Tor Erling Fagermoen

1

Billig nåde - tom religion

Vår kristendom har blitt kraftløs, retningsløs og uinteressant. Vi er avslørt. Og det har ikke bare gått ut over kirkesøkningen. Vi har gått tapende ut selv også.

Publisert: 17. okt 2011

Dietrich Bonhoeffers bok Etterfølgelse er nylig utgitt på norsk og har igjen aktualisert begrepet "billig nåde". Oversetter Knut Grønvik skriver i forordet: "Bonhoeffer langer i innledningen ut en bredside mot "den billige nåden", et begrep som er blitt stående og blir flittig sitert. Det han sikter til, er nåde til nedsatt pris, nåde som rettferdiggjørelse av synden, ikke synderen, nåde som forhåndsgodkjenning av et gudløst liv vi ikke engang har til hensikt å endre - et problem som neppe er noe mindre i norsk folkekirkevirkelighet i dag enn det var i Luthers hjemland i mellomkrigsstiden."

Det kunne vært fristende å ta fatt i det som Grønvik sier her og fyre løs mot liberal teologi i alle slags avskygninger som utvanner Bibelens budskap om synd og syndens konsekvenser. Det kunne vært like aktuelt å utfordre folkekirketanken som kan stå i fare for å viske ut skillet mellom det Bibelen kaller “verden” og kirken. Og det kunne vært spennende å stille spørsmålstegn ved en dåpspraksis som døper hvem som helst, også konfirmanter som “vil døpe seg”, i noen tilfeller uten at dåpskandidaten tilkjennegir noen form for omvendelse eller bekjennelse av å ha kommet til tro på Jesus.

Men jeg lar alt dette ligge denne gangen. Min lesning av Bonhoeffer rammer først og fremst meg selv, og dermed kanskje også andre? Vi som har lært å passe oss for å bli loviske. Vi som har lært at å være tilgitt hos Gud er det viktigste. Vi har hørt og lært oss de ti bud, men vi forholder oss nokså fritt til dem i vårt praktiske liv (hvem ble sist advart i en preken mot å begjære vår nestes eiendom?). Og Jesu forsterkning av budene i Bergprekenen, er ikke ment som noe vi skal holde eller gjøre, har vi lært, det ville være gjerningsreligion. Er det ikke ganske utrolig, egentlig, hvordan vi har omtolket og oversatt alt Jesus sier om lydighet og om etterfølgelse, og alt det nye testamentet forøvrig sier om et hellig liv, til et “ja-ja-vi-gjør-så-godt-vi-kan-og-vi-er-jo-alle-syndere”, mens vi trøster oss med at Gud er nådig og tilgir? Dette er billig nåde, sier Bonhoeffer, nåde vi gir oss selv, en blankofullmakt til fortsatt å synde.

Og så undrer vi oss over synkende kirkebesøk og nedadgående kurver i organisasjonene. Og over at ungdommene uteblir fra gudstjenestene og møtene. Nei, jeg undrer meg ikke. Vår kristendom har blitt kraftløs, retningsløs og uinteressann. Vi er avslørt. Og det har ikke bare gått ut over kirkesøkningen. Vi har gått tapende ut selv også. Bonhoeffer sier: “Den billige nåden har (…) vært personlig ubarmhjertig mot de fleste av oss. Den har ikke åpnet veien til Kristus, men snarere stengt den. Den billige nåden har ikke kalt oss til etterfølgelse, men heller gjort oss harde i vår ulydighet” (side 32).

Hva er det med denne lydigheten som er så viktig? Spør den iranske tobarnspappaen Yousef Nadarkhani, som nekter å frasi seg troen på Jesus, til tross for at dette kan føre til at han blir henrettet http://www.vl.no/kristenliv/dodsdom-mot-pastor-opprettholdes/. Har han ikke hørt om nåden? Har han ikke hørt at “vi blir jo tilgitt”? Har vi og Yousef samme religion? Er det han eller vi som har gått glipp av noe her?

Jeg er stygt redd for at det er vi. Den levende Jesus er ikke et læresystem vi skal “tro” for så å leve videre som om ingenting hadde hendt. Den levende Jesus er en frelser vi skal følge. Han er full av nåde. Men han er også full av sannhet. En “tro” som blir en kalkyle, et regnestykke, en dispensasjon til å fortsette å synde er et selvbedrag. Men et steg i lydighet i retning av den Jesus som sier: “Kom” er et steg mot et forvandlet liv. Det koster alt å følge Jesus. Men det smaker uendelig mye mer mer enn det koster.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #101

Kjell G. Kristensen

140 innlegg  13843 kommentarer

Publisert over 7 år siden

Tor Erling Fagermoen:

Og så undrer vi oss over synkende kirkebesøk og nedadgående kurver i organisasjonene. Og over at ungdommene uteblir fra gudstjenestene og møtene. Nei, jeg undrer meg ikke. Vår kristendom har blitt kraftløs, retningsløs og uinteressann. Vi er avslørt. Og det har ikke bare gått ut over kirkesøkningen. Vi har gått tapende ut selv også. Bonhoeffer sier: “Den billige nåden har (…) vært personlig ubarmhjertig mot de fleste av oss. Den har ikke åpnet veien til Kristus, men snarere stengt den. Den billige nåden har ikke kalt oss til etterfølgelse, men heller gjort oss harde i vår ulydighet” (side 32).
_________________________________________________

Ja, det skrives en masse bøker om forskjellige religiøse fenomener som oppstår som et vakuum, ettersom man forstår at skriftene selv er i stand til å legge selv kirkebygninger tomme.

Selve fenomenet ligger i at man mangler bibelske støttepilarer for en kristendom som er bygget på menneskelig forståelse og tolkninger av skriftene. Falskneriet blir litt etter litt avslørt, og troen blir innholdsløs og mister derved krefter.

Nåden skulle jo egenlig være en oppfyllelse av frafallet som igjen ble et resultat av loven som ble gitt som et tillegg for synden som igjen ble gitt av engler gjennom en mellommann? (Rom.5.20, Gal.3.16-19, 2.Tess.2.2-4, Rom.5.15-16) Disse tre ordene (loven, frafallet og nåden) satt i forståelse med hverandre, skulle gi nok innsikt til også å kunne rokke ved selve fødselsøyeblikket for hovedpersonen i selveste kristendommen? Altså Jesus som frelser og forløser?

Kommentar #102

Morten Slmonsen

34 innlegg  1305 kommentarer

Enig

Publisert over 7 år siden

Jeg vil som mange andre uttrykke min enighet med Fagermoen, og jeg er oppmuntret av at så mange andre kristne også sier det samme. Det mest oppløftende er at mange ser at vi ikke er på rett vei slik, og som jeg ser det - en vilje til omvendelse for den enkelte. Da tror vi jeg vi nærmer oss en kjerne - at vi stiller oss i rett posisjon i forhold til Kristus.

Jeg har lest den påfølgende debatten med lunken interesse, her tror jeg fort vi roter oss bort i masse historie og avklaringer, syndsdefinisjoner, lovisk vs billig nåde osv. For meg har det blitt klarere, bare i løpet av de siste ukene, at hvis vi vender oss til Gud i bønn med et bekjennede og åpent hjerte for Ham, så vil DHÅ lede. Dersom vi gjentar dette, så vil ledelsen bli sterkere, og om det er mange som gjør dette, så vil vi bli et forvandlet folk.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere