Verdidebatt

Mitt lille Molbo-land i verden.

VI VIL IKKE VÆRE MEDANSVARLIGE I DENNE FORKASTELIGE SAMFUNNSØKONOMIEN LENGER! Vi vil at menneskeverdet skal respekteres, at familien skal respekteres, at barnet rett til to foreldre skal respekteres, at barns rettigheter etter barnekonvensjonen skal respekteres,at flyktningers rett til beskyttelse mot frykt og mulighet til et nytt liv,skal respekteres; at ARBEIDSLINJA skal være det som gjør at mennesker som er kommet hit for å få et bedre liv skal kunne få det gjennom å arbeide for seg selv og sin familie.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Vårt lille MOLBOLAND i verden!

Jeg gjør meg noen tanker etter all den debatten som har vært om Innvandrere og Asylsøkere i Norge de siste månedene.

Og jeg tenker på at den regjeringa som sitter nå hadde et mål om ARBEIDLINJA og FATTIGDOMSBEKJEMPELSE som fanesaker da de kom til makta.

Også i dag er det noen oppslag i media som underbygger de tankene jeg har gått med.

Jeg har skrevet om det i noen andre artikler, men skal i denne artikkelen være enda mer klar på hva jeg tenker.

………………………..

I Norge har vi et stort byråkrati av mer eller mindre gode saksbehandlere , med mer eller mindre kunnskap som er nødvendig for å kunne fatte vedtak i samsvar med lov .Alle vedtak som blir foretatt i det offentlige er basert på loven, men også i stor grad på den personen som gjør vedtak og de holdninger, erfaringer og kunnskaper han/hun har.

Vi bruker milliarder hvert år på å drive asylmottak og ikke minst brukes det enorme menneskelige resurser ; politiet brukes til å drive asylintervju og utsending av asylsøkere.

Samtidig skriker vi etter mer politi i kriminelle saker, noe som de er skolert for. Asylintervju er de ikke skolert for.

Men ikke bare nylig ankommede asylsøkere blir brukt enorme resurser på;

Det brukes mye byråkratisk energi og penger på å frata oppholdstillatelser fra mennesker som har jobbet i Norge i mange år; har kjøpt seg boliger; etablert familier og som jobber i faste jobber rundt om i samfunnet. Når mennesker etter 7 år eller mer søker om norsk statsborgerskap settes det i gang en krevende og langvarig undersøkelse tilbake til 1. status for å finne ut om personen har skjult noe da han først kom til landet. Dette er i seg selv et tankekors når man har så mye kø i forhold til nyankommete til landet.

Samtidig har Norge et enormt stort behov for arbeidskraft fra utlandet. Mange ganger jobber de som blir kastet ut i disse jobbene som vi trenger å importere arbeidere til, fordi vi mangler arbeidskraft.

Mange ganger splitter vi familier og skaper knuste drømmer og avstand mellom barn og foreldre; ektefeller blir satt i en umulig situasjon.

De blir enslige forsørgere i praksis, men uten samme rettigheter som andre enslige forsørgere fordi deres ektefeller lever og de ikke er skilt i lovens forstand.

VI DRIVER RETT OG SLETT MED PSYKISK TERROR mot disse familiene. Men mer enn det ; ofte skaffer vi sykdom av psykisk art og store økonomiske utgifter til det offentlige. Mange ektefeller som blir alene ,blir satt i en situasjon hvor de mister sin forsørger og uten rett til familestøtte som ekstra barnetrygd og bidrag, blir de ikke i stand til å klare sine utgifter med bare en inntekt, og må på sosialkontoret for å overleve.

Og alt dette i humanitetens navn. For di vi skjuler slike handlinger bak våre asyl og innvandringsregler.

Jeg tenker samfunnsøkonomi og helhet.

Hva er dette for et samfunnsøkonomisk regnskap?

·       Mennesker som er i arbeidsdyktig alder og som har bodd lenge nok i Norge til å lære seg språket, ta seg utdanning, finne seg jobb, skaffe seg bolig og familie; de blir kastet ut til en vanskelig situasjon i et hjemland ofte langt borte og må overlate familien sin til offentlige budsjetter i Norge. Og dessverre i flere tilfeller fører dette til store problemer for den som kastes ut – kanskje også død eller fengsel.

·       Enslige asylsøkere som har bodd i Norge i mange år, ventet i lang tid på svar-

Brukt tid og offentlige resurser på ankeprosessen-

Lært seg språket i mellomtiden, skaffet seg arbeid og kunnskap om det norske samfunnet…. De skal sendes ut til en usikker og vanskelig tilværelse..

Har et ønske om å leve og bidra i det norske samfunnet.

Samtidig så skrik det norske samfunnet etter mangel på arbeidskraft. Norske firmaer/ og offentlige organisasjoner bruker mye tid og penger på å reise ut i verden for å rekruttere arbeidstakere til Norge.

·       Arbeidstakere som finnes her- men som vi ikke vil ha.

·       Arbeidstakere som vi ikke trenger å gi norskkurs-for de kan språket

·       Arbeidstakere som kjenner store deler av det norske samfunnet

·        Arbeidstakere som for en stor del har boliger og er integrerte.

I dagens Dagbladet er det en fin oppsummering over hvor vi trenger innvandrere i Norge  i en artikkel av Stein Aabø.

MEN HVA HAR DE GJORT som krever så inkonsekvente handlinger fra vårt offentlige system?

ER de kriminelle?

Nei, de fleste av dem er helt vanlige mennesker som i den tiden de har bodd og jobbet i Norge har gode skussmål og mange venner i det norske miljøet. Barna deres er ofte født her og har gått sine år i vanlig norsk barne hage og skole. De kjenner ikke noe annet land enn Norge.Noen  er dømt for å ha gitt feile forklaringer i sine asylintervjuer, noe de da ha sonet en dom for og siden fortsatt i sine jobber inntil de blir fratatt oppholdstillatelsen.

Men kone og barn har ikke gjort dette og de blir også straffet for noe som asylsøkeren får straff nr. 2 for når han blir utvist i etterkant av at han har sonet sin straff. Det er jo også slik at en regel i straffeloven sier at man ikke kan få straff for noe man har sonet for, men dette omgår man ved å si at Straff nr. 2 ikke er annet enn et vedtak i forvaltningen. Og at konsevensen for Straff nr. 2 blir like stor for uskyldige parter (kone og barn) legger ikke UDI noe vekt på.

Men de fleste faller ikke inn under en innskjerpet praksis av en  eller annen ”regel” regjeringen har gitt nye forskrifter til UDI på. Praksis av loven er forandret og dermed får den slike konsekvenser. Mange av de som  kom ti år tidligere med samme saker; vil ha fått oppholdstillatelse; eller de ville ha fått en mulighet til ny behandling av søknaden .

”Sterke menneskelige hensyn” og ”særlig tilknytning til riket”- er i mange tilfeller de begrepene som har fått nytt innhold i fortolkningen hos UDI og UNE. DVS. de er tømt for innhold!Det finnes ikke lenger slike forhold som tilsvarer at disse begrepene skal legges til grunn.

At barna blir uten sin mor eller far, at ektefelle mister sin gravide kone slik det også står om i dagens Dagblad- er ikke lenger viktig for regjeringen.

Dette til tross for at det for ca ti år siden ble vedtatt at Barnekonvensjonen skulle gjelde som norsk lov.

For ti år siden kunne selv en far med bare rettigheter til samvær med sitt barn; få opphold etter disse paragrafene. NÅ kan ikke en far, som lever i ekteskap , er familieforsørger og har mange barn som har opphold i Norge; bli tolket dithen at han får opphold etter de samme  reglene.

Og samfunnsøkonomisk---?

Men samfunnsøkonomi er vel kanskje ikke noe som regjeringen bryr seg så mye om?

Hvor mye penger kastes bort på advokatutgifter-rettsutgifter til å behandle og vinne og anke og videre anke?

Dette er våre penger som skattebetalere  som kastes bort fordi regjeringen har fått det for seg at disse reglene ikke skal brukes slik som før.

Og  samtidig må næringsministeren skaffe nye arbeidstakere i utlandet!

HELE ASYLPROSESSEN STINKER!

Hvorfor kan vi ikke ha to tanker i hodet på en gang?

Kvinner kan jo vanligvis det- men er det for mange menn som styrer dette landet??

Jeg tenker at vi kunne ha en helt ny ordning i forhold til asylsøkere. En ordning som passer med dagens samfunn. Innvandringsstoppen  for vanlige arbeidsinnvandrere ble innført i en situasjon hvor vi hadde for mange arbeidsledige i Norge.

Det er ikke situasjonen i dag.

Mennesker som kommer hit og som er i arbeidsdyktig alder og helse- burde med en gang få skifte kø og jobbe. De trenger kun en liten innføring i norsk og norsk kultur og lovverk; og så burde de få stå i jobbkø og klare seg selv så snart de har fått jobb--- slik vi jo gjør med de arbeiderne vi HENTER fra utlandet.Eller de kan få kvalifiseringstiltak  for de arbeidsplassene som trenger arbeidere ,der hvor det er nødvendig.

Ingen asylsøker som kommer hit kommer for å bo på mottak , være passiv og motta offentlig støtte. De kommer fordi de vil ha en ny mulighet i livet, leve trygt og bygge livet sitt.

De nordmenn som har vært i møte med ”hjelpe-byråkratiet”; vet at dette ofte er en ydmykende og lite ønskverdig opplevelse , som man fortest mulig prøver å legge bak seg.

Asylsøkere som søker asyl, må vrenge sine innsider ut til et politi som ofte kun er opptatt av å finne huller i forklaringen og har lite opplæring til å forstå mennesker i krise og hva det gjør med måten man forklarer seg på. I tillegg til kulturelle barriærer som også skaper mye rom for misforståelser.

Hvorfor finnes det kun en kø som kan gi dem  mulighet til et nytt liv under trygge forhold?

Vi har vedtatt en regel om at alle som kommer hit som arbeidsinnvandrere  må søke fra sine hjemland.—Dette er noe vi har vedtatt  og som derfor er mulig å endre. Eller lage regler for å gjøre unntak fra. Det samme gjelder familiegjenforening. De kan i dag ikke få  lov å søke fra Norge, men dette er også opp til vår demokratiske vilje å endre.

Ser vi at en lov har utilsiktede følger som fører til lidelse for medmennesker så er det vår PLIKT å endre dem om vi vil kalles et humant samfunn.Loven skal være til for mennesker/samfunnet og ikke motsatt!

Det er MOLBO-tankegang å kaste ut en familieforsørger og på- føre en familie psykiske traumer; samtidig som det offentlige blir påført store økonomiske byrder for familien.

Vanlige borgere i Norge vil ikke forstå en slik handling. Derfor er det støttegrupper som  oppstår og arbeidsgivere som engasjerer seg.

Det er like mye MOLBO-tankegang å sende gode arbeidere  som snakker norsk språk ut av landet samtidig som man må ut å hente inn andre som man må lære opp.

Det finnes asylsøkere som ikke kan arbeide, men som allikevel har behov for bekyttelse og et menneskeverdig liv.Det kan være gamle, syke eller uføre. Disse bør man da heller bruke penger på til å gi raske svar og gode boforhold og stille behandlingsplasser tilstede; slik at de også kan få verdige liv.

Vi ville kunne legge ned store deler av byråkratiet, eller i alle fall omprioritere arbeidet. Arbeidstillatelser og familiegjenforeninger kunne utstedes lokalt og dermed gjøre saksbehandlingen mye raskere og mulighet for søkere å møte sin egen saksbehandler mye større.

Hele dagens innvandrings- regler og  asylprosess er uverdig i et av verdens rikeste land.

Vi har fjernet oss helt fra solidaritet med de fattige og respekt for menneskeverdet.

Det eneste som gjelder; er byråkratiske regler som regjeringen synes er helt fortreffelige ,selv om det fører til fattigdom for mange splittede familier , psykiske sykdommer for mange asylsøkere som sitter og råtner i asylmottak i åresvis uten avgjørelse, barn som MÅ vokse opp med bare en forelder, uendelig mye sorg og forvilelse og frustrasjoner. Og til økte behov for innvandring i jobbmarkedet, svart arbeid og usosiale forhold.

Enorme offentlige utgifter, og enorme kostnader for den enkelte som utsettes for dette overgrepet fra det norske byråkratiet.

Det er kun en ting som kan stoppe dette: At de folkevalgte på Stortinget og de politikere vi har valgt til å lede dette landet; lytter til de fortvilte og til dels sinte rop som kommer fra folkedypet- VI VIL IKKE VÆRE MEDANSVARLIGE I DENNE FORKASTELIGE SAMFUNNSØKONOMIEN LENGER! Vi vil at menneskeverdet skal respekteres, at familien skal respekteres, at barnet rett til to foreldre skal respekteres, at barns rettigheter etter barnekonvensjonen skal respekteres,at flyktningers rett til beskyttelse mot frykt og mulighet til et nytt liv,skal respekteres; at ARBEIDSLINJA skal være det som gjør at mennesker som er kommet hit for å få et bedre liv skal kunne få det gjennom å arbeide for seg selv og sin familie.

Byråkratiske regler er ikke verneverdige, med mindre de fører til dette!

Bjørg Irene Karlsen

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt