Dan Lyngmyr

210

Regjeringen vil tvinge helsepersonell !

Publisert: 10. nov 2011

 

På vegne av regjeringen går Stortingsrepresentant Lene Vågslid i avisinnlegg lørdag 5 november rett i strupen på helsepersonell`s prinsipielle reservasjonsrett i spørsmål der deres dype overbevisning åpenbart ikke lenger kan aksepteres eller tolereres. Synspunktene smaker av ensretting og tilrettevisning i spørsmål som har svært stor betydning for mange mennesker.

 

Bakgrunnen er Helsedepartementets nylig utsendte rundskriv til alle landets kommuner som i praksis er et forsøk på en kraftig innstramming og beskjæring av reservasjonsretten, og i realiteten også et forsøk på å innføre yrkesforbud ! Helsepersonell som av sterke overbevisningsgrunner ikke finner å kunne delta i noe som strider mot deres absolutte overbevisning og samvittighet, er nå satt under et enda sterkere og prinsipielt svært betenkelig press.

I rundskrivet strammer Helse- og omsorgsdepartementet kraftig inn på fastlegers anledning til å reservere seg mot å yte og henvise til det mange oppfatter som moralsk kontroversiell behandling. Dette gjelder spesielt det å skrive ut prevensjonsmidler som kan skade et befruktet egg, henvisning til abort, og henvisning av lesbiske til assistert befruktning osv.

I debatten så kan det kan være innterresant å merke seg vedtaket som nylig forelå i Europarådet hvor det svenske riksdagsmedlemmet Carola Hegg`s forslag om f.eks registrering av leger som av samvittighetsårsaker ønsket å reservere seg mot å delta ved f,eks abort skulle registreres. Dette er bare et av mange eksempler på forsøk på å presse helsepersonell til handlinger de i utgangspunktet ikke ønsker å utføre.

Europarådet vendte tommelen klart ned for Häggs forslag. Den slår uttrykkelig fast at ingen person, sykehus eller institusjon skal tvinges, være ansvarlig for eller på noen annen måte diskrimineres utifra motstand mot å utføre, medvirke til eller akseptere f.eks aborter. Uansett hva man måtte mene om dette spørsmålet eller andre spørsmål og etiske dilemmaer så er det betryggende å se at noen evner å tenke klart om helsepersonellets rett til å tenke selv og avgjøre. Det gjør tydeligvis ikke regjeringen eller Lene Vågslid.

Mer demokrati ?

Mer demokrati og åpenhet var regjeringens umiddelbare reaksjon på udåden og tragedien på Utøya. Dette var en samlende og god reaksjon, samt et ønske det selvsagt er lett å gi sin fulle og hele tilslutning til.

Nettopp på denne bakgrunn er det desto mer beklagelig å registrere at en demokratisk velfundert rettighet som reservasjonsretten blir forsøkt innskrenket slik Lene Vågslid åpenbart er en sterk tilhenger av.

At hun vil skyve personlige overbevisninger i disse spørsmålene inn i et mørkt privat rom i den tro at det er bare er der hører hjemme, er sørgelig lesning. Hvor blir det da av retten til å ytre seg etter sin overbevisning. Kanksje bare”ytterst på den nøgne ø ”?

Det kan imidlertid være interessant å spørre seg hvorfor departementet i det hele tatt finner presiseringen nødvendig. Man kan nesten være forledet til å tro at det er Helsedepartementets oppfatning at helsepersonell helt uten noen form for refleksjon eller ettertanke, har valgt å la være å assistere til slike handlinger av en eller annen helt ukjent grunn, for deretter, av samme ukjent grunn plutselig påberope seg reservasjonsretten. 

Kan det allikevel skyldes et så enkelt forhold som at et betydelig antall leger og sykepleiere er overbevist om at det er grunnleggende feil at helsepersonell skal bidra til handlinger som strider mot deres dype overbevisning ?

Debatten om hva som er rett eller galt kan diskuteres lenge. For de berørte pasienter vil disse spørsmålene selvsagt også oppleves som vanskelig. Noen spørsmål finnes det kanskje heller ikke alltid gode og enkle svar på. Det er imidlertid både uakseptabelt og udemokratisk å skulle tvinge helsepersonell til å utføre handlinger som de av sterke overbevisningsgrunner ikke ser seg i stand til å kunne utføre eller være med på.

Det finnes en rekke leger og sykepleiere som har valgt, og fortsatt vil velge å utføre handlinger som andre finner etisk grenseoverskridende og uakseptable. Det allikevel deres fulle demokratiske rett. Nettopp derfor er det helt uakseptabelt at helsepersonell som har viet hele sitt yrkesaktive liv til å hjelpe andre mennesker kan risikere helt eller delvis yrkesforbud fordi man i dette spørsmålet ikke deler synspunkt med Lene Vågslid og regjeringen.

Dette er et dypt udemokratisk og påtvingende sinnelag.

Jeg håper kommunene vil se sakens prinsippielle sterkt betenkelige sider, og fortsatt se betydningen og verdien av å opprettholde full aktivitet hos alt det gode helsepersonellet som jobber i kommunen, uansett hvilke holdninger man måtte ha til disse spørsmålene, og ikke legge begrensninger på den enkeltes rett til å handle basert på sin dype overbevisning.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Andreas Ose Marthinussen

31 innlegg  1194 kommentarer

Regjeringen vil tvinge helsepersonell til å gjøre jobben sin.

Publisert over 9 år siden

Jeg ser ikke problemstillingen, er du allmenpraktiserende lege, gynekolog o.l. så må det da ikke være så vanskelig å forstå hva den jobben innebærer. De kan jo eventuelt prøve å få seg jobb i det private, se om de får flere muligheter der til å nekte å gjøre jobben sin.



Kommentar #2

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 9 år siden

Ikke bare det, men allerede er det slik at muslimske taxi sjafører ikke kan nekte å kjøre blinde mennesker med lede hund. Hvis de ikke kan ha en hund i bilen så får de finne noe annet å gjøre enn å kjøre taxi. Skandale....

Nei, det er som det skal være. Er man helsepersonell og søker på en jobb der en viss oppgave eller en viss type mennesker, så kan man ikke nekte å gjøre jobben sin. Pasientene har en rett til behandling. Da får man nesten finne en jobb hvor man slipper å gå på akkord med verdiene sine.

Kommentar #3

Mette Solveig Müller

57 innlegg  4939 kommentarer

vitenskapen og medisinen

Publisert over 9 år siden
Dan Lyngmyr. Gå til den siterte teksten.

Europarådet vendte tommelen klart ned for Häggs forslag. Den slår uttrykkelig fast at ingen person, sykehus eller institusjon skal tvinges, være ansvarlig for eller på noen annen måte diskrimineres utifra motstand mot å utføre, medvirke til eller akseptere f.eks

Denne debatten er interessant ut fra flere sider.

Den ene er om flertallet /samfunnet skal kunne kreve av individet at det må  handle mot sin overbevisning, for å skaffe seg et levebrød i vårt samfunn.

En annen sak, er at vi har skjøvet det foran oss å ta en virkelig debatt for hvor vi skal sette grensene for den medisinske behandlingen, når vitenskapen stadig gjør sine fremskritt.

Etiske problemstillinger av dette slaget vil det bare bli stadig flere av. For jeg forventer ikke at alle mener vi kan gjøre krav på alt det som er vitenskapelig mulig? Selv om vi lever i et rikt land?

med vennlig hilsen mette

Kommentar #4

Tove S. J Magnussen

513 innlegg  2074 kommentarer

Først og fremst ikke skade......

Publisert over 9 år siden

Helsepersonell står hver dag i samvittighetskvaler (etiske dilemmaer). Kreftpasienter tilhører kategorien øyeblikkelig hjelp, men i mange tilfeller må de vente i flere måneder.

Hvilken samvittighetskval skal prioriteres?

Man kan velge bort gynekologi hvis man ikke vil gå på akkord med egen samvittighet.

Man må allikevel vite hvorfor man søker seg til helsevesenet. Hvilken misjon man skal utøve.

Ingen, absolutt ingen, liker å utføre aborter.

Det er snakk om å fordele ansvaret mellom oss utøvere. Å dømme kvinner er ikke vår jobb eller samvittighet.

Det er ikke demokrati hvis man lukker forsamlingen med ansvarlige. Å diskutere dette i åpenhet er viktig og nødvendig.

Jeg har (som leder) skånet kvinnelige utøvere fra å delta aktivt en viss tid etter egne aborter. 

Vi vet at kvinner og (kona til menn) som arbeider i høy-energiavdelinger har større tendens til aborter og traumatiske og/ eller dø-fødsler.

Jeg har selv vært gravid 7 ganger og fått tre, levende barn, mens jeg var ansatt i en sentral operasjonsavdeling. To aborter og to svangerskap utenfor livmoren.

Gasser, rtg. og  negativt stress (nattevakter) er noen av faktorene.

Mange har ofret mye for å holde hjulene igang under forholdsvis primitive lønnsvilkår.

Helsevesenet trenger høy standard på utøverne.

Mvh Tove-Signora Magnussen

Kommentar #5

KarI Erik BirkeIand

1 innlegg  688 kommentarer

Ingen er tvunget

Publisert over 9 år siden

Jeg synes også reservasjonsretten er problematisk. Om en helsesøster er vaksinemotstander, kan hun da nekte å sette vaksiner, selv om dette er en av store arbeidsområdene innenfor ytrket? Kan en lege ut i fra sin overbevinsning nekte å behandle røykere med kreft eller KOLS?  Kan en askjemegler som blir overbevist anti-kapitalist kreve at arbeidsgiveren skal tilpasse arbeidet hans til dette?

Helsemyndighetene bør definere hva som er standardene for (det offentliges) helsetilbud, så får de ansatte søke seg til jobber de er komfortable med.  Selv er jeg veterinær og mostander av en del sider ved norsk matproduksjon, men det er ingen som tvinger meg til å arbeide med noen av disse områdene.

Kommentar #6

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Dan Lyngmyr. Gå til den siterte teksten.

På vegne av regjeringen går Stortingsrepresentant Lene Vågslid i

Samvittighetsfrihet og trosfrihet er avgjørende for at et land kan kalle seg et fritt land.

Det er de totalitære og intolerante krefter som vil begrense friheten til å ha et personlig ansvar overfor samvittigheten. Det er anti-liberalitet.

Det er ingen som BARE GJØR JOBBEN SIN. Alle er personlig etisk ansvarlige for sine handlinger. Dette var jo et problem i nünbergprosessene etter krigen. Folk hadde liksom bare gjort jobben sin. Det samme var oppe til behandling i det tyske rettsystemet etter foreningen av øst- og vest-Tyskland. Heldigvis så sa man ikke da at folk bare hadde gjort jobben sin. De var personlig ansvarlige.

Et fritt samfunn er et samfunn av personlig ansvarlige mennesker. Motsattsen er kollektivismen klamme tvingende hånd, uten respekten for andres rett til å ikke la seg tvinge til å delta i noe som bryter med deres samvittighet.

Sosialdemokratene har hele tiden ønsket mer tvang gjennom voldsmonopolet, men er blitt motarbeidet. Desverre har det vert lite liberalsosialister i Norge og liten motstand fra venstresiden overfor slikt maktmisbruk. Derfor kommer motstanden kun fra høyresiden og gir et vrengebilde av at samvittighetsfrihet er en borgerlig sak. Det er imidlertid en sak for alle de som er mot undertrykkelse av menneskers samvittighetsfrihet.

Kommentar #7

Turid Talita Manjana Holta

0 innlegg  2678 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Arild Holta. Gå til den siterte teksten.

Det er ingen som BARE GJØR JOBBEN SIN. Alle er personlig etisk ansvarlige for sine handlinger.

Det er helt klart !

Kommentar #8

Gunnar Opheim

142 innlegg  6550 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Arild Holta. Gå til den siterte teksten.

Det er ingen som BARE GJØR JOBBEN SIN. Alle er personlig etisk ansvarlige for sine handlinger. Dette var jo et problem i nünbergprosessene etter krigen. Folk hadde liksom bare gjort jobben sin. Det samme var oppe til behandling i det tyske rettsystemet etter foreningen av øst- og vest-Tyskland. Heldigvis så sa man ikke da at folk bare hadde gjort jobben sin. De var personlig ansvarlige.

Et fritt samfunn er et samfunn av personlig ansvarlige mennesker.

Ja, det er ett problem som har blitt mere og mere åpenlyst. I dag blir man ansatt og må ta på seg en rolle, man ansettes for å utspile en rolle etter ett reglement. Altså er man satt selv ut av spill og er nå ett verktøy for noen andres vilje. Enten er du med eller så er du ute, det kan vel kalles slaveri og hvem andre enn de røde vil ha det?

Har vi i vår menneske-historie hatt lignende styreformer?

Sitat, trådstarter:

"Jeg håper kommunene vil se sakens prinsippielle sterkt betenkelige sider, og fortsatt se betydningen og verdien av å opprettholde full aktivitet hos alt det gode helsepersonellet som jobber i kommunen, uansett hvilke holdninger man måtte ha til disse spørsmålene, og ikke legge begrensninger på den enkeltes rett til å handle basert på sin dype overbevisning."

 

Ja! og jeg håper Norge vender ryggen til de som vil tvinge folk innunder seg etter eget skjønn og  egne antagelser etter egne overbevisninger. Jeg håper vi får en Nasjon og ett styre som respekterer mennesket som helhet for det har vi sannelig ikke nå.  

 

Kommentar #9

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Gunnar Opheim. Gå til den siterte teksten.

Ja! og jeg håper Norge vender ryggen til de som vil tvinge folk innunder seg etter eget skjønn og

Hvor setter du grensen? La oss si jeg er en homofil farget person med HIV. Skal jeg måtte gå fra lege til lege for å finne en som er villig til å behandle meg? Skal jeg komme til ett sykehus og finne ut at legen som er på vakt ikke synes noe om min livsstil og ikke ønsker å behandle meg?

For meg er det uholdbart. Skal man ta en jobb så utfører man de oppgaver jobben innebærer, eller så finner man noe annet å gjøre. Er du fastlege, gir du tilbud til hele befolkningen uansett hva du selv måtte mene om hvem de er og hva de gjør.

Kommentar #10

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Publisert over 9 år siden

Jeg gjør ikke det.

Jeg setter grenser for meg og mitt.

I tillegg er jeg villig til å delta i å sette grenser for de som overfaller andre, inkludert de som setter grenser for andre. Ideelt sett er det DET som er myndighetenes jobb: Å hindre folk i å bruke makt mot hverandre. Være seg om det er voldtektsmannen, tyven eller stat og kommune som driver med tvang.

Tvang er logisk i samme klasse som slavedrift, overfall, etc.

Logikken endrer seg ikke om det er stat og kommune som driver med slikt.

Det er to hovedformer for frihet og to hovedformer for rettigheter innenfor etikken (filosofien):

Positive rettigheter gir deg noe fra andre. Negativer rettigheter gir deg fred fra andre. Positiv frihet gir deg frihet til å ta fra andre. Negativ frihet gir deg frihet fra andres ingrep.

Kommunismen er bygd opp på positive rettigheter og positiv frihet. Det gir overgrepssystemer. Mht til positive rettigheter og friheter så er fascisme, nazisme og sosialdemokrati light-varianter av dette. I Norge tar det imidlertid overhånd og man tror blindt på tvang gjennom voldsmonopolet. Det kommer selvsagt til å gå galt her som i de andre forsøkene på å danne "drømmeverdener" - utopia gjennom tvang (les: vold).

Tvang er alltid trusselen om vold. Alá:

Om du, lege, ikke retter deg etter våre krav får du straff eller nektes å utøve legeyrket. Aksepterer du ikke kravene og heller ikke slutter legegjerningen, så skal politiet, voldsmakten tvinge deg. Om nødvendig med våpen i hånd.

Trusselen alene opprettholder maktens orden. På samme sett som man opprettholdt f.eks slavedrift. Prinsippielt er begge deler TVANG som opprettholdes med voldsmakt.

Kommentar #11

Gunnar Opheim

142 innlegg  6550 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Arild Holta. Gå til den siterte teksten.

Jeg gjør ikke det.

Jeg setter grenser for meg og mitt.

I tillegg er jeg villig til å delta i å sette grenser for de som overfaller andre, inkludert de som setter grenser for andre. Ideelt sett er det DET som er myndighetenes jobb: Å hindre folk i å bruke makt mot hverandre. Være seg om det er voldtektsmannen, tyven eller stat og kommune som driver med tvang.

rJa, Morten spør hvor du setter grensen. Bra svar Arild! Det er tydelig at vi går mot tvang/ slaveri og at det blir lov å ta fra andre. Det var en som sa til meg etter ABB massakre, "De er positive nå og snakker om kjærlighet men det vil ikke gå lang tid før de selv griper til våpen og gjør det samme".

Ja Morten, dette er friheten; "Jeg setter grenser for meg og mitt" sitat Arild. Det er dette vi tror på, mine grenser er satt av min Gud og Herre. Grensen er en mur imot verdslighet og sekulerisme som tillater alt og krever alt. Grensen er for min del de ti bud for de beskytter meg imot tvang og tvangsunderleggelse. Ja, for å få meg inn under dette må de fengsle meg/ putte meg inn. Muren rundt Jerusalem er bildet på de ti buds bekyttelse mot verdslighet. I mit daglige liv overtrår jeg ikke disse grenser imot min neste eller imot min Herre og Gud.

 

Morten, du skrev: "La oss si jeg er en homofil farget person med HIV. Skal jeg måtte gå fra lege til lege for å finne en som er villig til å behandle meg? Skal jeg komme til ett sykehus og finne ut at legen som er på vakt ikke synes noe om min livsstil og ikke ønsker å behandle meg?

For meg er det uholdbart. Skal man ta en jobb så utfører man de oppgaver jobben innebærer, eller så finner man noe annet å gjøre. Er du fastlege, gir du tilbud til hele befolkningen uansett hva du selv måtte mene om hvem de er og hva de gjør."

 

Det er ikke dette det dreier seg om, en lege har ett ansvar som LEGE og en lege legger til rette for hele mennesket, fysisk, psykisk og mentalt. Det åndelige legges til side. Legen behandler alle ut i fra der de er til deres beste, for fremtiden.  

En lege leger ikke ved å gi behandling som fremmer sykdom og større mulughet til å drepe hele menneskeheten og naturen. Man gir ikke råd og man legger ikke til rette for at bakterier skal bli motstandsdyktige mot pencelin fortest mulig. Man bør ikke gi vaksiner som forgifter kroppen så sterkt at noen dør av den fordi man er redd noe annet, selv om helsedirektoatet har kjøpt inn 10 millioner doser uten å vite hva det er av betydning for gener, arvestoff og biologien generelt. Det selv om direktøren der er søster av en sjef over pengene.

Det at indivuelle leger har rett til å sette grenser for sin praksis er ikke uholdbart, en lege kan ikke tvinges til å gjøre imot sine grenser satt av vår biologi. Ditt eksempel kommer ikke inn under noen problematikk her for en lege forsøker å redde det som reddes kan. Derimot blir det annerledes når man blir tvunget til å ta abort, gi prevensjon til barn, tvunget til å hjelpe lespiske/ homofile par til å få eget barn under deres oppvekstvilkår. Man trenger ikke å tro på Gud for å si nei her.    

Etthvert menneske har rett på sine etiske grenser, empatiens verden og sin egen forståelse for eget liv, rett og galt.

Om noen grenser skal settes må det være på naturens premisser/ grenser og da er vår sak sikret for egoisten taper da.     

 

 

Kommentar #12

KarI Erik BirkeIand

1 innlegg  688 kommentarer

Vågslids utspill

Publisert over 9 år siden

I henhold til Vågslids blogg gjelder hennes utspill fastlegene.  Staten som oppdragsgiver (fastleger mottar betydelige offentlige tilskudd) eller arbeidsgiver (for de ansatte i sykehus) må ha rett til å kunne stille minstekrav til sine kontraktører og ansatte om hvortdan tjenesten skal utføres.  En privatpraktiserende som ikke mottar offentlig støtte trenger selvsagt ikke bry seg om slike føringer så lenge haun oppfyller de generelle kravene til helsepersonell.

Så til de leger, sykepleiere m.m. som ikke liker det offentlige helsevesenets mål om å tilby tenårings-prevensjon, selvbestemt abort eller assistert befruktning; det er "bare" å drive en ren privat praksis, såkan man si nei til enhver pasient man ikke er komfortabel med å hjelpe (med unntak av akutt livreddende hjelp man på grunn av sin autorisasasjon er forpliktet til å gi enhver som trenger det).

Misliker man statens føringer på de nevnet områdene kan man arbeide på faglige og politiske arenaer for å gjøre noe med disse; ikke ved å avvise pasienter man allerede har fått betalt for å hjelpe.

Kommentar #13

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Publisert over 9 år siden
KarI Erik BirkeIand. Gå til den siterte teksten.

Staten som oppdragsgiver (fastleger mottar betydelige offentlige tilskudd) eller arbeidsgiver (for de ansatte i sykehus) må ha rett til å kunne stille minstekrav til sine kontraktører og ansatte om hvortdan tjenesten skal utføres.

I dette ligger et stort problem med at makten brer seg utover, og deretter bruker sin utbredelse i det sivile liv, som undskyldning for å bruke makt. I takt med at de brer seg utover blir det stadig mindre tumleplass for fritt og fredelig sivilt liv.

Kommentar #14

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Reservasjon men ikke si det til noen

Publisert over 9 år siden
Dan Lyngmyr. Gå til den siterte teksten.

I debatten så kan det kan være innterresant å merke seg vedtaket som nylig forelå i Europarådet hvor det svenske riksdagsmedlemmet Carola Hegg`s forslag om f.eks registrering av leger som av samvittighetsårsaker ønsket å reservere seg mot å delta ved f,eks abort skulle registreres. Dette er bare et av mange eksempler på forsøk på å presse helsepersonell til handlinger de i utgangspunktet ikke ønsker å utføre.

Jeg kan jo forstå at mange velger den lettvindtheten det er å kunne reservere seg men like fullt slippe å måtte stå frem med sine reservasjoner. Dog synes jeg det er en ganske feig handling. Hadde min fastlege vært abortmotstander ville det ikke spilt mye rolle for meg som mann. Men det ville like fullt kunne være at jeg da ville ha sett meg om etter en annen fastlege som ikke nektet sine pasienter et lovlig medisinsk inngrep.

For skal man ta hensyn til livssyn må man også ta hensyn til alle parters livssyn og det vil innbefatte pasientenes overbevisning enten det er politisk, moralskt eller etisk.

Kommentar #15

Arild Holta

104 innlegg  3883 kommentarer

Publisert over 9 år siden

Forskjell på å stå frem, og på offentlige registreringer. (Jeg er vokst opp i et miljø hvor man sto frem som kristen, men ikke ville ha offentlige registreringer av det. Mon tro hvorfor det...)

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere