Marianne Tønnessen

16

Død diktator

Sist vi så bilde av en drept arabisk diktator, var fra Irak. Er det grunn til å tro at Libyas framtid er lysere?

Publisert: 21. okt 2011

Drepte despoter er ikke noe vakkert syn. I går gikk bildene av en blodig Muammar Gaddafi verden rundt. Han var drept etter å ha blitt funnet i et kloakkrør.


Det ble ingen verdig avslutning etter 42 år på topp i det store, oljerike landet. Det ble det heller ikke for Iraks diktator Saddam Hussein, som ble dømt til døden og hengt 30. desember 2006 – nesten fire år etter at USA invaderte Irak.


Drapet på Saddam Hussein ble ikke starten på en tid med fred og velstand for Irak. Landet har vært herjet av fortsatt krig, etniske og religiøse motsetninger, kamp om oljeressursene og store problemer med å etablere en samlende statsmakt med kontroll i eget land.
Vil Libyas framtid ligne på Irak? Begge landene har vært diktaturer i årevis, uten særlige demokratiske tradisjoner. De er rike på petroleum – som både kan skape velstand for befolkningen, men også kan forsterke motsetningene og kampen om å kontrollere inntektene.


Samtidig er det viktige ting som skiller Libya og Irak. Irak-krigen var USAs kamp mot Saddam Hussein. Libya-krigen startet med et folkelig opprør mot Gaddafi, inspirert av den arabiske våren i Tunisia og Egypt. Nato bidro riktignok med betydelig støtte til opprørerne, men det var libyere selv som førte kampene på bakken og som tok Gaddafi. Krigen i Libya har også vært mer kortvarig enn i Irak - det er gått rundt åtte måneder siden oppstanden startet.


Det er heller ikke sikkert at motsetningene i Libya er like store som i Irak. Det er viktige forskjeller mellom stammene, men ekspertene strides om hvor dype motsetningene er. Libya er et digert land, og forskjellene mellom øst, der Tripoli ligger, og vest, der vi finner Benghazi, har alltid vært store. Men på andre måter er befolkningen ganske homogen: Nesten samtlige libyere er sunnimuslimer, de aller fleste tilhører samme etniske gruppe.


I motsetning til Irak befinner Libya seg midt mellom to andre land som forhåpentligvis er på vei mot demokrati. Og de kan lære av feilene fra Irak.


En hovedlærdom derfra er at det er avgjørende å holde nasjonen samlet for å unngå vold og kaos. Det er en enorm utfordring for overgangsmyndighetene. Dersom noen grupper føler seg holdt utenfor, kan det hende de finner det best å hente fram våpnene. Og dem er det mange av i Libya nå.

Kommentar #1

Hege Anita Aarvold

172 innlegg  126 kommentarer

en liten mann

Publisert over 10 år siden
Kommentar #2

Mette Solveig Müller

57 innlegg  4939 kommentarer

#1 Hege Anita

Publisert over 10 år siden

en inderlig god tale å lytte til i disse tider. - Jeg vil straks benytte meg av den i en annen tråd.

;-)  mette

Kommentar #3

Geir Wigdel

42 innlegg  2088 kommentarer

Jeg tror

Publisert over 10 år siden

det ville vært en fordel for ettertiden om både Hussein og Gadaffi hadde fått leve slik at rettssakene kunne blitt starten på et forsoningsarbeid snarere enn starten på en heksejakt. På samme måte har de mange henrettelser i Norge etter siste krig kastet lange skygger over vår rettspleie langt opp mot vår tid.

Kommentar #4

Sissel Johansen

58 innlegg  6433 kommentarer

enig med Wigdel

Publisert over 10 år siden
Geir Wigdel. Gå til den siterte teksten.

det ville vært en fordel for ettertiden om både Hussein og Gadaffi hadde fått leve slik at rettssakene kunne blitt starten på et forsoningsarbeid snarere enn starten på en heksejakt.

og Amnesty-leder John Peder Egenæs i dette. Det ville gitt langt bedre signaler for videre utvikling av demokrati, dersom landets militære så det som sin oppgave å beskytte liv - også veldig forhatte liv. Å starte en "ny vår" med lynsjing, er neppe noe suksess.

Hvis det er noe muslimske land trenger å gå i rette med, er det nettopp denne blodhevn-tanken. Den er meget ødeleggende for all vekst og for tilliten mennesker imellom!

Kommentar #5

Knut Nygaard

488 innlegg  6965 kommentarer

En død Gaddafi er ikke nok, sier Sidsel Wold

Publisert over 10 år siden

Først et par snutter knyttet til de siste minuttene Gaddafi levde - den første viser en høyst levende Gaddafi, men hvor såret han er er vanskelig å stadfeste, men sårområdet og blod på venstre side i hoderegionen synes merkbart forverret på video 2

http://www.youtube.com/watch?v=xXT9sepOIyo

http://www.youtube.com/watch?v=i3l82-mC-V4

men- dette er ikke nok for Sidsel Wold - på NRK beklager hun at denne mannen trolig fortsatt puster

og - det er ikke nok med det - Sidsel Wold, som etter å ha fulgt opprørerne noen dager og ønsker hovedstaden i det nye Libya flyttet til Benghazi, ser for seg at her vil det gjerne måtte bli mye "fjerning" som må til...

Kommentar #6

Marianne Tønnessen

16 innlegg  10 kommentarer

Publisert over 10 år siden

Ups, nå ser jeg at jeg var helt stedvill i innlegget over: Tripoli ligger i vest, Benghazi i øst. Sorry!

Kommentar #7

Trond Langen

31 innlegg  203 kommentarer

Wanted dead or alive

Publisert over 10 år siden

For vel 5 måneder siden kom det en lignende nyhet om en annen svært ettersøkt person.  Den gang var det Bin Laden som var funnet.  Diskusjonen gikk den gang om han ikke heller burde vært tatt i live.

Jeg synes slike personer som Bin Laden og Gaddafi helst burde vært stilt for retten.  Man klarte ikke å ta Bin Laden i live, og det kan nok diskuteres i hvor stor grad man prøvde på akkurat det.  (Det har i hvert fall vært diskutert her på verdidebatt.no).  Libyas diktator ble tatt i live, det viser bildene som nå har gått verden rundt.  Hva som så har skjedd vil det være interessant å høre mer om.  Var dette dødsfallet uunngåelig ?

Utfordringene for Libya framover er store.  En av dem er at man stort sett måtte tilhøre kretsen rundt diktatoren for å få ledererfaringen.  Og man trenger ledere med nødvendig lederkompetanse.  Og det å være i en slik krets kan ha gitt påvirkninger av mange slag...

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere