Terje Askan

53

Sant og usant. Hvem vinner?

Vi merker at store deler av tilværelsen i moderne tid preges av det som ikke er autentisk eller sant. Det kan være reklamens språk, næringslivets salgssamtaler eller medias ulike teknikker for å tiltrekke seg vår oppmerksomhet. Og mye annet.

Publisert: 7. nov 2011

Selv en avis som Aftenposten presterte 4. oktober å sette den danske politiske såpeserien, “Borgen”, opp som noe å strekke seg etter for den nye danske statsministeren, Helle Thorning-Schmidt. Realitetene skulle helst vært i stand til å konkurrere med skuespillere og et manuskript. Media henter mye av sitt innhold fra motsetninger, drama og intriger. Om den nye danske regjeringen var i stand til å gjøre en god jobb, virket å være litt mindre interessant.

Det kan noen ganger se ut som vi lett lar oss påvirke av denne type selvfokuserte, virkelighetsfjerne mediemanøvre. Opplevelsesaspektet kommer først. Tegnene og rapportene kan stundom tyde på det. Et eksempel: Senest i dag kunne vi lese i Dagens Næringsliv om en undersøkelse i regi av Finansavisen som viste en økning i betalingsanmerkninger på grunn av ubetalte regninger på 63,7 prosent i løpet av de tre siste årene blant “de nye verstingene”, høytlønnede kvinner.

Anvendelse av uærlighet for egne formål kan både redde oss fra ubehag og skape resultater på kort sikt. Allikevel, for fellesskapet som helhet er det utvilsomt svært mye å vinne ved en mer autentisk samfunnsmodus. Enkle analyser ville avsløre enorme tap på grunn av feilinformasjon, usikkerhet, rettssaker og mangel på tillitsbasert initiativ. La oss ikke la det forsvinne i skyggen av smarte manøvre og skiftende mediaskapte fasader.

Temaet i sin fulle tilstedeværelse og bredde er nærmest usynlig på lederplass eller i medias kronikker. Kan årsaken være at store deler av media selv baserer noe av sin tilværelse på skandaler, konflikter og det som ellers er galt. Det foreligger i presse og i mange tv-kanaler et økonomisk motiv for å vedlikeholde et samfunn som skaper overskrifter. Kommersialiseringsuttrykket varierer, men fenomenet er velkjent i dagens mediedebatt.

Pressen er fundamental for et levende demokrati. Det er viktig hvordan den ter seg. La oss ikke glemme at et samfunn der vi i større utstrekning kan stole på det vi hører, leser og ser, også utvilsomt vil bli et tryggere og triveligere samfunn. Å begynne med å reintrodusere et ord som ærlighet, ville kanskje være en ide. Ordet sannhet behøver heller ikke nødvendigvis å være forbeholdt filosofer og religiøse kretser.

Kanskje media og norske journalister kunne være med på et såpass bra prosjekt? Hva med våre politikere? Flere foreldre?

Av en eller annen grunn så synes veien videre lite opplyst, og entusiasmen noe sparsom. Kanskje blir det for kjedelig å vende seg mot virkeligheten? – Men det har skjedd før. Kurs skifter retning, selv skip kan snu.

folkogmedia

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere