Bøker versus filmer?

Ikke bare kan det føre til en fattig bok-kultur, mener han, men siden filmer prioriterer deler av historien får man heller ikke de rike  verdenene beskrevet i flere skjønnlittære verk.

Det kan godt hende at han har et poeng. Jeg bare tenker på meg selv: siden jeg har sett Ringenes Herre tenker jeg at jeg ønsker å lese bøkene, men at det på samme tid ikke haster. Da kan det etterhvert ta sin tid – gjerne et helt liv.

Så er det også noe med at når jeg leser en god historie så danner jeg mine egne figurer og bilder i hodet – og det er noe småbittert at de bildene ikke harmonerer med hva filmene viser. Det er også det fine med bøker, at min fantasi får bryne seg på dem.

På den annen side har jeg en bok av Tolkien som heter Silmarillion – en bok som er så tung og innviklet at det hadde føltes som en gave om den ble forenklet i en film (om mulig). For jeg ønsker virkelig å forstå den, men den krever gjerne litt vel mye av meg. Ja, bøker krever konsentrasjon og tid – og kan dermed foredle konsentrasjonsevnen og roen, men grensen går et sted for meg også…

Men om gode filmer basert på bøker kan få flere til å lese dem? Godt mulig. Det er ikke få (spesielt jenter) jeg kjenner som leser Harry Potter-bøkene, og det er jo mulig at det skyldes filmsuksessen.

Har dere noen tanker om dette?