Vær ikke egenrådig

Har du noen gang møtt et menneske som alltid må ha det på sin måte? Enten det gjelder forhold i familien, i menigheten eller i yrkeslivet? Denne typen person er sjelden villig til å gi opp sine ønsker. Og når han må gi seg, gjør han det meget motvillig. En ordbok beskriver denne holdningen som selvopptatt eller arrogant. En Guds tjener skal ikke være egenrådig.

Kort sagt: en selvopptatt person bygger verden rundt seg selv. Vedkommende er selvsentrert og ønsker å gjøre som han selv vil. Den som er egenrådig, er alt for sta, som det også kan oversettes.

Det ordet som er oversatt til "egenrådig" i Tit. 1:7, blir brukt bare ett annet sted i Det Nye Testamente, i 2. Pet. 2:10. Her blir ordet brukt i en større og mer talende sammenheng. Peter advarer kristne mot falske lærere, og hvordan en kan kjenne dem igjen. De "følger kjødets urene lyst (…)", "(…) de vil utnytte dere til sin egen vinning med oppdiktede ord" (2:3). De "forakter herredømme". De er "selvsikre og spottende" (2:10). Deres hjerter er "oppøvd i grådighet" (2:14), og de taler "skrytende, tomme ord" (2:18).

Profilen er klar. Den egenrådige mannen er en selvsentrert mann. Han er sin egen autoritet. Og han er grådig og tom. Jeg håper ikke dette beskriver deg, for dette er egenrådighet brakt til det ytterste.

Det finnes former for egenrådighet som ikke er så grell eller usmakelig. Men det dreier seg likevel om syndig oppførsel, og det er i alle fall et tegn på umodenhet og uansvarlighet, både åndelig og psykologisk.

For eksempel: Erik har kone og fire barn. Erik har en sterk egenvilje. Han er kristen, og tar med familien til møte hver søndag. Han har andakt for familien minst annenhver dag. Og han prøver å vise stor omsorg. Men kona og barna forteller at han regjerer hjemmet sitt som en konge (i det minste tror han at han gjør det). De har få valgmuligheter og lite de skulle ha sagt.

Det er grunner for slik oppførsel. For det første har enkelte mennesker ganske enkelt lært seg å være for sta og egenrådige. De er bortskjemte og innbilske. De ble overbeskyttet som barn. De fikk det alltid som de ville, og fremdeles vil de ha det som de vil. De ble gitt for mye frihet og for mange dårlige forbilder.

En person som utvikler slike karaktertrekk uten å la seg korrigere av kristen etikk, blir lett preget av egosentrisk og utsvevende levemåte - over alle grenser. Men en person som utvikler slike trekk innenfor en kristen sammenheng, lever ofte et liv preget av from oppførsel i noen roller, men er selvisk og preget av egenrådighet i andre deler av livet sitt. Og ofte begrunner han oppførselen sin på en bibelsk måte, kanskje med en tekst tatt ut av sammenhengen. Når han har en rolle som åndelig leder, er han hyrde for flokken "av tvang", "for ussel vinnings skyld", som en av dem som er "herskere over menighetene" (1. Pet. 5:2-3).

Det må også nevnes at en undertrykkende oppdragelse kan gjøre at et barn blir det motsatte av hva foreldrene ønsker. I stedet for å overvinne det egenrådige, noe som bør skje av seg selv når barnet blir tre-fire år, blir barnet preget av en trassig holdning, også som voksen. Denne personen vil sannsynligvis ha store vansker med å forstå hvorfor han er så egenrådig og vanskelig å leve sammen med. I stedet for å bli gitt mye frihet, kan man som barn ha fått for mange restriksjoner og opplevd å bli undertrykt. Den naturlige trassalderen har aldri gitt seg, slik at man kunne ha utviklet mer av en samarbeidsinnstilling. Og stadig prøver en å komme gjennom dette ved å lære å ha kontroll over hele verden, men man når aldri det målet. Dype følelser av avvisning og bitterhet kan stadig bestemme over en. Det fører en stadig opp i vanskeligheter med andre medmennesker.

Samme hva som er årsaken - enten åndelig eller psykologisk - så er vi ikke modne kristne når vi er egenrådige. Vi trenger å se på oss selv på en realistisk måte, og ved Guds nåde søke å overvinne problemet.

Å ha en sterk vilje er ikke det samme som å være egenrådig. Viljestyrke kan være en av dine aller beste egenskaper som menneske. Men åndelig og menneskelig modne kristne bruker ikke viljestyrken sin til å dominere eller kue andre. Den modne finner en balanse mellom å vise viljestyrke og være ydmyk.

Hvis egenrådighet er et problem for deg, bør du prøve å bli bevisst på hva som er årsaken. Har du alltid fått det som du ville? Ydmyk deg for Gud og la Den Hellige Ånd gjennom Ordet gi deg ydmykhetens frukt i livet ditt. Hvis problemet ditt har psykologiske røtter som er vanskelige å skjønne, kan du ha nytte av profesjonell hjelp fra en kompetent, kristen sjelesørger.

Husk at Gud holder hver og en av oss ansvarlige for vår del av problemet. Han forstår og har medynk med oss, men vi må selv handle ansvarlig ut fra de mulighetene Han selv har gitt oss.

"Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet. Mot slike er loven ikke. De som hører Jesus Kristus til, har korsfestet kjødet med dets lidenskaper og lyster. Dersom vi lever i Ånden, da la oss og vandre i Ånden! La oss ikke ha lyst til tom ære, så vi egger hverandre eller misunner hverandre!" (Gal. 5:22-26)