Verdidebatt

Kristen livsstil?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det går en debatt om lydighet, etterfølgelse, disippelskap i dette forum.

Som i de fleste betydningsfulle spørsmål i troen og livet, trenger vi å utfordres på ulike ting i møte med dette. Selvinnsikten, Ånden og ærlige venner og veiledere kan hjelpe oss å se hvor vi selv står.

Det finnes mange mennesker som er vokst opp med eller på andre måter har med seg en forkynnelse som er full av ting man skal eller ikke skal tenke si og gjøre for å være bra nok kristen. Jeg har møtt mange fromme mennesker som sliter med frykt for at de ikke er kristne nok. Det er ofte mennesker som ber, går i kirken, deler av sin tid og sine penger med andre, men som likevel har en grunnleggende uro i seg: Det holder kanskje ikke? Jeg er jo ikke bra nok? (Og alle de andre som ser ut til å gi blaffen må utfordres mer).

Så møter jeg også mange kristne som er veldig opptatt av at det ikke finnes noen "kristen livsstil", noen ting vi må eller ikke må, fordi "til frihet har Kristus frigjort oss". Å henge seg opp i regler og bud kan fort gjøre oss til selvgode hyklere og moralister som formidler en utvendig, ubibelsk og nådeløs kristendom.

Det er livsviktig å holde fast på nåden. At vi er skapt og elsket av Gud, at vi ikke kan gjøre noe for at Gud skal elske oss mer eller mindre, at vi blir frelst av nåde, og at den trenger vi alle. At det ikke er våre livsstilsgrep som gjør oss til kristne.

Samtidig synes jeg det er tankevekkende når jeg på konfirmantleir opplever det utrolig vanskelig å få både ungdommer og ledere som skal være med meg å preke, til å være konkrete på hva det betyr for dem å følge Jesus. De var redde for å bli oppfattet moralistiske, skrytende eller regelstyrt, eller syntes det var vanskelig å sette ord på noen faktiske konsekvenser av troen i hverdagen.

Men hvordan kan vi forkynne en rettferdig Gud i en urettferdig verden, uten at det får noen konsekvenser i ord og handling? Hvordan kan vi bekjenne en Gud som har skapt og elsker alle like mye, som sier at vi skal selge det vi eier og gi alt til de fattige, ta godt i mot de fremmede, gå den annen mil, ta vårt kors opp, tilgi uendelig antall ganger, dyrke og passe på verdenshagen, gjøre som den barmhjertige samaritan - uten å tenke at det må gi seg utslag i våre valg og prioriteringer; åndelig, økonomisk, sosialt, politisk, jobbmessig osv? Korsvei-bevegelsen har fire veivisere: Søke Jesus Kristus, bygge fellesskap, leve enklere, fremme rettferdighet - det er gode knagger for meg.

Kristen livsstil i form av gode gjerninger og samfunnsengasjement frelser oss ikke. Vi skal ikke gjøre noe som helst av dette for at Gud skal elske oss mer eller gi oss himmelsk lørdagsgodt. Gud elsker oss allerede. Og hvis vi ikke har klart å ta det helt inn, men bare prøver å gi det videre sånn på armlengdes avstand, kan ikke de gode gjerninger bøte på det. Gud kan bare gi oss nåden hvis vi vet at vi trenger den og tror på at Gud gir oss den. Men engasjement for verden og for de sårbare og marginaliserte blant oss, er en nødvendig konsekvens av troen og den kjærligheten vi selv får fra Gud. Troendes ord og handlinger maler daglig fram gudsbilder for andre. Det er et stort ansvar - og en stor mulighet.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt