Verdidebatt

Hvor langt rekker (neste)kjærligheten?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Først av alt, så tror jeg ikke at nestekjærlighet er noe som er ”en kristen greie”. Alle mennesker bryr seg om sin neste, i større eller mindre (større) grad. Og noen ganger ser vi at der de kristne uteblir, der tropper andre opp, og er medmennesker, uten å forvente noen ”stjerne i boken”. Tragedien i Gaza denne våren, er et eksempel på det.

Det finnes mange ensomme mennesker i menighetene. De som ikke finner sin plass, fordi de er for langt nede på (den åndelige) rangstigen. Det finnes mennesker som har funnet mer kjærlighet i verden, enn i menigheten.

Vi kristne snakker mye om kjærlighet, men ofte er det slik at den rekker til et visst punkt, men ikke lenger. ”Jeg kan hjelpe deg, dersom jeg får fortelle deg om Jesus”. Eller ”Jeg kan gi deg 200 kroner til mat, men jeg vil ikke invitere deg hjem til å spise sammen med oss”. Så dytter man mennesker lengre ut i ensomheten, eller håper at andre stiller opp.

Det er ikke mye rom for ”annerledes” mennesker i menigheten. Annerledes tenkende, annerledes klesstil, annerledes fortid, annerledes Gudsbilde etc. Man blir enten ”påtvunget” menighetens former, eller man faller til slutt utenfor. ”Kom til oss og bli som oss” har blitt en ukultur, som ikke gir rom for andre nyanser enn det som lederskapet tillater.

Det finnes mange tidligere kristne, som har prøvd å passe inn, men som til slutt ga opp, fordi deres tro ble kvelt av alle som ville presse dem inn i former som de ikke følte seg komfortabel med.

Er det rom i menigheten for den litt bråkete alkoholikeren? Eller hva med de frelste homofile, som er litt for ”femi”? Er det plass i hjemmene våre til hjemløse som søker til menigheten, eller vil vi helst bare vedkjenne oss dem på gaten?

Jesus var ingen snobb, selv om Han var Konge. Han omgikks tollere og syndere, de utstøtte, de som var foraktet. Han praktiserte ikke alltid helt ”etter boka”; Han helbredet på sabbaten, gikk ”bananas” i tempelet og tilga en kvinne, som egentlig iflg. Loven, skulle ha blitt steinet.

Jesus har aldri problemer med syndere av noe slag, i evangeliene. Man leser aldri at han kjeftet synderne huden full. Derimot, de egenrettferdige, de fikk så hatten passet. Litt rart…. De som "burde" fått kjeft, fikk nåde. De som var "høye på seg selv", fikk verbal juling. Et tankekors.

Vi kristne er ofte mer ”ortodokse” enn Jesus, og glemmer at det å fremme Guds Rike, ikke først og fremst er opplæring i ”rett levesett” og ”bibelens abc”, men mer enn noe en demonstasjon av Guds betingelsesløse kjærlighet.

Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,· den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.  

Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,· er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.    

Den gleder seg ikke over urett,· men har sin glede i sannheten.

Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt