Tæl og tro for det gode

For over 600 år siden, i 1401, begynte de å bygge den mektige katedralen i Sevilla, Spania. I et dokument som gjengir vedtaket om å bygge katedralen, finner vi følgende ord: «La oss bygge en kirke her som er så stor at de som kommer etter oss, vil tenke at vi var gale som overhodet hadde drømt om den.»

Også for 600 år siden var noen i stand til å tenke store tanker. Det er flott med mennesker som viser tæl og tro for det gode. Ikke bare tenker de store tanker, men de gjennomfører det de har satt i gang. De strekker seg, tør å være annerledes, kvier seg ikke for å være fremragende.

La oss se på en motsatt type. Og nå går vi tre tusen år tilbake i tiden. Amasja var tjuefem år gammel da han ble konge i det gamle Israel. Han regjerte i Jerusalem i tjueni år og døde altså da han var femtifire år gammel. Gjennom tjueni år gjorde han alt som var rett. Han holdt seg til reglene, opptrådte blant folk når han skulle, smilte når det ble ventet av ham, og så alvorlig ut når protokollen krevde det. Amasja gjorde i tjueni år alt som ble ventet av en konge. Men det er føyd til i Bibelen: «men ikke med et udelt hjerte». Han var ikke helhjertet. Det var ikke noe ekstraordinært ved ham. Han la ikke til en ekstra kvast med kruspersille på kongegjerningen sin.

Hvor fullstendig annerledes var det ikke med apostelen Paulus: «Vet dere ikke at de som løper på idrettsbanen, de løper alle, men bare én får seiersprisen? Løp da slik at dere kan vinne den!» sa Paulus. Dermed strakk han seg til bristepunktet. En helhjertet innstilling førte til et uvanlig liv.

Herren Jesus har tatt et oppgjør med det å være tilfreds med det gjennomsnittlige. Han sa: «Om dere nå elsker dem som elsker dere, hva lønn har dere da? Gjør ikke også tollerne det samme?»  Det er ikke noe sensasjonelt ved å være god mot dem som er gode mot oss. Nei, tenk mer på å kunne elske sine fiender!

På Jesu tid kunne de som okkuperte landet, se på beboerne som slaver. Hvem som helst kunne pålegges å gjøre en jobb når som helst. Tror du ikke at mer enn én ville være fristet til en knurrende gå-sakte-aksjon. Jesus ropte ikke hurra for slike holdninger. Tvert imot sa han: «Om noen tvinger deg til å følge ham én mil, da gå to med ham!»

Det er slike andre mils mennesker jeg etterlyser nå. Det viser seg ofte at de danner ryggraden i alt de er med i. De kommer ikke i flokk, men oftest alene.

En person kan lykkes med nesten hva som helst, bare en er entusiastisk nok. Den største utfordringen er ikke å legge år til ditt liv, men å gi liv til dine år. Når hjertet er satt i brann for noe, vil det alltids sprute noen gnister ut av munnen.

Samme hvor du er, vær der på en overbevisende måte. Tenk litt større tanker. Legg vekt på større entusiasme. Strekk deg litt for tjenesten og kjærligheten. Vi får et bedre fellesskap og et triveligere land å bo i hvis noen er villige til å bli den andre mils mennesker – i dag. Tenk på kirkebyggerne i Sevilla: «La oss bygge en kirke her som er så stor at de som kommer etter oss, vil tenke at vi var gale som overhodet hadde drømt om den.»