne, herunder barns rett til mor og far, legger de opp til en retorikk som undergraver deres eget standpunkt.

KrF trodde de kunne vinne stemmer på å være uklare i ekteskapssaken, men de støter fra seg kjernevelgere. Jan Harsem sier det på en elegant måte i et innlegg på verdidebatt.no.

....dersom partiet hadde forstått hvilken dyptgripende ideologi og samfunnsendring reformen felles ekteskapslov uttrykker, så ville ikke valgkampen blitt snever og tilbakeskuende, men en offensiv og relevant verdiposisjon. Uviljen i KrF til å løfte frem sitt eget program på dette området i valgkampen, viser hvor galt det kan gå når behovet for kunnskapsforankring av politikken ikke er forstått, skriver han.

KrF nærmer seg sperregrensen, og jeg lurer på om det ikke hadde vært like greit om de kom under sperregrensen en periode for å bli tvunget til å tenke nytt. Norge IDAG har gode kilder på innsiden av KrFU,  og nå kan de avsløre hvordan KrFU-leder og nyvalgt stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad instruerer sine støttespillere i KrFU om hvordan de skal bruke homofile i eget sentralstyre for å sende et "bra signal utad".

Med ledelse som denne, vil KrF miste mange av sine lojale støttespillere. Et parti som ikke tør å stå for upopulære avgjørelser fortjener ikke å være på Stortinget. Postmodernismen synes mer og mer fremtredende i KrF og KrFU, selv om det ser ut til at Dagfinn Høybråten gjør et forsøk på å holde i tømmene og gjør sitt beste for å avvise en fløystrid. Vi får håpe Høybråten lykkes, men jeg er ikke sikker på om han greier å stå imot de postmoderne strømmene fra Inger Lise Hansen og andre som vil ha et rausere parti.