Verdidebatt

Yassir Arafats glipp som er glemt.

Den norske FN-utsendingen til Midt-Østen Terje Røed- Larsen traff ofte Yassir Arafat i forbindelse med de israelsk-palestinske forhandlingene før og etter inngåelsen av Oslo-avtalen i 1993.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Hans vurdering av den palestinske presidenten var lite flatterende. Ved en anledning beskrev han presidenten som "en notorisk løgner".Det er litt av en attest å få når man er fredsprisvinner.

Men han kunne også snakke realistisk og sant, og da gjorde han det av taktiske grunner helst på arabisk. Sensitive opplysninger om politisk strategi måtte f.eks. ikke komme ut til vestlige reportere, og da var arabisk velegnet å ty til i skrift og tale. Hans arabiske dialekt røpet imidlertid at han hadde sitt opphav i Kairo i Egypt. Heller ikke han var en ekte palestiner, bare en av mange innvandrere fra de arabiske nabolandene i tiden etter ca. 1880.

Det var en kjedelig glipp da en ærlig og åpenhjertig uttalelse ved en anledning kom ut i media. Arafat sa: «Det palestinske folk eksisterer ikke. Opprettelse av en palestinsk stat er bare en måte for oss å kunne fortsette vår kamp mot den israelske staten, Israel. Det vil bidra til å skape enhet og samhold i den arabiske verden. Faktum er at i dag er det ingen forskjell på jordanere, palestinere, syrere eller libanesere. Det er bare av politiske og taktiske grunner at vi i dag snakker om et palestinsk folk. Nasjonale arabiske interesser forutsetter at vi utad viser sterk tro på eksistensen av et slikt avgrenset palestinsk folk som motstykke til sionismen».

Det som her sivet ut er ingen overraskende nyhet for folk som bor i Israel eller i de palestiske selvstyreområdene. Samtlige 193 medlemsland i FN tror jeg også kjenner til sannheten om det såkalte "palestinske folk", men for enhver araber i maktposisjon vil det være forbundet med fare å gjenta offentlig glippen til Yassir Arafat. For vestlige politikere kan det bety diplomatiske problemer med arabiske oljestater hvis de fokuserer for sterkt på dette smertelige faktum at det egentlig ikke fins noe palestinsk folk. (etter vanlige kriterier som f.eks.: tidligere hovedstat, myntenhet, grenser, traktater, politiske ledere, historiske personligheter, arkeologiske funn osv. ) «Det palestinske folk» er Arafats oppfinnelse og oppsto først på 1960-tallet, så dette fraværet av spor er lett forståelig.

Likevel ser det ut til å bli flertall i FNs Hovedforsamling for opprettelse av en palestinsk stat for «det palestinske folk i Palestina» - hvis et slikt forslag kommer opp i FNs Hovedforsamling nå i høst.

Terje Røed Larsens partikollega i FN vil på Norges vegne trolig gå inn for dette forslaget, enda det ikke er fremforhandlet noen avtale mellom partene slik forutsetningen var/er. En del mennesker her i landet vil i den situasjonen føle seg bondefanget og lite stolte av å være norske.

Å forskjellsbehandle Israel ved ikke å overholde inngått avtale er ellers ikke første gang i FNs historie, noe den manglende respekt for Sikkerhetsrådets res. 242 fra 1967 tydelig viser: Israels okkupasjon av Vestbredden er lovlig etter vanlig internasjonal rettstenkning inntil det foreligger en fremforhandlet fredsavtale.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt