Ståle Halsne

50

Hvordan følge Jesus?

Hva betyr det å følge Jesus? Hvilke endringer i livet mitt må skje, og skal skje som følge av at jeg følger Jesus. Hva må jeg gjøre for å bli forandret eller helliggjort?

Publisert: 31. okt 2011

Det er i det siste postet flere innlegg her på VD om temaet kristen livsstil og hvilke konsekvenser det skal få å følge Jesus. Sist ute er Sunniva Gylver med innlegget Kristen Livsstil?  Andre innlegg er Den lammende nåden av Torleiv Haus og Billig nåde – tom religion av Tor Erling Fagermoen. Tore Holte skrev innlegget Bekjenn din synd – Våg å være naken. Alle er meget gode innlegg som utfordrer meg.

Jeg kunne selvsagt kommentert på et av disse innleggene, men velger i stedet å skrive et innlegg selv, rett og slett fordi jeg er redd en kommentar vil ”drukne” her inne. Samtidig har jeg muligens en litt annen tilnærming enn det de andre skribentene har valgt.

Hva betyr det å følge Jesus? Hvilke endringer i livet mitt må skje, og skal skje som følge av at jeg følger Jesus. Hvordan skal jeg forandres?

Jeg er redd vi starter i feil ende. Fokuset er i alle fall feil slik jeg ser det. Rekkefølgen er nemlig helt avgjørende.

Frelse først
For det starter med at jeg ikke ser noen muligheter i meg selv. Med det mener jeg at jeg ikke kan se at det i meg selv er noe som kan føre meg til Himmelen. Det finnes ingenting hos meg som gjør meg skikket til å kunne kalle meg kristen. Jeg har ingenting å tilby Jesus. Alt er bare svart og elendig. Det er den Hellige Ånd som er kommet inn, og viser meg mitt sanne jeg. Den viser meg klart og tydelig at jeg er en synder. Så prøver jeg å skjerpe meg. Unnlater visse ting. Forsøker å bli ”bedre”. Men så mislykkes jeg, snubler og faller. Nytt nederlag. Prøver igjen, reiser meg og går videre. Men snubler og faller igjen. Nederlag følger nederlag og motløsheten er til å ta og føle på. ”Nei, jeg blir aldri noen god kristen.”

Men det er da Jesus får komme med sin nåde. Uforskyldt. Det er ikke fortjent som følge av mine forsøk. Nei, på tross av mine forsøk så kommer Jesus og gir meg nåde for alt. Jeg kan bare ramse opp alle mine feil, mangler og synder, og Jesus gir nåde for alt. Jeg er 100 % frelst. For enten er man 100 % frelst eller så er det 0. Ikke noe imellom.


Hva skjer så?
Er det nå jeg skal se en forandring i livet mitt? Er det nå jeg skal følge Jesus og bli et lys i verden?

Vel, for min egen del kan jeg si at syndene er like mange. Tankene er like vonde. Hvorfor det? Jeg skulle jo forandres?

Hva er det da egentlig som er sannheten?

Det gamle jeg kan ikke forandres. Ha det klart. Det gamle jeg som elsker synden, med vonde tanker og som snakker vondt om min neste er akkurat det samme. Så lenge jeg lever her på jorden vil det være det samme og jeg kan ikke bli kvitt det. Derimot har jeg fått et nytt liv inn i meg da jeg tok imot Jesus. Det nye livet hater synden og alt det vonde. Det står imot det gamle jeg. Jeg har i meg en åndskamp. Forandringen som jeg da venter på og som jeg ønsker, har kun med kampen mellom disse to å gjøre. I Bibelen snakker vi om helliggjørelse.


Hvem vinner?
Det er her jeg tror vi kan gå i en grøft, eller ha feil fokus. Om jeg ønsker å forandre meg selv, og forsøker å forandre meg så er det det gamle jeg jeg bearbeider. Det er umulig. Jeg kan ikke bli kvitt synden i meg. Det gamle jeg elsker synden. Nå vet jeg at jeg selvfølgelig kan forandre min personlighet, og gjennom tanker og disiplin forandres til det bedre. Men i bunnen ligger synden. Den blir jeg ikke kvitt.

Fokuset må være på Jesus. Helliggjørelsen er uløselig knyttet til Jesus. Lever vi nær Jesus så styrker vi det nye livet i oss, og det gamle dødes. Det er egentlig enkel ernæringslære. Den som får mat lever. Den som sultes svekkes.

Det vanskelige kan derimot være å vite hvordan vi lever nær Jesus? Men gjør vi det også vanskeligere enn det egentlig er? Her er noen tips fra Øyvind Andersen;

  • Les i Bibelen. Der finner du Jesus og hva han sier til deg. Ta til deg næring i form av Guds ord.
  • Be daglig. Snakk med Jesus.
  • Bekjenn din synd daglig. Rams opp og bekjenn dine synder hver dag. Si synden ved navn.

Gjør vi dette vil det nye livet i oss vokse og det gamle livet vil svekkes. Likevel vil vi synde. Men synden hersker ikke på samme måte i livet vårt, for det nye livet har styrke til å kjempe. Forandring vil komme, men fullkomne blir vi ikke før vi har forlatt denne verden.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Gunnar Lund

0 innlegg  6279 kommentarer

Synder eller rettferdig?

Publisert over 9 år siden
Ståle Halsne. Gå til den siterte teksten.

Det vanskelige kan derimot være å vite hvordan vi lever nær Jesus? Men gjør vi det også vanskeligere enn det egentlig er? Her er noen tips fra Øyvind Andersen;

Les i Bibelen. Der finner du Jesus og hva han sier til deg. Ta til deg næring i form av Guds ord. Be daglig. Snakk med Jesus. Bekjenn din synd daglig. Rams opp og bekjenn dine synder hver dag. Si synden ved navn.

Gjør vi dette vil det nye livet i oss vokse og det gamle livet vil svekkes. Likevel vil vi synde. Men synden hersker ikke på samme måte i livet vårt, for det nye livet har styrke til å kjempe. Forandring vil komme, men fullkomne blir vi ikke før vi har forlatt denne verden.

Synes det høres merkelig ut at troende skal bekjenne sine synder hver dag. Er vi en synder eller en rettferdig? Det var Luther som lærte at til tross for at vi var blitt frelst, måtte vi likevel synde i tanker, ord og gjerninger dagen lang, gjennom hele vårt liv. Dette er feil, fordi bibelen sier noe annet.

Vi døde med Kristus på korset og ble begravd sammen med Ham. Vi er ikke lenger syndere, men nye skapninger og rettferdige frem for Gud i Jesus Kristus. Vi lever ikke lenger selv, men Kristus lever i og gjennom oss ved Den Hellige Ånd.

Så jeg vil faktisk påstå at normalen for kristne er ikke å synde. Kristne som driver å synder hver dag burde lese hva bibelen sier om dette emnet.

Kommentar #2

Kjell G. Kristensen

140 innlegg  13843 kommentarer

Og bli løftet opp

Publisert over 9 år siden
Ståle Halsne. Gå til den siterte teksten.

Hva betyr det å følge Jesus? Hvilke endringer i livet mitt må skje, og skal skje som følge av at jeg følger Jesus. Hva må jeg gjøre for å bli forandret eller helliggjort?

Å følge Jesus betyr at vi må vente til den tiden han kommer for å dra oss opp! Joh.8.28: Da sa Jesus til dem: «Når dere har løftet Menneskesønnen opp, skal dere forstå at Jeg er, og at jeg ikke gjør noe av meg selv, men sier det som Far har lært meg.

Joh.12.32:Og når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg.» 33 Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle lide.

Dette er i hovedsak og følge Jesus og få løftet ham opp når han kommer - det skjer etter at den lovløse har vist seg 2.Tess.2.8 Da skal den lovløse åpenbare seg, han som Herren Jesus skal utrydde med pusten fra sin munn og tilintetgjøre den dagen han kommer i herlighet.

Han trenger hjelp til dette arbeidet, derfor løfter vi ham ved å hjelpe ham i dette arbeidet med å besire den lovløse den dagen han kommer – men – frafallet kommer først!

Dette er beskrevet om Ånden og ”det levende vann” (folk som er oppreist fra døden) og herliggjørelsen i Joh.7.38:

Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann.»39 Dette sa han om Ånden de som trodde på ham, skulle få. Ånden var ennå ikke kommet, for Jesus var ennå ikke blitt herliggjort.

 l

Kommentar #3

Svein Berntsen

275 innlegg  869 kommentarer

Givende og avklarende!

Publisert over 9 år siden
Takk Ståle for dette innlegget. Det setter også slik jeg oppfatter det årsaken foran virkningen.
Kommentar #4

Ståle Halsne

50 innlegg  1177 kommentarer

Det er viktig å bekjenne sin synd

Publisert over 9 år siden
Gunnar Lund. Gå til den siterte teksten.

Så jeg vil faktisk påstå at normalen for kristne er ikke å synde. Kristne som driver å synder hver dag burde lese hva bibelen sier om dette emnet

Her er jeg litt i tvil om hva du mener Lund?

Det nye livet i meg (som jeg fikk da jeg tok imot Jesus) hater synden. Likevel klarer jeg ikke la være å falle i synd. Det gamle mennesket i meg er fortsatt virksomt. Det elsker synden. Bagatelliserer synden og bortforklarer den.

Jeg vil aldri kunne la være å synde så lenge jeg lever her på jord. Det er umulig. Som Paulus sier det i Rom. 7. 19; Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. Men det kan være du mener at det normale ville være at vi ikke gjør det. At vi hater det og forsøker å unngå det. Og det er jo sant.

Når jeg sier at det er viktig å hver dag (om ikke hver dag, så jevnlig) bekjenne sin synd for Gud, så er det viktig fordi det gjør noe med vårt sinnelag overfor Gud. Vi bøyer oss for Gud og bekjenner synden. Det motsatte vil være å bortforklare synden, bagatellisere den eller gjemme den unna. Det er ikke bra. Synden må frem i lyset.

Det er livsviktig å være klar over at dette skjer etter at jeg er frelst. Det er altså ikke avgjørende for frelsen. Frelsen kan jeg bare få helt uforskyldt av Guds nåde. Den kan jeg ikke fortjene.

Kommentar #5

Ståle Halsne

50 innlegg  1177 kommentarer

Enig

Publisert over 9 år siden

Svein Berntsen:
Det setter også slik jeg oppfatter det årsaken foran virkningen.

Helt riktig Svein! Det er her jeg mener at vi så lett kan få feil fokus. Helliggjørelse kommer som en følge av at vi lever nær Jesus. Det er ikke noe vi kan skape selv.

Kommentar #6

Rune Staven

402 innlegg  12111 kommentarer

Publisert over 9 år siden

Hei Ståle

 

 

Et fint innlegg som tar for seg den vandring en kristen har i sitt dagelige liv. Fokuset er Jesus. jo mere vi strever jo verre blir det, nesten på grensen til det loviske. Paulus har et godt sitat som passer inn. Det jeg vil, det gjør jeg ikke og det jeg ikke vil, det gjør jeg.

Vi er blitt frelst av nåden, og ikke av loven. styres vi av loven vil vi aldri bi fri fra synden, men lever vi i lodets karft, da lever vi frihet. Men Jeg er fremdeles en synder, for jeg er skrøpelig og ikke fullkommen. enno før basunen lyder. Vi må arbeide¨på vår frelses vei. Den Hellige Ånd pirker i vår sammvitighet slik vi kan gå på Helligjørelsens vei. så korset må i dageligt ta opp på vårvandring.

 

Den onde natur vil det motsatte av hva Guds Ånd vil  oss. så derfor har vi den kampen dageligt. når man mister den kampen så må man stoppe opp og ta en selvransakelse, da har man gjerne ilatt synden å vokse i den onde naturen slik at man kan falle i en åndelig søvn.

 

Jesus beskriver tre tilstander som vi kan havne i. Den ene tilstanden er å bli kald, den andre er å være varm, og den siste er å være lunken. Jesus sier at det er bedre å være kald en lunken. for den lunkne vil Han spy ut av sin munn.  så det er den sannhet som står skrevet. man skal ikke gjemme på noen ting. viktig at budskapet kommer fram i sannhet og i lyset, så hjertet  blir berørt  og oplyst av sannheten, for hvis lyset i dere er mørket hvor mørkt vil det da bli.

Så når man vandre med fokus på Jesus så vandre man i lyset og mørke har lettere for å bli avslørt, på de måten kan vi vandre i blodet og nådens kaft, rene og rettferdige.

 

 

Gud velsigne deg Ståle

 

 

MVH

Rune

 

 

Kommentar #7

Svein Berntsen

275 innlegg  869 kommentarer

Jeg vil stå fast, være saktmodig og god, men plutselig....

Publisert over 9 år siden

Dagens husandakt av Rosenius handler om dette.

"Det jeg gjør, forstår jeg ikke. For det jeg vil, det gjør jeg ikke. Men det jeg hater, det gjør jeg". (Paulus)

Jeg vil stå fast, være saktmodig og god. men plutselig blir jeg fylt av sinne og utålmodighet. Jeg vil holde meg ren og fri fra syndig begjær. Men blir tatt til fange av syndens lov så jeg gjør det jeg hater. Jeg vil være ydmyk overfor alle mennesker, tålmodig i prøvelser, uselvisk og himmelvendt. Men plutselig blir jeg forvandlet fra mitt rette sinn til en tilstand som er en gåte for meg, og som gjør meg redd.

Alt sammen er jo akkurat det apostelen her sier: Jeg blir tatt til fange av syndens lov som er i lemmene mine. Og da er det umulig å vite hvor ille det så kan gå.

Hvis Ånden da seirer til slutt, så er det fordi hjertet gjennom alt er blitt bevart i det hellige sinn som hele tiden reiser seg mot kjødet og strir mot synden. Dette nye sinnet fører deg stadig på ny, gjennom anger og tro, til nådestolen. Der fornyes ditt hellige sinn, og får trøst, trang og kraft til å fortsette å vandre i Ånden.

For det som da skjer, er at hjertet blir mer og mer gudfryktig, lærer mer og mer å kjenne sin svakhet og syndens fryktelige makt. Og drives stadig sterkere til Ordet og bønnen, for å søke hjelp der.

Og det er særdeles viktig å være oppmerksom på hvordan det går med oss nettopp på dette punktet. For hvis det derimot går slik at hjertet ditt mer og mer holder seg borte fra nådestolen, trives i synden og bare unnskylder den. Da vitner dette om at du er "blitt liggende etter", ja, om søvn eller død.

Skjer derimot dette: Synden blir stadig mer gyselig for ånden, og akkurat den synden kjødet mitt aller mest elsker, så jeg etter hvert synes all annen synd bare er småtteri imot denne. Da ser jeg på meg selv som den aller verste synder. Men nåden og Kristus blr samtidig mer og mer uunnværlig for meg.- Da vitner dette om at ånden gjennom all kampen blir mer og mer gudfryktig og helliggjort.

Skulle det så skje igjen at all kamp stilner. At hjertet ditt nå er blitt selvsikkert, er blitt så godt og kristelig det vil være. Da er dette et klart tegn på at du er sovnet, og ganske stille har gitt deg over til fienden.

Når det går slik det skal i dette livet, da er synden ikke død og uvirksom. Da er den alltid plagsom og trykkende. Da overgir jeg meg ikke til dens vilje, men våker og ber og kjemper mot den.

Men da blir ofte striden hard og nøden stor. Dette er helt ukjent for alle dem som er bedratt og sover. I denne striden står alle de som kjemper for kronen, og hvor loven har vekket opp all slags ondt begjær i dem.

Jeg ser en annen lov i lemmene mine. Den ligger i strid med loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov. Rom 7:23.

Utdrag av Husandaktsboka 31.oktober, C.O.Rosenius.

Kommentar #8

Gunnar Lund

0 innlegg  6279 kommentarer

Synd

Publisert over 9 år siden
Ståle Halsne. Gå til den siterte teksten.

Her er jeg litt i tvil om hva du mener Lund?

Det nye livet i meg (som jeg fikk da jeg tok imot Jesus) hater synden. Likevel klarer jeg ikke la være å falle i synd. Det gamle mennesket i meg er fortsatt virksomt. Det elsker synden. Bagatelliserer synden og bortforklarer den.

Jeg vil aldri kunne la være å synde så lenge jeg lever her på jord. Det er umulig. Som Paulus sier det i Rom. 7. 19; Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. Men det kan være du mener at det normale ville være at vi ikke gjør det. At vi hater det og forsøker å unngå det. Og det er jo sant.

Når jeg sier at det er viktig å hver dag (om ikke hver dag, så jevnlig) bekjenne sin synd for Gud, så er det viktig fordi det gjør noe med vårt sinnelag overfor Gud. Vi bøyer oss for Gud og bekjenner synden. Det motsatte vil være å bortforklare synden, bagatellisere den eller gjemme den unna. Det er ikke bra. Synden må frem i lyset.

Det er livsviktig å være klar over at dette skjer etter at jeg er frelst. Det er altså ikke avgjørende for frelsen. Frelsen kan jeg bare få helt uforskyldt av Guds nåde. Den kan jeg ikke fortjene.

Hei Ståle

Får prøve å forklare litt nærmere om hva jeg mener.

Jeg ser du siterer Rom 7,19, men hvis du mener at dette verset sier oss at vi alle synder hele tiden så tror jeg det er feil. Jeg leste litt akkuratt nå om dette verset i studiebibelen. Og her kommer det fram at Paulus ikke beskriver sitt liv i Kristus, men derimot en beskrivelse av et menneske som ikke har lært Guds trosvei å kjenne. Altså en som ikke har opplevd Jesu frigjørelse. En rekke fortolkere mener at Paulus her må sikte til hvilke erfaringer han gjorde før han ble en kristen. Det har blitt hevdet at det ville latterliggjøre hele Paulus sin argumentasjon dersom han nå i skrivende stund måtte innrømme at han var et elendig vrak, en fange av syndens lov. Man har spurt hvilket gagn Paulus har hatt etter sin omvendelse dersom han fremdeles er fange under syndens lov.

Du skriver at "det gamle mennesket i meg er fortsatt i virksomhet", men bibelen sier noe annet, Paulus skriver at "vi er frigjort fra synden" rom 6,18. Så det er vel heller sånn at kristne synder fordi de vil synde, dette er et valg som de selv tar, men vi er frigjort til å gjøre det som er rett.

Løsningen er å gjøre det som Paulus sier: vandre i ånden så skal dere ikke fullføre kjødets lyst.

Jeg mener ikke med dette å si at kristne aldri synder, men jeg mener helt klart at bibelen viser oss at synd ikke er normalt for de frelste, ellers hadde ikke det stått at "vi er frigjort fra synden". Troende som synder ofte er nok heller sånne som er ny på veien, men etterhvert som de modnes så vil de legge av dette og vandre i ånden.

Hvis vi tenker om oss selv at vi er syndere, så vil det prege vår tanke, vår oppførsel og tale. Hvis vi sier vi er både syndere og rettferdige, vil dette prege oss. Sier vi at vi er rettferdige vil dette på sin side prege og dominere våre tanker, ord og liv som troende.

Kommentar #9

Sissel Johansen

58 innlegg  6433 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Gunnar Lund. Gå til den siterte teksten.

Troende som synder ofte er nok heller sånne som er ny på veien, men etterhvert som de modnes så vil de legge av dette og vandre i ånden.

Da er det jammen underlig at de som påstås å være mer erfarne på veien, å ha lagt av seg det å synde og vandrer i ånden, veldig ofte sårer andre mennesker, baktaler, kritiserer og dømmer.

Kanskje vandrer de heller i den ånd at de er så feilfrie og gode selv?

Kommentar #10

Rudi Wara

92 innlegg  3720 kommentarer

Salvelsen helper deg til å ikke synde

Publisert over 9 år siden
Ståle Halsne. Gå til den siterte teksten.

Det er her jeg tror vi kan gå i en grøft, eller ha feil fokus. Om jeg ønsker å forandre meg selv, og forsøker å forandre meg så er det det gamle jeg jeg bearbeider. Det er umulig. Jeg kan ikke bli kvitt synden i meg. Det gamle jeg elsker synden. Nå vet jeg at jeg selvfølgelig kan forandre min personlighet, og gjennom tanker og disiplin forandres til det bedre. Men i bunnen ligger synden. Den blir jeg ikke kvitt.

Fokuset må være på Jesus. Helliggjørelsen er uløselig knyttet til Jesus.

Det var et godt innlegg. Fordi det er en ting du skal beskytte for alt det s om er i verden - det er hjerte - det er her livet springer utefra.

Det er helt riktig som du påpeker - det er ikke du som skal forandre deg - det er Herren som skal forandre deg fra innsiden og ut. Den beste og eneste måte for at dette skal kunne skje er å være i Hans nærvær hver dag. Lese ordet.

Det de fleste Kirkene i dag har gått glipp av er DHÅ's tilstedeværende - Herrens nærvær i møte. Riktignok så føler mange en kraft og noe i møte - men de lar ikke denne kraften få virke i seg.

Dessverre har tradisjoner og ritualer stengt DHÅ i et skap. Når DHÅ får lede møte - da vil også salvelsen falle. Djevelen har steng klart å stenge ute salvelsen/kraften på møtene. Det er dette nærværet som brenner ut angst. smerte og andre ting i hjerte - slik at du blir gjenopprettet. Det er den samme kraften som får deg til å bli fylt på Morgenen slik at du kan leve uten synd gjennom dagen.

Det er dette som er frarøvet de troende. Det er gleden i Kristus som er blitt borte. Når koppen i deg flyter over - da kommer det ut glede, latter etc.Herrenssalvelseflyter i deg.

 

Kommentar #11

Rune Staven

402 innlegg  12111 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Gunnar Lund. Gå til den siterte teksten.

Hvis vi tenker om oss selv at vi er syndere, så vil det prege vår tanke, vår

Hei Gunnar

 

 

Du vet tolleren som sier vær meg synder nådig. Han gikk rettferdig derifra. Det å ransake seg selv er veldig viktig. for vårt hjerte ikke skal sovne åndeligt. lett å falle i søvn. Vi er syndere helt fram til basunen lyder. men vi lever ikke i synd. for blodet har satt oss fri.hvis vi tar op korset hver dag så slipper vi å tenke på synden. da lever vi vårt liv i ånden. så fokus på Jesus er vår vei i Helligjørelsen.

 

 

mvh

rune

Kommentar #12

Rune Staven

402 innlegg  12111 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Rudi Wara. Gå til den siterte teksten.

Det er den samme kraften som får deg til å bli fylt på Morgenen slik at du kan leve uten synd gjennom dagen.

Hei Rudi

 

 

Tok du med tankene også i denne settningen. for jesus sier om du ser på en kvinne med bægjær har du allerede bgått ekteskaps brudd. bare en tanke på å ha feilfrie dager.

 

 

mvh

Rune

Kommentar #13

Rune Staven

402 innlegg  12111 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Gunnar Lund. Gå til den siterte teksten.

Troende som synder ofte er nok heller sånne som er ny på veien, men etterhvert som de modnes så vil de legge av dette og vandre i ånden

Hei Gunnar

 

 

Det handler ikke om man er ny eller gammel i sin kristne vandring.for nåden er der, og Gud er større en våre hjerter. men man modnes. når man snubler er det blodet som taler vår sak, men lever man i synd , i bunden synd, så er det noe annet. da har man ikke samfunn med gud. man glemmer fokuset på synd når man lever nær kilden. det har du rette i.

 

 

 

mvh

rune

Kommentar #14

Gunnar Lund

0 innlegg  6279 kommentarer

Ånden eller kjødet

Publisert over 9 år siden
Sissel Johansen. Gå til den siterte teksten.

Da er det jammen underlig at de som påstås å være mer erfarne på veien, å ha lagt av seg det å synde og vandrer i ånden, veldig ofte sårer andre mennesker, baktaler, kritiserer og dømmer.

Kanskje vandrer de heller i den ånd at de er så feilfrie og gode selv?

hehehe, en merkelig uttalelse, personer som sårer andre, baktaler, kritiserer og dømmer, vandrer selvfølgelig ikke i ånden, men det er heller sånn som Paulus kaller for småbarn i Kristus, kjødelige og umodne.

 

 

Kommentar #15

Sissel Johansen

58 innlegg  6433 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Gunnar Lund. Gå til den siterte teksten.

personer som sårer andre, baktaler, kritiserer og dømmer, vandrer selvfølgelig ikke i ånden, men det er heller sånn som Paulus kaller for småbarn i Kristus, kjødelige og umodne.

Ja, man kan bortforklare og forsvare det aller meste med et bibelord.

Kommentar #16

Gunnar Lund

0 innlegg  6279 kommentarer

Romerbrevet 6

Publisert over 9 år siden
Sissel Johansen. Gå til den siterte teksten.

Ja, man kan bortforklare og forsvare det aller meste med et bibelord.

Det er ikke noe bortforklaring, ta heller å les romerbrevet kap 6, å tell hvor mange ganger Paulus sier at vi er fri fra synden.

Kommentar #17

Kjell G. Kristensen

140 innlegg  13843 kommentarer

Romerbrevet 6

Publisert over 9 år siden
Gunnar Lund. Gå til den siterte teksten.

ta heller å les romerbrevet kap 6, å tell hvor mange ganger Paulus sier at vi er fri fra synden.

Å ja? Rom. 6.7 begynner slik: For den som er død er befridd fra synden. -  Hva betyr det ? Er alle halvtullinger som sier de er frelst døde? 1,Kor.15.56 sier at dødens brodd er synden. Altså finnes der ingen frelse i dette liv. Alle dør merkelig nok. For å komme inn i Guds rike (selve frelsen) beror på at det forgjengelige (dødelige) blir omdannet til uforgjengelighet (udødelighet) men det skjer ikke automatisk når vi dør, men ved den siste basun, for basunen lyder når frelsen kommer og de døde står opp og forvandles. (1.Kor.15.49-55)

Kommentar #18

Rudi Wara

92 innlegg  3720 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Rune Staven. Gå til den siterte teksten.

Tok du med tankene også i denne settningen. for jesus sier om du ser på en kvinne med bægjær har du allerede bgått ekteskaps brudd. bare en tanke på å ha feilfrie dager.

Det er her mange trår feil.

Hva vil det si å begjære. Den onde operer i tankene og det er mange som tror at tanken som kommer opp i sitt sin er fra seg selv. 

Det Jesus sier her er at alt starter med en tanke. Det er når du sterter å meditere og lever ut tanken du begår synd. Ikke at tanken kommer opp i ditt sin. Det er derfor bibelen sier ta enhver tanke til fange. Det kan du bare gjøre når du kjenner ordet godt - Bibelen sier forny ditt sinn med ordet hver dag - mediter på ordet i bibelen dag og natt - nettopp fordi en skal klare å ta tilfange tankene med ordet. Ordet hat kraft og når du taler det ut da taler du imot det som kommer opp.

Et eksempel på hvordan det funger. Når jeg sier det: der er en RØD bil. Da kommer det en tanke opp i ditt sinn om en rød bil som du har et bilde av. Og jo mere du mediter, grunner på denne røde bilen, jo flere tanker kommer opp rundt dette.

Så når det kommer opp tanker om en pen dame i ditt sinn - så er det opp til deg å styre bort de videre tankene rundt dette. Fordi du grunner på ordet og DHÅ hjelper deg til å generere tanker fra bibelen som arrestere disse tankene.

Når du da VELGER å lytte til tankene som gjelder bibelen - vel da er du lydig. DHÅ tvinger deg ikke til å lytte ti Hans tanker – det er din frie vilje som avgjør hva du vil gjøre.

Så det er ikke galt å få opp tanker opp det som er synd – det sørge den onde for. Det er galt å begynne å meditere og grunne på de tankene. Fordi de fører deg til fall. Alt starter med en tanke – og mediter du på denne tanken så får den grobunn i ditt sinn.

 

Kommentar #19

Ståle Halsne

50 innlegg  1177 kommentarer

Jeg er en synder

Publisert over 9 år siden

Jeg vet at jeg synder, hver dag. Ikke før er øynene slått opp om morgenen så kommer første syndige tanke. Jeg er gjennomsyret av synd. Og har jeg èn eneste god tanke i hodet så har den sitt utspring i et egoistisk motiv, og ikke i at jeg elsker Gud over alle ting og min neste som meg selv. Tenk, jeg er ikke engang i stand til å tenke èn eneste god tanke.

Jeg har forsøkt å bli "bedre". Lagt meg i selen for å få til et liv som i det minste kan ligne på et kristent liv. Farisèerisk tanke, jeg vet. Men ta det med ro. Det har endt med at jeg går i bakken med et brak. Hver eneste gang. Den onde vet nemlig veldig godt om hva som er mine svakheter. Og setter angrepet inn akkurat der. Og jeg faller.

Jeg kan ikke endre det gamle mennesket i meg. Det nytter ikke å sette kreftene inn på å gjøre noe som er komplett umulig.

Men sett det gamle mennesket akkurat der det ikke ønsker å være; i lyset. Poenget med å bekjenne syndene ved navn er akkurat det at det kommer frem i lyset. Syndene blir ikke bagatellisert, bortforklart eller skjult, men lagt frem i lyset. Da krymper det gamle mennesket. Og det nye vokser frem.

Kommentar #20

Rune Staven

402 innlegg  12111 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Rudi Wara. Gå til den siterte teksten.

Når du da VELGER å lytte til tankene som gjelder bibelen - vel da er du lydig. DHÅ tvinger deg ikke til å lytte ti Hans tanker – det er din frie vilje som avgjør hva du vil gjøre.

Hei Rudi

 

Ser at du er bestemt og bevist i dine handlinger. vær våken Gud velsigne deg.

 

I ugangspunktet så er det riktig det du sier. Man kan ikke hindre en kråke å fly over hodet, men man kan hindre kråken og slå leir. Den onde natur i oss ønsker det gamle oss tilbake. for vi er svake sjeler. men sterke i Guds Ånd. Hvordan angripe og binde tankene som angriper  oss konstant ? Det dukker opp lagrede tanker og tanker som påvirker oss i nuet.om det er misunelse sinne, sjalusi, noen stygge ord i det indre, bægjer,tenke stygt om andre ja hva som helst kan dukke opp i sinnet i løpet av en dag. så er spørsmålet hvordan få en bedre tilværelse. for satan vet våre svake punkter, han er ingen kaste ball. til og med erke engel micael, hadde respekt for han når de lå i strid om kroppen til moses. så Guds fulle rustning er det våpenet som vi skal bruke lovsang og bønn og Guds ord. Det er med å fylle vårt hjerte med det gode fra Herren. så være bevist og ikke sovne når tankene får grepet ditt sinn slik at det får modne og bære synd i seg. men la tanken fly videre , eller binde tanken i Jesu navn. men noe sniker seg inn, men bare ikke det limer seg fast i vårt sinn slik at hjerte blir rammet.

 

 

 

mvh

Rune 

Kommentar #21

Rune Staven

402 innlegg  12111 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Ståle Halsne. Gå til den siterte teksten.

Jeg vet at jeg synder, hver dag. Ikke før er øynene slått opp om morgenen så kommer første syndige tanke. Jeg er gjennomsyret av synd. Og har jeg èn eneste god tanke i hodet så har den sitt utspring i et egoistisk motiv, og ikke i at jeg elsker Gud over alle ting og min neste som meg selv. Tenk, jeg er ikke engang i stand til å tenke èn eneste god tanke.

Jeg har forsøkt å bli "bedre". Lagt meg i selen for å få til et liv som i det minste kan ligne på et kristent liv. Farisèerisk tanke, jeg vet. Men ta det med ro. Det har endt med at jeg går i bakken med et brak. Hver eneste gang. Den onde vet nemlig veldig godt om hva som er mine svakheter. Og setter angrepet inn akkurat der. Og jeg faller.

Jeg kan ikke endre det gamle mennesket i meg. Det nytter ikke å sette kreftene inn på å gjøre noe som er komplett umulig.

Men sett det gamle mennesket akkurat der det ikke ønsker å være; i lyset. Poenget med å bekjenne syndene ved navn er akkurat det at det kommer frem i lyset. Syndene blir ikke bagatellisert, bortforklart eller skjult, men lagt frem i lyset. Da krymper det gamle mennesket. Og det nye vokser frem.

Hei Ståle

 

 

Erkjennelsen er viktig, og legge fram sit hjerte for Faderen , for ingen tinge er skjult for Ham. Når Adam og Eva syndet, så skjulte de seg med blader. De viste at de hadde gjort noe galt. slik er det med oss også , når vi vet at vi har gjort noe galt kan vi gjemme oss av og til. Gud leter ikke etter feil hos oss. men han vet at vi er svake, Han vil bare vi skal beskjenne dette og la blodet få rensket oss slik at vi kan ha samfunn med Han. Gud er større enn våre hjerter, om vi dømmer vårt hjerte, så ser Gud lengere en det vi gjør. Det er en dagelig kamp som pågår i det indre mellom godt og vondt. på veien er det uansett viktig å mate sjelen og hjerte med brødet og det levende vann som Herren gir, jo mer man inntar av føde av dette jo sterkere blir man i sitt hjerte og i sin sjel. DetTE er den daglige vandringen som en normal kristen har, Har man ingen kamp, bør man ransake seg selv, da er det fare på ferde sier i vertfall jeg. så Jeg takker for din åpenhet Ståle, og din frimodighet, og Du er ikke alene med dette, Vi er ett i Jesus legeme. vi trenger verandre til å støtte opp verandre i kjærlighet og tro.  vi Har en evighet og vinne , ikke bare halve kongeriket.

 

 

GUD VELSIGNE DEG OG DINE

 

 

MVH

rune

Kommentar #22

Mons Henrik Slagsvold

160 innlegg  2436 kommentarer

Selve kjernespørsmålet.

Publisert over 9 år siden

Er man genuint interessert i et svar på dette skal man lese: N.G. Van Doornik: Frans av Assisi. En profet for vår tid. (St Olav Forlag 1955) 0g/eller  Wilhelm av Thierrys lille biografi  om sin venn Hl. Berhard av Clairvaux. Den er bl.a. å finne i serien «Levande Tankar»: «Bernhard av Clairvaux.» I urval och översättning av fil. dr. E. Nylen. Bokforlaget Forum, Stockholm 1941. Den finnes på diverse antikvariater.

Dette er to menn som levde på den tiden kristen spiritualitet nådde sitt høydepunkt i Vesten. De kjente, levde og erfarte svaret på ditt spørsmål. Fremtredende teologer har sagt at Hl. Frans av Assisi antagelig er den som mest fullkomment har levd i Kristi etterfølgelse. Lykke til! 

Kommentar #23

Gunnar Opheim

142 innlegg  6550 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Ståle Halsne. Gå til den siterte teksten.
Les i Bibelen. Der finner du Jesus og hva han sier til deg. Ta til deg næring i form av Guds ord. Be daglig. Snakk med Jesus. Bekjenn din synd daglig. Rams opp og bekjenn dine synder hver dag. Si synden ved navn.

Gjør vi dette vil det nye livet i oss vokse og det gamle livet vil svekkes. Likevel vil vi synde. Men synden hersker ikke på samme måte i livet vårt, for det nye livet har styrke til å kjempe. Forandring vil komme, men fullkomne blir vi ikke før vi har forlatt denne verden.

Hei.

Jeg vil først takke Gunnar Lund for å bemerke Freslens intensjon. Så Ståle har du der tre punkter og de tre punkter finer du i Tempelet. Guds Ånd opplyser deg via Hans ord og våre bønner som stiger opp til Ham. Guds Ånd er representert billedlig i Tempelet som Lysestaken med brennende olje 24/7 Guds ord opplyses da av dette lys 24/7 og våre bønner stiger opp til Herren fra røkofferalteret i Tempelet, inn til nådestolen i det Aller Helligste. Dette sted er i himmelen i dag. 

Gjør vi det vil Hans kraft vende oss om fordi Han lærer oss opp så vi får det i vært hjerte og sinn. Vi slutter å synde etterhvert som Han lærer oss men det betinger at vi lar Ham rense oss daglig 24/7. Vi ber og vandrer i Jesu navn men en dag er ikke Jesus vår mellommann lengre, det slutter Han med før Han kommer å henter sine, da må vi tåle å se Ham selv ved nådestolen i det Aller Helligste uten at Jesus er der. Med andre ord må frelsen ha endret/ gjenopprettet oss slik at Faderen ser Jesus i oss før Han kommer. Alle de som vandrer på Hans vei, uten snarveier vil få tildelt herligheteslegemet men de som ikke tror veien kan frelse oss fra synd kan ikke få dette legeme.

Om vi erkjenner våre synder for Ham kan Han endre vårt hjerte og sinn, gi oss en ny ånd så vi ikke synder mere, det er vår daglige vei. Enten så tror man dette eller så tror man det ikke. Den ene veien er fra synd mens den andre er i synd. Den ene veien er rettferdig mens den andre er urettferdig. Den ene veien fører til nestekjærlighet/ lovlydighet her og nå mens den andre fører aldri til nestekjærlighet/ lovlydighet. Den ene veien løfter Kristus opp i ens liv mens den andre løfter seg selv opp foran Kristus.

Omvendelsen er nå og vender vi om fra vårt gamle nå er vi på en rettferdig vei som er Guds bud lydig av naturen. Om vi tråkker vi feil på denne vei har vi Mellommannen og Han gir ved sitt blod gjenopprettelse om vi tar denne sak opp med Ham når Guds Ånd har opplyst oss om hva vi har gjort imot Guddomelig natur som universet er skapt i. Det betinger da at vi søker Ham reeellt i vårt daglige liv, så Han kan opplyse oss men det hjelper da ingenting om vi ikke vil vende om fra Mammon til Gud! Begge deler får vi ikke.

Forandringen er nå og nåden og frelsen er nå, ikke senere, vår lønn og herlighetslegeme får vi senere. 

Leif Gunnar

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere