Sveinung Rotevatn

10

Eit liberalt livssyn

Eg trur ikkje på Jesus, eg trur på liberalismen. Men av og til kan dei to faktisk gå hand i hand.

Publisert: 9. okt 2011

Eg er døypt i Den norske kyrkja. Eg er konfirmert der. Ja, eg har til og med hatt sommarjobb som kyrkjetenar. Oppveksten min var ikkje fylt av mørkemenn og moralisme. Tvert imot; prestane i kyrkja mi var relativt liberale og frilynte, ikkje minst den dyktige og dedikerte konfirmasjonspresten min. Eg lærte mykje, og hadde lite å utsetje på dei religiøse delane av oppveksten min.

Likevel valde eg å melde meg ut då eg var 20 år. Rett og slett fordi eg ikkje trur på Gud. Gjennom mitt eige liv og utdanning har eg til no ikkje sett nokon overbevisande grunn til å tru på overnaturlege krefter. Og eg fann til slutt ut at eg ikkje kunne halde fram med å legitimere og bidra med skattepengar til ein religion som eg strengt tatt ikkje tilhøyrde. Så eg valde å avslutte medlemskapen i statskyrkja, og har levd svært godt med det sidan.

Ateist eller agnostikar?

Ein ven av meg vert ofte spurt om korleis det er å ikkje tru på Jesus. Han brukar å svare: «Trur du at Muhammed er Guds sendebod?», noko som vanlegvis framkallar hovudristing. «Nettopp slik», svarer han.

Om nokon spør meg kva livssyn eg har no, svarar eg at eg er ateist. Ein del reagerer litt på dette, og meiner at eg «i det minste» burde vere agnostikar. Men agnostikar er for meg eit ganske meiningslaust omgrep. Eg meiner; anten så trur ein på eksistensen av noko, eller så gjer ein det ikkje. Det er ingen mellomting. Agnostikarar seier gjerne at eksistensen av guddommar uansett ikkje kan bevisast, og at dei «ikkje vil utelukke» at Gud eksisterer. Det gjer sjølvsagt ikkje eg heller. På same måte som eg ikkje vil utelukke at reinkarnasjon kan skje, eller at det finst romvesen. Berre ein idiot vil utelukke noko av prinsipp. Men fram til eg får grunn til å tru at Gud eksisterer, vil eg – som for alle andre ikkje-godtgjorte fenomen - legge til grunn at han ikkje gjer det. Altså er eg ateist – eg trur ikkje på guddommar.

Kristenliberalisme

Som ateist fyller eg kanskje det mange tenkjer på som stereotypien på ein liberalar. Det er likevel ingen nødvendig samanheng mellom det å vere liberal og ikkje-truande, like lite som det er ein nødvendig samanheng mellom å vere konservativ og tru på Gud. Mange sentrale liberalarar, frå Thomas Jefferson til Trine Skei Grande, har vore truande menneske.

Det å vere liberal handlar om å legge til grunne nokre grunnleggjande verdiar for samfunnet. Ein av dei er menneskerettar. Å tru at kvart einskild menneske har ein del rettar som ingen kan ta fra oss, kan ein så absolutt grunngje ut frå religion. Mange av dei tidlege liberalarane snakka jo nettopp om gudegjevne rettar – retten til liv, ytringsfridom, religionsfridom med meir - som ingen menneske på jord kan ta frå oss. Og nettopp dette; kvart menneske sin ukrenkjelege eigenverdi, er kanskje det viktigaste berøringspunktet mellom kristendom og liberalisme.

Fridom for framtidige generasjonar

Sjølv om eg deler dette verdisynet, vil eg nok grunngje det meir ut frå moralfilosofiske enn frå religiøse betraktningar. Livet er det viktigaste vi har, og vi har berre eitt av det. Skal det vere mogleg for kvar einskild å ikkje berre overleve, men også finne sin veg til det gode liv, må nokre grunnleggjande rettar vere urørbare og ukrenkjelege. Retten til eigedom, til ytringsfridom, til vern mot vilkårleg rettargang er døme på slike rettar. For ikkje å snakke om retten til familie- og privatliv.

Til ei viss grad vil også liberalarar så vel som kristne vere opptekne av fridom. Å leggje til grunn at det viktigaste målet med politikk, er å gje kvart einskild menneske størst mogleg fridom, står heilt sentralt for meg som liberalar. Dette gjeld sjølvsagt også framtidige generasjonar sin fridom, noko som mellom anna medfører at liberalarar har eit grunnleggjande engasjement for vern av klima og miljø. Det har også mange kristne, sjølv om ein frå den kanten typisk vil snakke om å verne om skaparverket.

Straff som folkeoppdragande middel

Liberalarar vil likevel i mange spørsmål kome i konflikt med dei som legg til grunn eit meir reindyrka religiøst livssyn. Tydelegast kanskje i spørsmål om bruk av straff og forbod. Eller som vi ofte seier i Noreg: I verdipolitikken.

Eg meiner heilt grunnleggjande sett at å bruke straffelova som folkeoppdragande middel er misbruk av tvangsmakt. At fleirtalet skal bruke tvang og straff mot handlingar som ikkje går ut over andre enn individet sjølv, vil ikkje vere i tråd med liberal ideologi. At storsamfunnet med makt skal tvinge gjennom sitt moralsyn i den einskilde familie, og mot det einskilde individ, er noko som står langt frå mitt liberale grunnsyn. Eksempelvis har eg ingen prinsipielle problem med bruk av hijab eller andre religiøse plagg, liberale skjenketider, surrogati, gambling, ulike seksuelle orienteringar osb.

Det betyr ikkje at eg som liberal ikkje har meiningar om kva som er umoralsk og ikkje. Eg mislikar folk som er utro, spreier rasistiske ytringar, sel kroppen sin for pengar eller brukar narkotika. Men som liberalar skil eg mellom det eg mislikar og det eg vil forby. Einskildmennesket sin fridom bør trumfe storsamfunnet sitt ønske for å drive oppdraging av myndige borgarar. Ja, for i fridomen til den enkelte ligg faktisk også fridomen til å gjere «feil» val, ja, sågar også retten til å gå til grunne.

Det gode liv

For berre gjennom mest mogleg fridom til den einskilde, er det mogleg å finne vegen til det gode liv. Kva det gode liv måtte vere, kan ikkje samfunnet som sådan definere. Det er opp til kvar enkelt. Somme finn vegen til det gode liv gjennom å tru på Gud. Det gjer ikkje eg. Men at vi alle skal ha fridomen til å finne vår eigen veg, er liberalismens viktigaste politiske mål. Og det er noko eg trur på.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 9 år siden

Missliker du mennesker som selger kroppen sin, eller missliker du at folk at mennesker selger kroppen sin?

Jeg er til stor grad enig med deg, men jeg ser i større grad enn det du gjør ett problem med at konsekvensene av frie valg kan bli en negativ tvangstrøye for ett samfunn.

Derfor aksepterer jeg midlere former for samfunsmessig regulering. Det klassiske eksempel er skatt. Mange vil betale skatt hvis man vet at andre også betaler skatt. Hvis man tror at andre ikke gjør sin del, så vil man selv heller ikke gjøre sin del.

Ved at staten samler inn en skatt så får den legitimitet og støtte, og slik jeg ser det så er det fordelaktig for ett samfunn.

Kommentar #2

Hallvard Jørgensen

78 innlegg  1479 kommentarer

Ei utfordring til livssynet ditt

Publisert over 9 år siden

Kan lesast her. Ville vore interessant om du hadde ein respons til denne artikkelen også. 

Kommentar #3

Lene Bernsen

5 innlegg  1193 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Sveinung Rotevatn. Gå til den siterte teksten.

At fleirtalet skal bruke tvang og straff mot handlingar som ikkje går ut over andre enn individet sjølv, vil ikkje vere i tråd med liberal ideologi. At storsamfunnet med makt skal tvinge gjennom sitt moralsyn i den einskilde familie, og mot det einskilde individ, er noko som står langt frå mitt liberale grunnsyn.

Hei Sveinung,

kjempe viktig å ha ekte liberalister i et samfunn! Bra innlegg : )

De fleste jeg kjenner er flokk dyr, dvs at de ønsker å følge flokkens normer og kan derfor strekke seg langt i å gjøre ulogiske handlinger som tjener en større sak. Når man er i miljøer der karismatiske ledere klarer å skape ukultur er det som oftes en liberalist som kommer inn, gjerne i en "Jesus" sikkelse og løser opp miljøet. Vi setter som oftes ikke så mye pris på disse urokråkene som er kimen til konflikter og endringer, men akkurat i dag hadde jeg lyst å hylle litt slike som deg. Supert Sveinung stå på og motiver andre til å våge å feile og komme seg ut av det. Det værste er jo mennesker som er blitt kuet til å bare eksistere : )

Livet er oppturer og nedturer, klarer vi ikke begge deler faller vi av : )

Kommentar #4

Geir Wigdel

42 innlegg  2088 kommentarer

Umodent

Publisert over 9 år siden

å framheve den personlige frihet uten samtidig å se konsekvensene. I et sammenvevd samfunn er det alltid slik at frihet for den ene innebærer tvang for andre. Samfunnet må derfor sette begrensninger på individets utfoldelse for å sikre en rimelig frihet for alle. Paradoksalt nok kan en tenke seg at behovet for statlig regulering er lite i et land med sterk felles moraloppfatning, noe som forutsetter en felles religiøs plattform. Med en ateistisk eller multireligiøs befolkning kan en ikke overlate til den enkelte å definere graden av frihet. Da får en ikke frihet, men den sterkestes rett. Dette er liberalernes evige dilemma, som jeg forventer at en med politiske ambisjoner har tenkt nøye gjennom.

Kommentar #5

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Geir Wigdel. Gå til den siterte teksten.

å framheve den personlige frihet uten samtidig å se konsekvensene. I et sammenvevd samfunn er det alltid slik at frihet for den ene innebærer tvang for andre. Samfunnet må derfor sette begrensninger på individets utfoldelse for å sikre en rimelig frihet for alle. Paradoksalt nok kan en tenke seg at behovet for statlig regulering er lite i et land med sterk felles moraloppfatning, noe som forutsetter en felles religiøs plattform. Med en ateistisk eller multireligiøs befolkning kan en ikke overlate til den enkelte å definere graden av frihet. Da får en ikke frihet, men den sterkestes rett. Dette er liberalernes evige dilemma, som jeg forventer at en med politiske ambisjoner har tenkt nøye gjennom.

Den sterkestes rett var da ikke mindre da kirken var den sterke, tvert imot.

Kommentar #6

robert ommundsen

80 innlegg  4866 kommentarer

felles religiøs

Publisert over 9 år siden
Geir Wigdel. Gå til den siterte teksten.

noe som forutsetter en felles religiøs plattform.

betyr for meg felles for mange religioner

betyr det kun kristent for deg?

håper ikke det,for da er det ikke felles lenger

Kommentar #7

Per Steinar Runde

229 innlegg  2476 kommentarer

Nokre motførestellingar

Publisert over 9 år siden
Sveinung Rotevatn. Gå til den siterte teksten.

At storsamfunnet med makt skal tvinge gjennom sitt moralsyn i den einskilde familie, og mot det einskilde individ, er noko som står langt frå mitt liberale grunnsyn. Eksempelvis har eg ingen prinsipielle problem med bruk av hijab eller andre religiøse plagg, liberale skjenketider, surrogati, gambling, ulike seksuelle orienteringar osb.

Det betyr ikkje at eg som liberal ikkje har meiningar om kva som er umoralsk og ikkje. Eg mislikar folk som er utro, spreier rasistiske ytringar, sel kroppen sin for pengar eller brukar narkotika. Men som liberalar skil eg mellom det eg mislikar og det eg vil forby. Einskildmennesket sin fridom bør trumfe storsamfunnet sitt ønske for å drive oppdraging av myndige borgarar. Ja, for i fridomen til den enkelte ligg faktisk også fridomen til å gjere «feil» val, ja, sågar også retten til å gå til grunne.

Gode nordfjording! Eg har gått på Eids-2-årige gymnas og er vel kjend på Nordfjordeid. Det har sjølvsagt ikkje noko med saka å gjere, men kjekt å nemne likevel.

Men eg vil problematisere litt av det du skriv ovanfor. Det er neppe fleirtalet av dei prostituerte eller narkomane som held fram eit slikt liv "frivillig". Det kan difor vere grunnar for å hindre at for mange kjem i ein slik situasjon, og viktig å hjelpe dei til eit betre liv, om nødvendig med mild tvang. Når det gjeld rusmiddel, enten det er snakk om alkohol eller illegale stoff, veit vi at tilgangen har mykje å seie for forbruket, og dermed for kor mange som blir avhengige eller på annan måte kjem i vanskar. Dessutan er rus eit stort samfunnsproblem. Det har uheldige konsekvensar for mange fleire enn brukaren, både næraste familie og tilfeldige offer for vald, promillekøyring osv.

Heller ikkje bruk av hijab er alltid frivillig. Det kan vere sterkt gruppepress, og barn har iallfall ikkje store valet om foreldra krev slik bruk. Eit generelt forbod mot hijab har dessutan ingen gått inn for, så her lagar du deg ein stråmann. Etter sterkt press gjekk regjeringa attende på forslaget om nytt uniformsreglement for politiet, og det einaste som elles har vore drøfta, er om ein i barnehagar og -skular burde ha eit slikt forbod. Det er det usemje om.

Elles er eg ein stor tilhengar av fridom, både for meg sjølv og andre. Men vi må finne ein rett balanse mellom individ og samfunn, mellom fridom og orden.

Kommentar #8

Randi Johnsen

45 innlegg  894 kommentarer

Et liberalt livssyn

Publisert over 9 år siden

Du skriver "Å tru at kvart einskild menneske har ein del rettar som ingen kan ta fra oss, kan ein så absolutt grunngje ut frå religion".

Nei, ikke ut fra religion i alminnelighet, bare ut fra kristen tro. For akkurat på dette punktet både var og fremdeles er den kristne ideologi (om du vil kalle den det) helt enestående i religiøs forstand. Det var kristendommen som knesatte absolutt alle menneskers rettigheter, inkludert kvinners, slavers og barns! At det tok ei stund før de kristne menn fikk med seg dette, er en annen sak. Men på dette punktet har faktisk kirken fra begynnelsen forkynt dette absolutte verdet for alle mennesker! Budskapet har brukt lang tid på å bryte gjennom kulturelle skikker, det er en tankevekker for noen og enhver av oss. Og det er denne verdinormen som humanetisk forening har hentet  fra kristen humanistisk tenkning, og sluttet seg til i sin humanisme!

Kommentar #9

robert ommundsen

80 innlegg  4866 kommentarer

tullball

Publisert over 9 år siden
Randi Johnsen. Gå til den siterte teksten.

ei, ikke ut fra religion i alminnelighet, bare ut fra kristen tro.

buddhisme er like rettferdig.og den babler heller ikke om evig pine slik kristne gjør.i tillegg dyrker de ikkevold,det punktet kristne synder mest på

Kommentar #10

Kjetil Kringlebotten

17 innlegg  699 kommentarer

Publisert over 9 år siden
robert ommundsen. Gå til den siterte teksten.

buddhisme er like rettferdig.og den babler heller ikke om evig pine slik kristne gjør.i tillegg dyrker de ikkevold,det punktet kristne synder mest på

Gjeld dette også buddhistisk kongeideologi? Eller buddhismen slik den faktisk vert praktisert i buddhistiske land? Vestleg 'buddhisme' er redusert til fine tankar, meditasjon og hagearbeid.

Kommentar #11

Randi Johnsen

45 innlegg  894 kommentarer

Angående tullball fra Robert Ommundsen

Publisert over 9 år siden

Det finnes en dimensjon av betydning i forhold til moralske normer i denne verden der Kristendommen ut fra sin lære har hatt nærmest enerådende betydning og påvirkningskraft, og har avveket fra andre religioner, og det er på fokuset henimot den individuelle, den engangs-eksisterende personen som er nå, som aldri vil fødes inn i denne verden på ny, og at for GUD (som i den kristne lære betyr Faderen, Sønnen og Den hellige ånd) er absolutt ALLE slike engangseksisterende individer (personer) like verdifulle!

 

 

Kommentar #12

robert ommundsen

80 innlegg  4866 kommentarer

skjønner ikke

Publisert over 9 år siden
Kjetil Kringlebotten. Gå til den siterte teksten.

Eller buddhismen slik den faktisk vert praktisert i buddhistiske land?

hvor du vil.jeg tenker på buddhisme som praktisert i tibet,india og thailand,laos.hvilke konger?

Kommentar #13

robert ommundsen

80 innlegg  4866 kommentarer

joda

Publisert over 9 år siden
Randi Johnsen. Gå til den siterte teksten.

Kristendommen ut fra sin lære har hatt nærmest enerådende betydning og påvirkningskraft,

men ikke positivt.altfor mange kristne er opptatt av andres bruk av underliv,men blunker ikke når det gjelder krig.

Kommentar #14

Lene Bernsen

5 innlegg  1193 kommentarer

Publisert over 9 år siden
robert ommundsen. Gå til den siterte teksten.

hvor du vil.jeg tenker på buddhisme som praktisert i tibet,india og thailand,laos.hvilke konger?

Budisme er ikke bare fredelig Robert. Men her i Vesten har vi fokuset på den delen av Budismen som gir personlig vekst. Å kreve at man skal alltid ta konsekvenser av alle ens handlinger er en tøff måte å leve på. Å miste ansikt i en japansk kultur er ikke lett.

Denne filme vil jeg ambefale deg som en japansk venn tipset meg om: 

http://www.imdb.com/title/tt1270842/

Men det er viktig å få frem at også i Budismen ligger det et kjærlighetsbudskap. 

Kommentar #15

Heidi Terese Vangen

66 innlegg  1462 kommentarer

Publisert over 9 år siden
robert ommundsen. Gå til den siterte teksten.

buddhisme er like rettferdig.og den babler heller ikke om evig pine slik kristne gjør.i tillegg dyrker de ikkevold,det punktet kristne synder mest på

Pinen er riktignok ikke evig, ettersom ingenting ifølge buddhister flest er evig, men det er en grunn til at ondtavvergende praksis er sentral i de fleste tradisjonelle buddhistiske religiøse kulturer.

Kommentar #16

Helene Ommundsen

13 innlegg  624 kommentarer

Zen & co

Publisert over 9 år siden
Lene Bernsen. Gå til den siterte teksten.

Å miste ansikt i en japansk kultur er ikke lett.

Japansk kultur er noe for seg selv - sannsynligvis vår klodes minst tilnærmingsvennlige, for mange ubegripelig.

Buddhismen i Japan, fortrinnsvis Zen-buddhismen, har snarere tatt farge av kulturen enn vice versa.

Og det er den japanske kulturen som dominerer, ikke selve religionen. Som en liten kuriositet kan det jo nevnes at de bruker buddhisme og shintoisme om hverandre, alt etter hva som passer seremonielt og/eller kulturelt i en gitt situasjon.

Japan er dermed ikke noe godt eksempel på buddhistisk praksis.

Kommentar #17

robert ommundsen

80 innlegg  4866 kommentarer

samuraier

Publisert over 9 år siden
Helene Ommundsen. Gå til den siterte teksten.

Japan er dermed ikke noe godt eksempel på buddhistisk praksis.

er ganske langt fra dalai lama ja

Kommentar #18

robert ommundsen

80 innlegg  4866 kommentarer

en rettferdig måte

Publisert over 9 år siden
Lene Bernsen. Gå til den siterte teksten.

Å kreve at man skal alltid ta konsekvenser av alle ens handlinger er en tøff måte å leve på

slik jeg ser det.og det er ikke et absolutt krav,men å forsøke å gjøre så godt en kan

Kommentar #19

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Helene Ommundsen. Gå til den siterte teksten.

Japan er dermed ikke noe godt eksempel på buddhistisk praksis.

Selvsagt er det ett godt eksempel. De har en variant av buddhisme, og buddhisme sperrer ikke for at man kan ha flere religioner. Det er ett av de trekk man ofte finner i buddhistiske land.

Akkurat som at kristendom er det kristendom er, alt fra det liberale Skandinavia til de ekstreme varianter vi finner i noen Afrikanske land og deler av USA, så er Buddhisme de buddhisme er, fra det hinduist inspirerte Thailand til det shintoistisk inspirerte Japan.

Kommentar #20

Heidi Terese Vangen

66 innlegg  1462 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Helene Ommundsen. Gå til den siterte teksten.

Japan er dermed ikke noe godt eksempel på buddhistisk praksis.

Her tror jeg de aller fleste religionshistorikere vil være uenig med deg. Selv om buddhister selv kan mene det finnes en ren buddhisme som så er blitt påvirket av og kanskje "smittet" av andre kulturer og religioner, finnes det ikke noe slikt. Japansk buddhisme, selv når den praktiseres sammen med shintoisme (jeg minner om at taoisme, buddhisme og konfutsianisme samt andre lokale tradisjoner praktiseres sammen i Kina) er like fullt buddhisme. Religion kan aldri til fulle skilles fra den kulturen den praktiseres i. Som et lite tankekors er zen-buddhisme blant de retningene som mest har influert vestlig buddhisme.

Det vil også si at vestlig buddhisme er "ekte buddhisme", i den forstand at det er en ekte vestlig buddhisme, men vi bør være klar over at den skiller seg drastisk fra tradisjonell asiatisk buddhisme. Nå ser vi riktignok at nettopp vestlig buddhisme i stadig større grad også påvirker asiatisk buddhisme, og reformene innenfor theravada skjedde nok ikke upåvirket av Vesten, men det er en annen sak. Jeg vil likevel påstå at vestlige personer som presenterer buddhisme som en uskyldsren religion, opptrer som orientalister. For buddhister flest er ikke vegetarianere, mange buddhistklostre har problemer med at munkene blir avhengig av tobakk, seksuelt misbruk forekommer også i guru-disippel-forhold, på Sri Lanka er den største anti-modernistiske (fundamentalistiske) bevegelse nettopp buddhistisk og her brukes vold aktivt. I september gikk en gruppe singhalesiske munker til angrep på et muslimsk hellig sted. Og buddhister er også opptatt av "underliv" (onani og oralsex regnes jevnt over for å være destruktivt, og homoseksualitet fordømmes i praksis innenfor flere retninger).

Kommentar #21

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 9 år siden
robert ommundsen. Gå til den siterte teksten.

hvor du vil.jeg tenker på buddhisme som praktisert i tibet,india og thailand,laos.hvilke konger?

Kongehuset i Thailand er svært sammenflettet med buddhismen og omvendt. Mens munkene har få eiendeler, så er det ett enormt fokus på penger og man bygger enorme bygg med mye gull, mens det er stor fattigdom.

Jeg har trukket ut mye fint fra Buddhismen, men er ikke imponert over det samlede budskap i buddhismen, og overhodet ikke over hvordan den blir praktisert.

Etter å ha snakket med og observert en del munker må jeg også si at de i liten grad forholder seg til de sentrale egenskaper ved Buddhismen som vi har lett for å forbinde religionen med her i vesten.

Kommentar #22

robert ommundsen

80 innlegg  4866 kommentarer

laos

Publisert over 9 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.

De har en variant av buddhisme, og buddhisme sperrer ikke for at man kan ha flere religioner. Det er ett av de trekk man ofte finner i buddhistiske land.

har buddhisme kombinert med kommunisme,det liker jeg

Kommentar #23

robert ommundsen

80 innlegg  4866 kommentarer

dalai lama

Publisert over 9 år siden
Heidi Terese Vangen. Gå til den siterte teksten.

For buddhister flest er ikke vegetarianere, mange buddhistklostre har problemer med at munkene blir avhengig av tobakk, seksuelt misbruk forekommer også i guru-disippel-forhold,

tar avstand fra vold.

og jeg spiser kjøtt,drikker alkohol og har sex.det finnes praktisk buddhisme for vanlige mennesker,og mer strenge varianter for dem som vil gå i kloster.litt som munker i katolisismen det der

Kommentar #24

Heidi Terese Vangen

66 innlegg  1462 kommentarer

Publisert over 9 år siden
robert ommundsen. Gå til den siterte teksten.

tar avstand fra vold.

og jeg spiser kjøtt,drikker alkohol og har sex.det finnes praktisk buddhisme for vanlige mennesker,og mer strenge varianter for dem som vil gå i kloster.litt som munker i katolisismen det der

Dalai Lama taler ikke for alle buddhister. Religioner flest har talspersoner som tar avstand fra vold ... og noen som ikke gjør det.

Ellers synes jeg buddhismen er en interessant religion, som jeg synes alle religioner er. Hensikten min var derfor ikke å demonisere denne religionen eller å si noe om hvordan alle buddhister er, men heller å sette noen av dine og din kones utsagn i perspektiv. For fryktelig mye av det du kritiserer kristne for, forekommer også innenfor buddhismen. Religion er i langt mindre grad en privatsak i tradisjonelle asiatiske kulturer enn den er her, og det religiøse liv blir gjerne også mer omfattende, slik at legfolk ("vanlige mennesker") har en hel rekke normer og regler å forholde seg til. Det kan være greit å ta i betraktning at din avslappede innstilling ikke nødvendigvis er representativ for det store bildet. Jeg kritiserer deg ikke for det, for vestlig buddhisme er også religion og buddhisme, selv om den er annerledes, men det er likevel noe å tenke på neste gang du finner det for godt å kritisere kristendommen eller kristne - som en motsetning til buddhister. Balanse skader sjelden.

Kommentar #25

Kjetil Kringlebotten

17 innlegg  699 kommentarer

Publisert over 9 år siden
robert ommundsen. Gå til den siterte teksten.

hvor du vil.jeg tenker på buddhisme som praktisert i tibet,india og thailand,laos.hvilke konger?

Buddhismen er ikkje så harmonisk som du vil ha det til. Å påstå at dei dyrker ikkje-vold er særs naivt. I einskilde buddhistiske land er det t.d. særs vanskeleg å bytte religion. Thailand er eit godt døme på det motsette, men det er eit land som er særs påverka av vestlege verdiar.

Kommentar #26

robert ommundsen

80 innlegg  4866 kommentarer

etter 50 års okkupasjon

Publisert over 9 år siden
Kjetil Kringlebotten. Gå til den siterte teksten.

Å påstå at dei dyrker ikkje-vold er særs naivt

og over en million døde,anbefaler dalai lama ennå ikkevold.les litt mann!

Kommentar #27

Kjetil Kringlebotten

17 innlegg  699 kommentarer

Publisert over 9 år siden
robert ommundsen. Gå til den siterte teksten.

og over en million døde,anbefaler dalai lama ennå ikkevold.les litt mann!

Ja, litt av éin mann.

Kommentar #28

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 9 år siden
robert ommundsen. Gå til den siterte teksten.

og jeg spiser kjøtt,drikker alkohol og har sex.det finnes praktisk buddhisme for vanlige mennesker,og mer strenge varianter for dem som vil gå i kloster.litt som munker i katolisismen det der

Min svigerfar er buddhistmunk ;)

Kommentar #29

Øyvind Holmstad

191 innlegg  696 kommentarer

Fraktalhierarkier og "pattern Languages"

Publisert over 9 år siden

Personlig mener jeg at veien til det gode liv finnes gjennom fraktalhierarkier og "pattern Languages". Derfor har jeg utrolig glede av den fantastiske serien av Michael Mehaffy and Nikos Salingaros, som i disse dager utfolder seg i Metropolis Magazine:

The Radical Technology of Christopher Alexander

The Sustainable Technology of Christopher Alexander

The Pattern Technology of Christopher Alexander

Nye artikler i serien kommer her.

Norge, som et samfunn fundamentert på modernistisk ideologi, anser jeg som et totalitært demokrati. Fordi modernismen, som i dag gjennomsyrer alle aspekter av vårt samfunn, er ei tvangstrøye.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere