Verdidebatt

"For mange muslimer?"

NRK refererte på Dagsrevyen i dag (26.10.) til en undersøkelse som viser at én av fire nordmenn mener at det er "for mange muslimer i Norge", og at "islam er en trussel mot norsk kultur". På hvilken måte er dette utgangspunktet fruktbart?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I dag, 26. oktober, refererte Dagsrevyen til en undersøkelse som viser at én av fire nordmenn mener at det er for mange muslimer i Norge, og at islam er en trussel mot norsk kultur. Jeg mener at selve utgangspunktet virker å ha kommet inn på en veldig ufruktbar og uheldig vei. Norstats undersøkelse har valgt formuleringer som ikke akkurat gir rom for ei fruktbar tilnærming til saken. Når man spør om deltakerne mener at det er "for mange muslimer i Norge" så byr man opp til en dans med et veldig negativt uttrykk. Antallet muslimer framstilles i utgangspunktet som noe negativt, og jo flere de er - desto verre er det. Man bruker også begrepet "islam" - noe som vel må regnes som et paraplybegrep som rommer svært mye - som en enhet som i utgangspunktet klassifiseres som en trussel. Heller ikke denne innfallsvinkelen kan sies å være spesielt fruktbar eller konstruktiv.

Undersøkelsens funn rommer på sett og vis to veldig interessante momenter på én gang. For det første så oser (deler av) den av ei negativ grunninnstilling til islam og muslimer, men for det andre så lykkes den muligens med å avdekke ganske nedslående holdninger blant flere av respondentene. Kanskje er det formuleringene som framprovoserer disse tallene? Eller treffer undersøkelsen tvert i mot veldig godt ved at den lirker fram skremmende holdninger som har vært holdt noenlunde skjult? (Jeg er klar over at tidligere undersøkelser har gjort funn som ligner).

Jeg tror videre at undersøkelsen og dens resultater avslører at mange nordmenn antakelig sitter på svært begrensede kunnskaper om islam og muslimer. Det opplyses forøvrig på NRK at 65 % av deltakerne ikke har en muslim (eller flere) i sin omgangskrets. Det er ikke urimelig å anta at det siste momentet betyr ganske mye for den jevne nordmanns kunnskap om islam. Man kan så spørre seg hvordan dette skal bøtes for. Er det nødvendig å lære mer om islam - og andre religioner og livssyn - på skolen? Å lese bøker som tegner glansbilder av islam er neppe særlig lurt - man må også se på de kritiske perspektivene - så kan hende er den generelle kunnskapsmangelen hovedproblemet når alt kommer til alt. Å bli kjent med muslimske naboer eller arbeidskollegaer framstår kanskje som den beste medisinen. Ja, og så må man ha en viss interesse for religions- og livssynsspørsmål selv. Kanskje har vårt sekulariserte samfunn og hverdagsliv også en del av skylda?

På Dagsrevyen nevner noen av personene som intervjues av reporteren at media virker å ha en stor del av ansvaret for de holdningene som finnes blant mange nordmenn. Jeg tror at dette er en påstand som har en del for seg. Jeg sier ikke at det er uriktig på det faktamessige plan, men media har en sterk tendens til å nevne etnisiteten til antatte gjerningsmenn i vold- og voldtektssaker i nyhetsbildet. Ikke sjelden kommer det fram at mulige gjerningsmenn kan ha bakgrunn/utseende fra Midtøsten eller Nord-Afrika. Dette er ikke nødvendigvis uriktig, men jeg tror at store doser av disse beskrivelsene i media bidrar til å skape et bilde der personer med antatt muslimsk bakgrunn oppfattes som mistenkelige eller personer med tendens til å begå kriminelle handlinger.

Det man i tillegg hører om diverse islamske og islamistiske terrorgrupper og terrorregimer verden over - som heller ikke trenger å være uriktig som sådan - bidrar nok også til samlebildet som skapes av "islam" og "muslimer". Å bruke tid og ressurser på å lære den jevne nordmann om hvilke ulike - og ofte motstående - grupper som rommes under paraplyen "islam" virker ikke som spesielt interessant for tabloidene. Det at man på motsatt hold har en tendens til å tegne glansbilder av islam, mens man skyver det ubehagelige under teppet, bidrar egentlig (men antakelig i mot sin hensikt) til å tømre fast stereotypene som allerede har satt seg. "Den gyllne middelvei" og en avbalansert - kritisk men genuint nyssgjerrige - tilnærminga taper som vanlig kampen om mediedekninga og folkesnakket, noe som ikke sjelden er tilfellet også når det gjelder andre viktige debatter og saker.

Hva sier de nevnte funnene i undersøkelsen egentlig om nordmenns holdninger til islam og muslimer? Er de nevnte delene av undersøkelsen fruktbare, både for å forstå nordmenns holdninger og for å tilnærme seg islam og muslimer i det norske storsamfunnet? Skyldes tallene i funnene en generelt lav islam-kunnskap blant mange nordmenn? Et det for lite samkvem mellom majoritetsnordmenn og muslimer, og hva vil det føre til dersom dette styrkes? Hvilken rolle har media, og hvilken rolle bør media spille?

Les artikkelen selv på: http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7847186

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt