Test Bruker

6

En kirke er ikke en stat!

Kirkestatsråden og flere stortingspolitikere rasler med sablene om at kirkeforliket kan stå for fall på grunn av valgdeltakelsen i Kirkevalget. Men hva forventer man?

Publisert: 5. okt 2011

Jeg tror ikke det er gjort på en dag å innføre et demokrati. Heller ikke kan det gjøres over én valgperiode. La oss se litt på fakta.

I 2009 hadde man en valgdeltakelse på 13% i menighetsrådsvalget, en oppgang på over tre ganger så mye som forrige valg, da man hadde 4,3% oppslutning. Samtidig hadde man et stortingsvalg med 76,4% oppslutning, og det er naturlig å anta at de fleste som stemmer i kirkevalget også gjør det i det offentlige valget, siden de avholdes i relativ nærhet til hverandre

Hva skjer så i 2011? Jo, bare to år etter forrige valg har valgdeltakelsen gått opp ytterligere, til 13,4%. Ikke en stor oppgang, men om man sammenligner det med valgdeltakelsen i det parallelle kommune- og fylkestingsvalget som var på 64,6% ser man at blant de som kom seg opp av sofaen og inn i stemmelokalene var det mange flere som også fant veien til kirkevalgets stemmelokaler. Det er gledelig.

Jeg sier ikke at valgordningen er perfekt. Ei heller er kirkedemokratiet. Det man må huske på er at dette ikke er noe som man kan forvente en stor omveltning av i løpet av et par år. Man må prøve seg frem, forske på hva som ble gjort galt eller rett, og hele tiden søke å forbedre seg. Dette må politikerne forstå.

Er stemmeseddelen komplisert? Jeg synes stemmeseddelen til stortingsvalget var kjempekomplisert før jeg lærte meg hvordan den brukes. Jeg sier ikke at det nødvendigvis er den valgordningen vi ser nå som er riktig, men det er ikke bare å avblåse et så stort prosjekt som stat/kirkeforliket på grunn av barnesykdommer i et helt nytt system, slik som enkelte stortingspolitikere vil.

Det virker som om poltiikere vil politisere hele kirken. Martin Kolberg og Marianne Aasen mener at man bør innføre listevalg. Dette viser for meg bare hvordan enkelte politikere ikke makter å tenke utenfor den valgordning de selv blir valgt i. En kirke er ikke en stat! Jeg tror listevalg fører til polariseringer, maktallianser og splitting av kirken. Kanskje det er fullt og helt demokratisk, men det er ikke slik jeg vil se for meg min kirke i fremtiden.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #51

7 innlegg  815 kommentarer

likhetstanken i NT eksisterer ikke hva kall og salvelse angår

Publisert over 9 år siden

Å prøve å forklare at Gud ikke er demokratisk er en vanskelig jobb. Vanetenkningen, retter sagt, assimileringssyndromet, har et slikt grep på det moderne mennesket som er vant med å tenke demokratisk i politisk sammenheng at overgangen til Guds kongerike-tenkning (nesten) er umulig.

Dette er ett nytt drypp i åpenbaringens verden og det handler om sammenhengen mellom kall, salvelse, utrustning og autoritet. Bare ut av dette alene blir en demokratisk autoritetsutøvelse i menigheten en umulighet.

 I boken “Tillintegjør djevelens gjerninger” av Bruno Knutzen fant jeg følgende go´bit under kapittel 1: “forstå salvelsen”;

(Red/forkortet) Bibelen sier at salvelsen bryter åket “for åket sprenger salvelsen” Jesaja 10.27. Ordet bryte kommer fra det hebraiske “chabal” som egentlig betyr “sprenge”, men kan også oversettes til bryte og tilintetgjøre. I 1. Joh. 3:8 forteller Johannes oss grunnen til at Jesus ble åpenbart: Og det var for å gjøre ende på djevelens gjerninger at Guds Sønn åpenbarte seg. Salvelsen er for å gjøre ende på djevelens gjerninger. 

Salvelsen kan bryte etthvert åk; syndens, fryktens, trelldommens, fattigdommens, depresjonens åk, osv. Salvelse blir ofte benyttet til å beskrive en stemning, men salvelse er noe langt mer enn følelser eller stemning, det er hva DHÅ har gjort i ditt liv. Alle kristne er salvet. Det ligger i selve ordet Kristen. Ordet kristen betyr salvet. Kristus er ikke Jesu etternavn, men en betegnelse for at han var Guds salvede. Salvet, kristus og messias er samme ordet på hhv norsk, gresk og hebraisk. Er du kristen er du salvet av Gud. Salvelse innbefatter en handling Gud har utført på mennesket. Gud har billedlig talt latt hans olje komme over ett menneske. I GT ble det gjerne symbolisert gjennom å helle olje over en “Herrens salvede”.

Med kallet kommer salvelsen: En av mine forbillder i troen, Alfred Lorenzen fikk en morgen følgende rehma i fødselsdagsgave fra Herren. “Med kallet kommer salvelsen, med salvelsen kommer utrustningen, med utrustningen kommer autoriteten”. Dette var virkelig en guddommelig fødselsdagsgave, som på en tydelig måte beskriver salvelsens funksjon. Til ethvert kall hører en salvelse. Gud kaller aldri uten å samtidig gi vedkommende den salvelse som hører til oppgaven. Det innbefatter at i det øyeblikk du aksepterer kallet og går inn i det, kommer salvelsen over ditt liv.

Med salvelsen kommer utrustningen: Når du går inn i kallet er det salvelsen som setter deg i stand til å gjennomføre kallet. Salvelsen istandsetter nøyaktig til det Han har kalt deg til slik at du ikke har en reell unnskyldning for ikke å gjøre det Han har kalt deg til. (K. Hagin sier om “Utruste”; ordet kommer fra det greske ordet katartismos som betyr å utruste i betydningen av en tilpasning eller en grundig forberedelse, og innebærer en prosess som fører fram til fullendelse). Er du kalt er du også salvet, og da er du i stand til å gjøre det Gud har kalt deg til. Fordi evnen til å utføre det guddommelige kall finnes i den salvelse Gud har gitt deg. Det er en salvelse til enhver oppgave i Guds rike. 

Med utrustningen kommer autoriteten: Når du i tro handler på det Gud har kallet, salvet og utrustet deg for blir autoriteten synlig i ditt liv. Ting går igjennom, salvelsen bryter åket. Salvelsen gir deg autoritet, du har autoritet i kraft av salvelsen, men autoriteten er begrenset til det Gud har kalt deg til. Det Gud har kalt deg til, gir han deg autoritet over, ikke noe annet. Ofte forsøker mennesker å ta til seg autoritet hvor Gud ikke har kalt dem. Det ble en tragedie for flere konger i Israel, at de forsøkte bevege seg i presterollen, selv om Gud aldri kalte dem til det. Autoritet er begrenset til ditt kallsområde. Derfor må du spørre; hva har Gud kalt meg til? Dette svaret angir hvor ditt autoritetsområde er!

Guds forståelse av ordet autoritet: Her takker vi av Bruno og ser nærmere på ordet autoritet som kommer fra det latinske utrykkene “auctor” og “auctoritas”. “Den fullstendige Bibelhåndboken” har en generel definisjon på autoritet jeg føler Gud har sansen for. En “auctor” er en som frambringer et objekt og forårsaker objektets vekst og framgang, enten han frambrakte det selv eller ved sine anstrengelser gir objektet mer varighet og kontinuitet. “Auctoritas” stammer fra dette utrykket. Det betegner egentlig at en forfatter, auctor, skaper av noe. (Forfatteren får en ide og gjør ideen om til noe fysisk varig, f.eks gjennom å skrive en bok, film, skuespill. red.anm) Ordet kan bety mening, råd eller oppmuntring. Det kan betegne vekt eller viktighet som igjen betegner makt slik vi forstår autoritet.Å ha makt til å frembringe noe innebærer også retten til å passe på det. Heri ligger ansvaret ved det å skape”.Her forlater jeg bibelhåndboken og lar Gud fortsette den spesifikke kristne definisjonen på autoritet slik han gir meg det; Autoritet betyr en gudegitt evne til å skape, g jenskape og vedlikeholde ut fra et gudegitt kall. Med kallet følger alltid en åpenbaring, en innstruks eller en visjon, og innholdet i denne åndelige brukermanualen er spesifikt avhengig hvilket kall du har fått av Gud.

 John Bevere sier; “det maksimale utrykket for autoritet vi kjenner til er det greske ordet “Kurios”, som betyr “Herre” eller “høyeste i autoritet”, og det dekker også det bibelske utrykket for “eiendomsrett”. Utrykket kuriosdekker kun en person i “himmel og på jord” - utsendingen Jesus Kristus” Gud Faderen er selvfølgelig høyest irang, men han er ingen utsending. Sønnen Jesus er Hans utsending (apostel) og har fått overført den nødvendige autoritet; Meg er gitt all makt i Himmel og på jord. (Matt 28:18) Men Han sier også at Hans autoritet er begrenset: “Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Far gjøre. Det Far gjør, det gjør også Sønnen. Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. For jeg søker ikke det jeg selv vil, men det han vil, han som har sendt meg”. 

 Når den høyeste i autoritet, ikke kan gjøre annet enn hva Hans Far befaler, hvordan kan da du som menneske mene at du kan ha autoritet til å ta deg til rette i menigheten etter eget forgodtbefinnende? For Han sier også; På samme måte jeg er sendt ut, sender jeg dere. Din autoritet fra Gud er i menighetssammenheng begrenset av lydighetentil din pastor, som er begrenset av lydigheten til apostelen Jesus, som igjen er begrenset i forhold til lydigheten til sin Far. Ingen, selv ikke apostelen Jesus, kan gjøre som Han selv vil i Guds rike.

Kommentar #52

Jan Bording

57 innlegg  2503 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Kjetil Kringlebotten. Gå til den siterte teksten.

Med andre ord: du har ikkje noko å vise til. Det er ikkje min jobb å finne fram døma dine. Kjem du med ein påstand må du dokumentere den sjølv. Bevisbyrda er di, ikkje mi. Så til resten av innlegget ditt.

Slik begynner du og du avslutter med:

"Og kven har sagt noko om å herske? Det er problemet ditt, du klarar ikkje å lese det folk faktisk skriv, men må ty til karakteristikkar. Prøv å halda deg til det eg faktisk skriv, ikkje fantasiar om kva eg eigentleg meiner."

Det oser ikke akkurat av kjærlighet.

Jeg svarte deg i går kveld og siden jeg var ganske sikker på at du kjente de eksemplene (noe du også gjorde) tok jeg meg ikke arbeidet med å finne dem. Jeg regnet med at du ville spørre nærmere hvis du var interessert, da ville jeg anstrengt meg mer.

Men du virker ikke være interessert i hva jeg sier eller mener, jeg får inntrykk avat  du leter etter utløp for et ubendig indre raseri. Jeg har jo "diskutert" med deg før, samme tema til og med, og det er ikke mye hverken høflighet eller vennlighet fra din side. Det blir simpelthen for slitsomt. Jeg beklager.

Kommentar #53

Jan Bording

57 innlegg  2503 kommentarer

Publisert over 9 år siden
. Gå til den siterte teksten.

Bording, mange gode spørsmål her. Har selv stilt Gud de samme spørsmålene ettersom han har undervist meg siden 2 jan 2004, da han begynte prosessen hos/i meg:

Takk for mange utfyllende svar.

Kommentar #54

Kjetil Kringlebotten

17 innlegg  699 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Jan Bording. Gå til den siterte teksten.

Jeg svarte deg i går kveld og siden jeg var ganske sikker på at du kjente de eksemplene (noe du også gjorde) tok jeg meg ikke arbeidet med å finne dem. Jeg regnet med at du ville spørre nærmere hvis du var interessert, da ville jeg anstrengt meg mer.

Men du virker ikke være interessert i hva jeg sier eller mener, jeg får inntrykk avat

Ja, det er slitsomt å diskutere med folk som aldri argumenterer for påstandane sine, men berre postulerer dei og krever at andre skal finne fram til bevisa sjølv.

Som sagt, kjem du med ein påstand må du legga fram bevis for den. Eg er ikkje pliktig til å leite fram dette sjølv, det er di plikt. Så før du legg fram bevis tek eg det heile med ro. Som det heiter i eit gamalt ordtak, "Det som vert hevda utan grunn kan forkastast utan grunn."

Og dette er eit debattforum.

Kommentar #55

Gunnar Opheim

142 innlegg  6550 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Kjetil Kringlebotten. Gå til den siterte teksten.

Ja, det er slitsomt å diskutere med folk som aldri argumenterer for påstandane sine, men berre postulerer dei og krever at andre skal finne fram til bevisa sjølv.

Du og jeg, sammen med mange har diskutert med deg før, og lagt frem bevis for deg men allikevell kommer du ikke et skritt videre. Du var skapkatolikk (selvinnrømmelse) og er forsvarende det ennå?  

Husk det at når det gjelder sann tro så må du selv granske for å finne ut om det er slik, ingen ting kommer av seg selv. Du må faktisk gå selv inn for å forstå.

Kommentar #56

Tor Martinsen

44 innlegg  3111 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Jan Bording. Gå til den siterte teksten.

Hva med lovene om straff for forbrytelser? Hva med å ikke koke en kalv i kjøttet fra moren, om ikke å ha klær av ull og lin samtidig osv. Ikke noe av dette kan utledes av kjærlighetsbudet.

Beklager at jeg ikke har svart tidligere.

Det å koke en kalv i morens melk var en del av avgudskulten til folkene som bodde i det lovede land. Det var for å forhindre at de skulle ta etter denne tradisjonen, og hører til Moseloven som i stor grad gjaldt eksplisitt for jødene i den tiden de vandre i ørkenen og tiden etter de hadde tatt landet i eie. Forskjellen på Guds lov (de ti bud) og Mose lov kan illustreres slik: Guds lov ble skrevet av Herrens fingerstein, som er et evigvarende materiale, og lagt inne i paktens ark og symboliserer evig gyldighet, mens Mose lov ble skrevet av Moses pergament eller papyrus, som er et forganglig materiale og lagt utenfor paktens ark og symboliserer forgjengelighet.

Når det gjelder tøy av to eller flere forskjellige stoffer så har jeg ikke satt meg inn i dette.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere