Fritt Ord-debatten, et vannskille for Norge?

Så er vi i gang med igjen

Godt nedgravd på begge sider av fronten. Dumpe drønn høres nå ordenes tunge artilleri settes inn. Spissformuleringer, personkarakteristikker og beskyldninger hagler over frontlinjen i debatten rundt Fritt Ords pristildeling til Nina Karin Monsen.

For og imot. Sort og hvitt. Engler og demoner. Det er sterke følelser i sving slik vi er vant til i denne saken.

Men noe er nytt denne gangen. Flere fronter er åpnet og bildet er annerledes enn før.

Flere fronter og nye allianser

Nå er det Dagbladet mot Aftenposten som i de gamle gode dagene. Akademika mot akademika. Homoaktivister står steilt mot filosofer – filosofene som så ofte har bidratt til samfunnsliberalisering med sine tanker. Sentrale ledere KrF som ofte før har vært stemplet som de store mørkemennene er nå blant dem som maner til respekt, toleranse og mer nyansert ordbruk. En spennende og kanskje litt forvirrende utvikling.

Sejersted går til krig

Fancis Sejersted som vi forbinder med Nobels fredspris forsvarer Nina Karin Monsen og bidrar til ny eskallering av ordkrigen. Denne gangen har han en annen hatt på hodet og den ligner mer og mer på en stridshjelm. Samtidig må vi se det store perspektivet: Broen fra Nobelinstituttet til Fritt Ord svært viktig – for at freden skal få vokse fram må ytringsfriheten ha gode kår. Det viser all erfaring. Jeg synes derfor at Francis Sejersted har god grunn til å stå på barrikadene i denne saken - han står faktisk der for alles rett til ytringsfrihet, en av grunnpillarene i vårt demokrati. Når det ikke er mulig å være annet enn ”politisk korrekt” er det fare på ferde.

I homofilidebatten de siste året kanskje en del kjent litt på akkurat det. Derfor er det viktig at denne debatten kommer – en debatt som handler mer om ytringsfrihet som om homofili.

Et vannskille for Norge?

Jeg tror debattene vi har sett den siste tiden i Norge er viktigere enn vi forstår. Hvordan det? Kan det være slik at vi ser begynnelsen til en nye og viktige trender? Er pendelen er i ferd med å svinge i en annen retning i Norge? De siste tiårene mye forandret i Norge seg når det gjelder tro og verdier. For meg begynner det å bli klart at noe ligger og ulmer på grasrota i Norge. Oppmerksomheten rundt Snåsa-mannen og det overnaturlige viser det. Hijab-debatten viser det og Fritt Ord-debatten viser det.

Tilbake til røttene

Vi ser en økende oppmerksomhet om vår norske kulturarv i møte med det flerkulturelle samfunnet – nå sist synliggjort gjennom Steinar Lem. Vi ser en økende åpenhet for åndelige realiteter. Kan det være at vi ser begynnelsen til en oppvåking som fører folket tilbake til røttene – til kristendommen som har preget vår nasjon i tusen år? Kan det være slik at det siger innover folk at liberaliseringen har sin pris i form av store samfunnsproblemer – og at pendelen nå svinger mot en mer verdikonservativ holdning til hvordan livet bør leves?

What Would Jesus Do?

Som kristenfolk har vi et ansvar i denne situasjonen: Å forsøke å være som Jesus. La oss spare den tyngste ammunisjonen til vår tids fariseere som kan loven men ikke kjenner Gud. La oss veie ordene våre tungt før vi taler. Vekkelsen begynner ”i huset”, den begynner med oss selv ikke med alle andre. Hvor er vi selv? Er vi "kalkede graver" som ser fine ut på utsiden men er fulle av urenhet og fordømmelse inni?

La oss skrive i sanden slik Jesus gjorde og si ”Heller ikke jeg fordømmer deg – gå bort og synd ikke mer”. La oss gå på festene til ”horer, tollere og syndere” slik Jesus gjorde. La oss øse ut Guds farskjærlighet over alle som trenger det – ikke så rent få! La os være som tolleren og si: "Gud se i nårde til meg, syndige menneske". La oss be for vår nasjon og aldri slutte - for ved de rettferdiges velsignelse blir en nasjon opphøyet.