Fiskeren Markus og trendy nøysomhet

I disse dager leser jeg boken Kilden av Gabriel Scott på nytt. Det er en liten og enkel bok om fiskeren Markus som selv ofte føler seg ganske liten. Boken ble først utgitt i 1918, men lite har endret seg siden den gang både hva gjelder våre prioriteringer og behandling av andre. Markus blir beskrevet som enfoldig og gjøres ofte narr av av de andre fiskerne i havnen, men for meg fremstår han som en helt, rett og slett fordi han har et så godt hjerte.

"Han så hvordan menneskets liv var ment, hvordan de satt til bords rundt jorden og holdt måltid og spiste og drakk. Det var ment som et brorskapsmåltid, lykkelig den som forstod det var slik, det var ment som et kjærlighetsmåltid som skulde binde dem alle isammen innen den store adskillelses stund."

Og:

"Slik går Markus’ liv, slik faller årstidene for ham, de følger hverandre langsomt og rolig, de kommer og går uten større sprell. Å, men de luller ham inn i en fred – en stille tilfredshet som varer og varer og som er livets innerste mening, dets lønn mot sig selv, som det gjerne vil gi. For tilværelsen har ikke mørket som mål, ikke gledesløsheten og tvilen og døden, tilværelsen har lyset til mål og gleden, takknemligheten og håpet. Det er alt sammen tilværelsens lønn, forborget dypt i dens eget skjød …"

Markus' betraktninger om livet er enkle og naive, men i dag oppdager nettopp stadig flere verdien av et enkelt liv - i kontrast til en samfunnsutvikling der slikt som tidsklemmer samt forbruk som underholdning taes for gitt. Fiskeren Markus representerer en annen mulighet, den gang som nå. Forent gjennom blogger og diverse fora på Internett vokser det nå frem en bevegelse av mennesker som forsøker å forenkle eget liv, og i visse kretser er nøysomhet i ferd med å bli trendy.

Miljøbevegelsen blir gjerne beskyldt for å bestå av pietistiske moralister som gjør Saken til et spørsmål om offer, og en miljøvennlig levemåte kan slik fremstå som kjedelig og uinspirerende. Dessverre har man ikke så godt klart å formidle at en bevisst senkning av levestandard kan gi en høyere livskvalitet. Det er min erfaring og også den til mange av mine bloggvenner. Vi lærer oss nye måter å ordne hverdagen på, nye ferdigheter og slik også nye områder for mestring og kreativitet. Jeg håper flere etterhvert vil slå følge!