Verdidebatt

Det spøker for skogen

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Når en rødgrønn regjering trosser forskernes advarsler og velger å oppfordre til overforbruk for å redde et økonomisk system som har skapt de alvorligste problemene menneskeheten noen gang har skimtet, må vi spørre oss om vi er på et tog uten lokomotivfører, som går på skinner mot stupet. Om det ikke er på tide å trekke i nødbremsen?

Ifølge FNs klimapanel har jorden opplevd en rekke klimaendringer gjennom sin 4,5 milliarder år lange historie. Forskerne formidler at den globale temperaturen fortsatt vil variere fra år til år, men at den globale gjennomsnittstemperaturen vil stige med 0,2’C per tiår som følge av menneskeskapte klimaendringer.

I 2004 viste forskere at de fleste økosystemene klarer temperaturendringer på 0,1’C per tiår. Det er ”kun” rundt 5% av økosystemene som ikke klarer en slik hastighet på temperaturendring. Skogene er blant de økosystemene som først får problemer når temperaturen stiger. Dette er fordi skogene ikke kan flytte seg til kaldere områder, slik vi ser at en rekke dyrearter klimavandrer i dag. Dersom temperaturøkningen over tid skulle overstige 0,4’C per tiår vil dette i følge forskerne ødelegge alle økosystemer, opportunistiske arter vil dominere, og nedbrytingen av biologisk materiale vil føre til store utslipp av CO2.

Dette er en av grunnene til at den rødgrønne regjeringen har et uttalt mer ambisiøst mål enn det mange klimaforskere mener er mulig: Å unngå en temperaturøkning på over 2’C dette århundret (0,2’C per tiår). Men utalte store mål uten modig handling er lite verdt.  I en regjeringsperiode der det er blitt dokumentert og internasjonalt akseptert at klimaproblemet er mer alvorlig enn antatt, blir norske klimautslipp rekordhøye, og regjeringen erklærer fallitt i sine klimamål  - ”vi er på etterskudd” innrømmer Kristin Halvorsen. Samtidig stiger temperaturen i Norge i ulike regioner med 0,2–0,5’C per tiår.

Ny forskning viser kraftig oppvarming av permafrosten på Svalbard og i høyfjellet i Skandinavia. Her stiger temperaturen i gjennomsnitt 0,4–0,7’C per tiår. Høsten 2008 registrerte forskere i Arktis som forutsagt faretruende økning i konsentrasjonen av den kraftige klimagassen metan. Metangassutslipp fra tundraen er en konsekvens av global oppvarming, og er i likhet med den minkende sommerisen i Arktis blant en rekke mekanismer som forsterker den menneskeskapte oppvarmingen og som leder oss nærmere en selvutslettende, ond spiral.

For vi håper at the point of no return ikke allerede er nådd, og krysser fingrene for at naturlige svingninger i klimaet går i vår favør slik at vi får handlingsrom til å utøve politikk med omtanke for vår egen fremtid og våre etterkommere.

Den globale oppvarmingen er like mye et symptom som en sykdom: Vi har et levesett og forbruk som fører til store klimautslipp. Mennesket bruker 140% av ressursene jorden produserer ila ett år, og på FN sambandets nettsider kan vi lese at hvis alle mennesker på jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Norge, ville vi trenge 3.2 jordkloder. Det er m.a.o. helt umulig å fortsette å leve slik vi gjør. Dette levesettet som er et resultat av politiske hovedmål som ”arbeid for alle” overordnet bærekraftig produksjon, ”materiell velstand”, ”fritt marked” og ”utvikling”. Det er klok etterpåklokskap å se at verden har blitt styrt med egosentriske, kortsiktige mål, med lite helhet og langsiktighet: Praktisk talt uten økologiske hensyn.

Økologi betyr ”læren om huset”. Huset vårt er jordkloden. Vi fyrer så voldsomt på peisen i stua at det gløder oppunder taket. Gnistene fyker så det antenner små bål. I stedet for å lytte til råd, begrense fyringen og finne frem brannslukningsapparatet, fortsetter vi festen og heller mer bensin på bålet. Det er uansvarlig, ikke minst med tanke på de mindre bemidlede som er stuet sammen på loftet.

Miljøpartiet De Grønnes grunnprinsipp er å arbeide for et menneskelig samfunn i økologisk balanse. Økonomien skal underordnes sunne økologiske prinsipper og fremme fred og rettferdighet både lokalt og globalt. Livskraftige lokalsamfunn basert på lokale ressurser er en forutsetning for å nå målet. Med grønne grunnprinsipp kan vi møte klimaendringer, både naturlige og menneskeskapte, med matvaresikkerhet og god samvittighet.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt