Vegar Monsen

30

Meningstyranniet

Med rett til å mene, og med rett til å holde kjeft.

Publisert: 23. okt 2011

Kjære Menneske. Du ja, du som bor i din egen lille verden, en plass mellom øynene og ørene dine. I din verden er alt ganske så fornuftig og det meste du tenker er en konklusjon av tindrene klar selvfølgelighet. Du vet at du ikke vet alt, men du vet du er ganske så smart. Om ikke på alt, så iallefall på ganske mye og resten har du klart deg fint uten så langt så da kan det ikke være særlig viktig.  

Problemet ditt er at du ikke vet alt. Mest sannsynlig så vet du egentlig ganske lite om veldig mange ting. Kanskje du har brukt tid på å lære deg noen ting i litt mer detaljer, noe som har gitt deg en liten bobble av kunnskap du kan briljere med. Men selv da så er du ganske sikkert ikke særlig opplyst, kanskje bare nok til å være interessant ved middagsbordet. Men noen få mennesker går veldig veldig langt for å lære seg veldig mye om få ting. Det kan være å spille piano, male landskapsbilder, studere romersk arkitektur eller naturfaglig vitenskap. Som regel så står disse menneskene på skuldrene til kjemper og ser litt lenger enn sine helter gjorde. 

Så hva er det mitt hjertesukk handler om? 

Mange ganger er det / føles det slik at det 'vanlige' Mennesket mener de er berettiget til å ha en mening som er ganske like mye verdt (og skal vektlegges) som alle andres meninger, selv om de ikke selv står på noen kjempers skuldre. Ikke har det tydeligvis noe å si hva deres mening er fundert på, det forventes at vi skal ha en slags intellektuell likestilling og da skal folk HØRE ETTER og ta deres mening til etteretning uansett hvor fjollete deres utgangspunkt er. Alt annet virker å være elitistisk i deres øyne. Kanskje så. 

Hvorfor i alle dager er det slik at du, kjære Menneske, så ofte bruker albuene dine til å brøyte deg frem til andre små verdener, mellom øynene og ørene til andre mennesker, og brøler dem i fjeset med dine konklusjoner om ting du virkelig ikke har særlig mye peiling på? 

Det er mange smarte mennesker som har hatt meninger om slike ting, og ofte er de blitt ignorert eller mistolket. En av dem, Socrates, sa at "Jeg vet at jeg ingenting vet". Det han mente er ikke at "ingen vet egentlig noenting da vi alle er mennesker" og at man da har like mye eller like lite rett uansett hva man sier. Socrates var ikke av den oppfatning at han ikke visste noenting. Han visste faktisk ganske mye, og han ble kjent nettopp fordi han tok en 'undrene' posisjon ovenfor de som påsto de visste mye om ting de egentlig ikke kunne så mye om.  Altså, han brukte såkalt "Sokratisk dialog" som handler om å stille kritiske spørsmål om en annen persons oppfatning slik at de selv eventuelt kommer til en konklusjon at de tar feil. Han beviste med det at det er faktisk en forskjell mellom å vite noe skikkelig og det å "synse". 

En annen er St. Augustin av Hippo som ble riktig så sinna på sine kristne brødre og søstre som uten skikkelig kunnskap om kristendommen kom med påstander de ikke hadde dekning for å påstå. Hans poeng var at når "mindre lærde mennesker" påtar seg en ekspertrolle på ting de ikke kan og deretter av andre blir motbevist ved at de åpenbart tar feil, så undergraver de både seg selv og den troen de representerer ved at de som har skrevet bibelen blir merket som uvise. 

Nå er ikke min frustrasjon over at folk er kritiske til etablerte fakta, men heller at grunnlaget de er kritiske på er at de har sine egne forutsetninger som de vil skal trumfe alt. Folk må få lovt å mene at f.eks. evolusjon er feil fordi de i sin egen verden har konstruert et logisk system som sier det er feil, men det betyr ikke at deres mening bør vektlegges når den for andre, på et fysisk grunnlag i en fysisk verden, er f.eks. umulig. Selv om vitenskap i sine mange lag med løkringer kan ta feil her og der er det ikke slik at de tar automatisk feil med alt. Det samme gjelder for de fleste andre disipliner, inkludert teologi vil jeg tro. Nå er jeg ikke i krig mot folk som tar standpunkter i saker hvor man ikke egentlig kan ha særlig mye rett og galt, f.eks. spørsmål som omhandler skjønnspørsmål, politikk og andre individuelle ting. Men som en ganske liberal person som respekterer ytringsfriheten dypt er det min oppfatning at i vår ytringsfrihet så ligger det et ansvar å moderere seg selv, altså at selv om vi per definisjon kan gjøre noe så betyr det ikke at vi bør. 

Det bør da virkelig være rom i norsk skole til å få inn elementær kritisk tenking av den sort som ikke ønsker å promotere sin egen agenda, men som heller holder alle andres agenda ute i dagslyset hvor man kan beskue det fra alle sider. 

Det finnes virkelig ingen religion, ideologi eller annen virkelighetsoppfatning som ikke skal tåle gjennomsiktlighet fra alle kanter og vinkler. og samtidig være verdt å samle på. Og det håper jeg du, kjære synsete menneske, i det minste er enig i. 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Jan Bording

57 innlegg  2503 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Vegar Monsen. Gå til den siterte teksten.

Nå er ikke min frustrasjon over at folk er kritiske til etablerte fakta, men heller at grunnlaget de er kritiske på er at de har sine egne forutsetninger som de vil skal trumfe alt.

Litt uklart hvor du vil, synes jeg. Men har jeg rett til å synes det? Jeg er jo ikke verdens fremste Vegar Moseng tolker. Betyr det da at jeg skal vente til de rette ekspertene før jeg hevder en mening, eller skal jeg slett ikke ha noen mening, er den retten forbeholdt eliten av eksperter i verden? Og hvis jeg har en mening, skal jeg da alltid gå ut fra at den sikkert er feil, siden jeg jo ikke er en av de ekspertene?

Ekspertene på bevegelseslover fra de greske filosofer til Gallileo forsto ikke de mest fundamentale ting om bevegelse. For eksempel hadde de ikke kommet på treghet. Ifølge deres lover skulle et spyd som ble kastet falle brått til jorden straks man slapp det. I noen tusen år visste altså folk flest hva som skjedde når man kastet ting og hadde sikkert sterke meninger om hva de viste, selv om det stred mot ekspertenes mening. Jeg tror det er godt man ikke følger ekspertene, men danner seg egne meninger, uansett hvem som er imot.

Kommentar #2

Arja Larsen

44 innlegg  1011 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Jan Bording. Gå til den siterte teksten.

Jeg tror det er godt man ikke følger ekspertene, men danner seg egne meninger, uansett hvem som er imot.

Det virker som om disse ekspertene av og til får et slags gude-status. Jeg tenker på og beundrer det lille barnet i "Keiserens nye klær", som våget å si sannheten som alle visste men ingen annen våget å uttrykke.

Kommentar #3

Vegar Monsen

30 innlegg  641 kommentarer

Publisert over 9 år siden

Ja, det finnes mange ting i verden som er subjektive vurderinger. Politikk, filosofi, religion, musikk, filmer, bøker, design osv (kanskje typiske humanoria ting ;) hvor 'eksperter' ofte er mennesker/synsere som har lest en del bøker, sett en del filmer og da kanskje har mer 'områder' å måle slike relative verdier opp i mot. 

Mitt poeng er at folk ikke klarer å differensiere mellom slike typiske skjønnsvurderingsspørsmål og områder hvor de ikke har mye peiling. De ser ut til å mene at de selv er så flotte og smarte at på samme måte som en vil vurdere en bok, så skal de vurdere medisin, fysikk, biologi osv. 

Det virker som at når folk velger å ignorere f.eks. medisin og heller ta alternativ medisin så mener de selv at de er bedre kvalifisert til å ta en slik avgjørelse, ikke bare for seg selv men også venner/bekjente/barn/, og dermed løfter seg selv opp på det "gudenivået" Arja snakker om. Det virker som at grunnen til at de ikke tar medisin. eller kommer med bombastiske utsagn innen biologi (og andre områder hvor de ikke har peiling) er en form for narsissisme. 

Leger som har studert medisin er ikke bedrevitere, de vet bedre.

Hva er det som får en mann til å skrive noe argumentativt om hvorfor evolusjonen er feil, et område hvor han åpenbart ikke har mye kunnskaper etter å ha lest hva argumentene gikk ut på? Slik jeg ser det er det store manglende kunnskap hva vitenskap i seg selv er som gjør at folk ikke klarer å være ansvarlige for sine "handlinger". Altså at de rett og slett ikke vet at vitenskap ikke er en skjønnsvurdering på lik linje med hva man syntes om Justin Biebers musikk. Iallefall ikke om man beveger seg utenfor sin egen boble av ignoranse. Jeg skylder på sosialvitenskaplige synse-utdanninger ;) 

Kommentar #4

Vegar Monsen

30 innlegg  641 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Arja Larsen. Gå til den siterte teksten.

Det virker som om disse ekspertene av og til får et slags gude-status. Jeg tenker på og beundrer det lille barnet i "Keiserens nye klær", som våget å si sannheten som alle visste men ingen annen våget å uttrykke.

Og hvem er du til å ta en slik avgjørelse på områder du ikke er selv en "ekspert" på? Hva gir deg rett til å bare forkaste alt du ikke syntes passer inn, som om hele verden revolverte rundt deg? Hvor er ydmykheten og den bevisste ansvarligheten på at man ikke vet alt og kanskje burde ta informerte avgjørelser? Er det ikke det som skildrer barn fra voksne, at de kan se konsekvensene av sine handlinger? Det er når du, eller andre, tar slike overordnede beslutninger uten å gå den riktige veien ved innsikt og gjennomsiktlighet at man løfter seg opp til en gudestatus. Det er hyklerisk å si at "eksperter" får autoritetsstatus, når du selv må gå enda høyere enn de for å si at de ikke har det.

Gutten i keiserens nye klær brøt boblen slik at alle visste at alle andre visste at alle andre visste, ad infinitum. Det er definisjonen på "common sense". Hva er det alle vet her i vår verden som ingen tør å si?

Kommentar #5

Jan Bording

57 innlegg  2503 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Vegar Monsen. Gå til den siterte teksten.

Leger som har studert medisin er ikke bedrevitere, de vet bedre.

Enig generelt, men det fantes en tid da folk hadde større sjanse til å overleve hvis de holdt seg unna leger. Det gjaldt på de gamle feltskjærernes tid og i fødestuer før Semmelveiss. Også i dag er det masse eksempler på leger som tar feil fordi de har en vel stor tiltro til sin skolemedisin. Så ja, regelen er at man skal høre på ekspertene, men til syvende og sist er det bare en selv som kan vurdere hvilken ekspert man skal tro på.

Men jeg kan jo skjønne din frustrasjon. Det finnes f.eks. noen her på forumet, jeg skal ikke nevne navn, som uttaler seg om kristendom uten engang selv å være kristne. Ja, og det finnes de som har en klokkertro på evolusjonen selv om de aldri har sett sannsynlighetsberegningen for utvikling av et eneste øyelokk.

Kommentar #6

Markus Westermoen

0 innlegg  357 kommentarer

hva er det å være kritisk?

Publisert over 9 år siden

Jeg har alltid moret meg over et lite paradoks. En autoritet forteller at alle må tenke kritisk, og da sier alle ja og tenker "kritisk", særlig overfor de som "ukritisk" aksepterer det som blir sagt. :)

En annen nesten ironisk sak er at Sokrates, som ikke skrev selv og som vi kjenner kun fra hans elever (og Aristofanes som gjør narr av ham), er den mange fremholder som en av de store tenkerne når det gjelder å stille spørsmål og være kritisk. Er vi virkelig kritiske vet vi (i allefall jeg) så lite sikkert om Sokrates at dersom Platon og Xenofon og med vilje har feilinformert om hvem Sokrates var, så er det umulig for oss å rette opp dette bildet. 

Jeg velger forøvrig å tro på Platon, eller nærmere bestemt det jeg har lært og lest om Platon, og er derfor enig med det som sies om Sokrates nettopp fordi jeg ikke er så kritisk som Sokrates nok ville ønsket jeg var. Det er et paraoks, men veien til kunnskap er for tung til at man kan være kritisk til alt det kloke mennesker før har tenkt og sagt. Noe eller noen må vi velge å stole på, spørsmålet er hva.

I den offentlige debatt er det for mange et ideal at alle meninger skal frem, men alle meninger er ikke like godt begrunnet og burde ikke tillegges like stor vekt. Problemet mitt er, er jeg blitt fortalt, at jeg ikke vet alt, og at det er vanskelig å vurdere hva som er velbegrunnet og hva som er tull. Jeg velger derfor ofte å vise tillit selv om det gjør meg mindre kritisk og litt naiv.

Tale er sølv, mens taushet er gull heter det - men det er jeg kritisk til. :) 

Kommentar #7

Vegar Monsen

30 innlegg  641 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Jan Bording. Gå til den siterte teksten.

Men jeg kan jo skjønne din frustrasjon. Det finnes f.eks. noen her på forumet, jeg skal ikke nevne navn, som uttaler seg om kristendom uten engang selv å være kristne. Ja, og det finnes de som har en klokkertro på evolusjonen selv om de aldri har sett sannsynlighetsberegningen for utvikling av et eneste øyelokk.

Haha ;) Øyelokk tar vel forbehold om øye, som tar forbehold om hjerne osv helt til the big bang. Hvis man er frekventist er det vel en 100% sannsynlighet for at det burde finnes øyelokk siden det finnes øyelokk.  

Kanskje det er litt av problemet til kristendom at det skal holde å være selvproklamert kristen for å være en autoritetsperson på teologispørsmål, og ikke hvor mye man har lest seg opp på teologien sin gjennom å studere de tekster og bøker som finnes. Jeg mener, foruten særdeles lite empiriske vitnesbyrd så er vel Bibelen ganske alene til å forklarende hva kristendommen går ut på. Men her er det en slags merkelig reduksjonisme, her har man en fiks ferdig 100% sann fasit og så må man inkorporere den med hvordan verden faktisk fungerer, med unevnte menger rasjonalisering. Problemet er at med en gang man har to forskjellige småkonger som står under Gud, som sier to motstridene ting, så må en av dem ta feil. Hvordan skal man da som kristen verdisjekke teologien sin slik at man faktisk gjør og tror det som var intensjonen? Hvordan vet man at man har valgt riktig? Noen sier det ikke er så farlig, inkludert deg hvis jeg husker riktig, men det må da bety noe hvis ikke er jo hele poenget med kristendom like relativt som alle andre filosofiske tilnærminger som kristne liker å angripe for manglende objektiv moral. 

Anyway, mine problemer med kristendom er godt dokumentert fra før. Jeg har ofte respekt for prester da (kanskje ikke den katolske varianten), de virker mer ærlige i sin sak og litt mindre.. påståelige om urimelige ting. Selv om de selvfølgelig er helt ute på jordet, av ren nødvendighet. Men det er godt gjort å få en pluss i boka til en kritisk ateist ;) 

Til Markus: 

Jeg er veldig fan av kritisk tenking, men som du påpeker er ikke all kritisk tenking 'kritisk' på den rette måten. Det kan høres selektivt ut, men mitt poeng er at en bør være kritisk til påstander som ikke kan underbygges, Mange velger dog heller å være kritiske til etablerte påstander fordi de er etablerte og da ender oppi noe ganske søkt og konspirasjonsteoretisk. Men selv om man ikke er paranoid, så betyr vel ikke det at de ikke er ute etter deg. ;) 

Ellers tenker du vel litt som jeg ser det ut som. Jeg mener, hvis man spør noen man kjenner om hvor de har vært, og de sier "I butikken" så er det kanskje litt drøyt å kreve bildebevis. Hvis man ikke var han med 49 koner da, men da har man sikkert andre problemer. Jeg er ikke så veldig glad i (Platon sin) Sokrates, spesielt ikke på den politiske filosofi-fronten men så kan det gå. 

Kommentar #8

Jan Bording

57 innlegg  2503 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Vegar Monsen. Gå til den siterte teksten.

Selv om de selvfølgelig er helt ute på jordet, av ren nødvendighet.

Er ikke dette et stjerneeksempel på meningstyrrani?

Jeg tror hovedproblemet er følgende:

Det er lett å vurdere andres meninger: han snakker fornuft, han må få si sin mening - han er på jordet, han burde holde kjeft.

Det er mye verre å vurdere egen oppfatning. Når man er ærlig hevder man jo den mening man selv er kommet fram til. Den er altså den ypperste visdom innenfor det kosmos et menneske representerer.

Hvem er du som skal sortere hvem som har lov til å uttale seg?

Når jeg leser slike uttalelser om kristendom som du presterer her er det lett å tenke: hvilken idiot, han skjønner jo ikke det minste av hva han snakker om, han har misforstått fra A til Å. Her har kloke mennesker i månedsvis forsøkt å banke et par elementære grunntrinn inn i hodet hans, men det preller av som vann på gåsa. Hvorfor får han lov til å skrive her?

Men fordi jeg er en fornuftig mann (i mitt eget hode, om ikke i andres), forstår jeg jo at han kommer fra en annen verden. Det han sier ser sikkert riktig ut i hans øyne, kanskje han også har et par poenger som jeg ikke ser. Mon tro hva som skal til for at vi skal forstå hverandre bedre?

Til syvende og sist handler det altså om respekt for andre mennesker, for hva er viktigere for et menneske enn dets meninger?

Kommentar #9

Arja Larsen

44 innlegg  1011 kommentarer

Publisert over 9 år siden

Jeg henviser til kommentar # 4. "Og hvem er du til å ta en slik avgjørelse på områder du ikke er selv en "ekspert" på?" spør Vegard.

*  *  *

I min lille verden har jeg opplevt noe av den falskheten som "Keiserens nye klær" avslører. Mønsteret av kombinasjonen løgn og  makt gjentar seg såpass hyppig  at også jeg kan av å til identifisere konturer av bildet, selv om jeg ikke er en ekspert. Men jeg prøver å vare forsiktig hvis jeg ikke har nok kunnskap.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere