Espen Halvorsen

42

Min skapende Gud

Publisert: 1. okt 2009

Jeg fraskriver meg alle titler som apologet når det kommer til kristendommen, jeg er verken begavet eller belest når det kommer til dette... men jeg er bereist. Og i mitt møte med andre kristne i u-land her jeg fått erfaringer som styrker mitt trosliv uten bruk av vanskelig ord og argumenter. Det er snakk om god gammel tro. En tro som er full visshet om ting man ikke ser, en tro som bygger opp om det enkle og banale, barnekåret som sier meg at Gud er Gud uansett om ikke alt kan forklares. Da jeg var liten og spurte min far om et spørsmål, tok jeg svaret hans for gitt selv om det ikke på noen måte ble begrunnet eller forsøkt bevist. Jeg hadde tiltro til at han visste bedre enn meg, og klarte å falle til ro med dette. Når jeg for ente gang her om dagen ble spurt om jeg trodde jorden ble skapt på 7 faktiske dager, eller om dette bare var et bilde, ble svaret mitt det samme som før: ”I don’t care!”

Jeg er utrolig takknemlig for de som bruker sin tid på å forsvare min tro, men jeg er også takknemlig for at det finnes rom i Guds ord til bare å sette seg ned og si; Gud vet best, og det holder for meg. Jeg er nemlig sikker på at det er veldig mye vi ikke skal vite, og jeg tror det er en mening med at menneskesinnet ikke er skapt til å forstå prospektene av hva en evighet er. Vitenskapsmenn forsøker iherdig å motbevise Gud, og det må de bare gjøre for min del. Menneskets mest kjente forsøk på å nå opp til Guds høyder endte i at vi ble spredt for alle vinder, og oppgaven med å nå alle folkeslag på deres eget språk ble betydelig vanskeligere. Vi kan takke våre forfedre for den, samtidig som det er en påminner om hvilken makt Gud har til å skape underveis. Når jeg blir konfrontert med at de finner dinosaurbein som er millioner av år gamle, er det like naturlig for meg å tro at Gud kan ha skapt denne jorden gammel… og fremdeles skaper. Bare i 2008 ble det i Sørøst-Asia oppdaget 163 nye dyrearter. Det forteller meg hvor mangfoldig og hvor fantastisk skaperverket er. Bibelen sier: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.

Vi kristne har alle tatt imot dette som et lite barn, vi tror og er overbevist om noe vi ikke ser. Vi kan ha full tillitt til ting vi ikke forstår. Jeg er glad for at jeg også skal få lov til å leve i denne troen, at Gud ikke krever mer enn dette når det gjelder mitt forhold til ham. Så kan jeg bruke den intelligens Gud har gitt meg til heller å forstå, og ikke minst gjøre verden bedre.

Kommentar #1

Magnus Leirgulen

66 innlegg  3964 kommentarer

RE: Min skapende Gud

Publisert over 12 år siden

 

01.10.09 kl. 11:04 skrev Espen Halvorsen:

Jeg fraskriver meg alle titler som apologet når det kommer til kristendommen, jeg er verken begavet eller belest når det kommer til dette... men jeg er bereist. Og i mitt møte med andre kristne i u-land her jeg fått erfaringer som styrker mitt trosliv uten bruk av vanskelig ord og argumenter. Det er snakk om god gammel tro. En tro som er full visshet om ting man ikke ser, en tro som bygger opp om det enkle og banale, barnekåret som sier meg at Gud er Gud uansett om ikke alt kan forklares. Da jeg var liten og spurte min far om et spørsmål, tok jeg svaret hans for gitt selv om det ikke på noen måte ble begrunnet eller forsøkt bevist. Jeg hadde tiltro til at han visste bedre enn meg, og klarte å falle til ro med dette. Når jeg for ente gang her om dagen ble spurt om jeg trodde jorden ble skapt på 7 faktiske dager, eller om dette bare var et bilde, ble svaret mitt det samme som før: ”I don’t care!”

Jeg er utrolig takknemlig for de som bruker sin tid på å forsvare min tro, men jeg er også takknemlig for at det finnes rom i Guds ord til bare å sette seg ned og si; Gud vet best, og det holder for meg. Jeg er nemlig sikker på at det er veldig mye vi ikke skal vite, og jeg tror det er en mening med at menneskesinnet ikke er skapt til å forstå prospektene av hva en evighet er. Vitenskapsmenn forsøker iherdig å motbevise Gud, og det må de bare gjøre for min del. Menneskets mest kjente forsøk på å nå opp til Guds høyder endte i at vi ble spredt for alle vinder, og oppgaven med å nå alle folkeslag på deres eget språk ble betydelig vanskeligere. Vi kan takke våre forfedre for den, samtidig som det er en påminner om hvilken makt Gud har til å skape underveis. Når jeg blir konfrontert med at de finner dinosaurbein som er millioner av år gamle, er det like naturlig for meg å tro at Gud kan ha skapt denne jorden gammel… og fremdeles skaper. Bare i 2008 ble det i Sørøst-Asia oppdaget 163 nye dyrearter. Det forteller meg hvor mangfoldig og hvor fantastisk skaperverket er. Bibelen sier: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.

Vi kristne har alle tatt imot dette som et lite barn, vi tror og er overbevist om noe vi ikke ser. Vi kan ha full tillitt til ting vi ikke forstår. Jeg er glad for at jeg også skal få lov til å leve i denne troen, at Gud ikke krever mer enn dette når det gjelder mitt forhold til ham. Så kan jeg bruke den intelligens Gud har gitt meg til heller å forstå, og ikke minst gjøre verden bedre.

 Du har skjønt det - og det både med hjerte og hjerne !

Kommentar #2

Jonas Strømstad

0 innlegg  23 kommentarer

Å bry seg om sannheten

Publisert over 12 år siden

Jeg vil gjerne tiltale noen av de poengene du kom med i teksten din. Først vil jeg si at alle bør være i stand til å forsvare sine egne standpunkt, spesielt i så viktige saker som sin religiøse overbevisning. Jeg vet at jeg bruker masse tid på å forsøke å tilegne meg de egenskapene jeg trenger for å gjøre nettopp dette. Hvis man ikke er i stand til å rettferdiggjøre sin egen overbevisning, så er man, hvis man vil være intelektuellt ærlig, nødt til å revurdere standpunktet sitt. Hvis du ikke er kjent med argumenter for eller mot din overbevisning, hvordan kan du da være i stand til å vurdere om den stillingen du har inntatt er korrekt eller ikke?

Hvis du ikke bryr deg om en gitt historie i bibelen er en ligning eller historiske fakta er litt spesielt, siden skillet mellom ligninger og fakta i bibelen er det om oftest definerer skillene mellom de forskjellige retningene innen kristendommen. Et sted må du sette grensen og si at "dette skjedde slik det står i bibelen". Selvfølgelig kan du jo si at de delene av bibelen som er presise og skal tas bokstavelig er de som er sentrale for din tro, og derfor er statusen til resten av bibelen irrelevant. Jeg har laget en stråmann her, men hvis den er presis vil jeg gjerne vite hvilke kriterier du legger til grunn for en slik vurdering?

Hvis dinosautfossilene man finner viser seg å være millioner av år gamle, så er det vel greit å annta at jorden også var her på den tiden. Hvis man sier at gud skapte jorden "gammel" så pådrar man seg ansvaret for å sannsynliggjøre en slik påstand. Kan man ikke gjøre det så har man bare lagt til et lag med kompleksitet på toppen av en forklaring som i seg selv var fullstendig tilfredsstillende for så å ende opp med en forklaring med mange løse tråder, e.g. ikke en forklaring i det hele tatt.

Sist vil jeg bare si at jeg bryr meg veldig om at jeg skal ha så mange sanne og så få usanne oppfatninger om mulig. Dvs. at i de tilfeller hvor en av mine oppfatninger blir motbevist vil jeg (forsøke å) se på det som en seier, siden jeg nå har en mindre usann oppfatning.

Kommentar #3

Espen Halvorsen

42 innlegg  56 kommentarer

RE: Å bry seg om sannheten

Publisert over 12 år siden

Jeg rettferdiggjør gjerne min egen overbevisning, men den kan rettferdiggjøres utifra min barnslige tro. Jeg synes det er veldig flott at du bruker mye tid på dette, og ett av poengene mine er at det er både behov og ikke minst rom for begge. Jeg har gode venner som har mistet troen sin fordi de ikke klarte å overbevise seg selv om at dette var rasjonelt. Det jeg prøver å få frem er betydningen av begge deler. Verdien i det å kunne ha sanne oppfatninger, men også roen i det å vite at ikke alt kan besvares... og likevel vite at man er frelst ved tro alene :)

01.10.09 kl. 13:15 skrev Jonas Strømstad:

Jeg vil gjerne tiltale noen av de poengene du kom med i teksten din. Først vil jeg si at alle bør være i stand til å forsvare sine egne standpunkt, spesielt i så viktige saker som sin religiøse overbevisning. Jeg vet at jeg bruker masse tid på å forsøke å tilegne meg de egenskapene jeg trenger for å gjøre nettopp dette. Hvis man ikke er i stand til å rettferdiggjøre sin egen overbevisning, så er man, hvis man vil være intelektuellt ærlig, nødt til å revurdere standpunktet sitt. Hvis du ikke er kjent med argumenter for eller mot din overbevisning, hvordan kan du da være i stand til å vurdere om den stillingen du har inntatt er korrekt eller ikke?

Hvis du ikke bryr deg om en gitt historie i bibelen er en ligning eller historiske fakta er litt spesielt, siden skillet mellom ligninger og fakta i bibelen er det om oftest definerer skillene mellom de forskjellige retningene innen kristendommen. Et sted må du sette grensen og si at "dette skjedde slik det står i bibelen". Selvfølgelig kan du jo si at de delene av bibelen som er presise og skal tas bokstavelig er de som er sentrale for din tro, og derfor er statusen til resten av bibelen irrelevant. Jeg har laget en stråmann her, men hvis den er presis vil jeg gjerne vite hvilke kriterier du legger til grunn for en slik vurdering?

Hvis dinosautfossilene man finner viser seg å være millioner av år gamle, så er det vel greit å annta at jorden også var her på den tiden. Hvis man sier at gud skapte jorden "gammel" så pådrar man seg ansvaret for å sannsynliggjøre en slik påstand. Kan man ikke gjøre det så har man bare lagt til et lag med kompleksitet på toppen av en forklaring som i seg selv var fullstendig tilfredsstillende for så å ende opp med en forklaring med mange løse tråder, e.g. ikke en forklaring i det hele tatt.

Sist vil jeg bare si at jeg bryr meg veldig om at jeg skal ha så mange sanne og så få usanne oppfatninger om mulig. Dvs. at i de tilfeller hvor en av mine oppfatninger blir motbevist vil jeg (forsøke å) se på det som en seier, siden jeg nå har en mindre usann oppfatning.

 

Kommentar #4

Tania Randby Garthus

69 innlegg  661 kommentarer

Undrende...

Publisert over 12 år siden

Hvorfor tror mennesket at jorden er så gammel? Fordi de tror på utviklingslæren. Ut fra denne teorien har man laget andre teorier som forteller at en knokkel er så og så gammel.

Kan teoriene bevises hvis man ser bort fra teorien om utviklingslæren?

Hva om Gud har skapt hver enkelt dyreart og det ikke har skjedd en utvikling? Hvis man tok utgangspunkt i en slik sannhet, ville jorda fortsatt vært like gammel?

Jeg bare undres...

Kommentar #5

Leif GuIIberg

72 innlegg  6375 kommentarer

RE: Undrende...

Publisert over 12 år siden

 

01.10.09 kl. 18:35 skrev Tania Randby Garthus:

Hvorfor tror mennesket at jorden er så gammel? Fordi de tror på utviklingslæren. Ut fra denne teorien har man laget andre teorier som forteller at en knokkel er så og så gammel.

 

Ikke helt korrekt etter min mening. Man trenger ikke tro på utviklingslæren for å tro at jorden er så gammel - det er nok å tro på karbon-dateringsmetoden. Og Bibelen sier overhodet ingen ting om jordens alder utover at den ble til en gang "I begynnelsen..." - antagelig noen milliarder år tilbake, så det burde heller ikke skape noen problemer.

Bibelen taler også om en "verden som da var..." - i en før-adamittisk tid, som ble helt utradert fra jordens overflate, da jorden gikk inn i en lang istid og mørke. Skapelsesberetningen gjengitt av Moses er derfor bare en fortelling om hvordan alt liv ble gjenskapt på jorden etter at den var blitt beboelig igjen. for levende vesener og organismer.

Derfor finner vi dag knokler og avtrykk etter før-adamittiske (antedeluvian) skapninger. Men utviklingslæren trenger man ikke trykke til sitt bryst for å akseptere dette.

 

Kommentar #6

Jonas Strømstad

0 innlegg  23 kommentarer

RE: Undrende...

Publisert over 12 år siden

 

01.10.09 kl. 18:35 skrev Tania Randby Garthus:

Hvorfor tror mennesket at jorden er så gammel? Fordi de tror på utviklingslæren. Ut fra denne teorien har man laget andre teorier som forteller at en knokkel er så og så gammel.

Kan teoriene bevises hvis man ser bort fra teorien om utviklingslæren?

Hva om Gud har skapt hver enkelt dyreart og det ikke har skjedd en utvikling? Hvis man tok utgangspunkt i en slik sannhet, ville jorda fortsatt vært like gammel?

Jeg bare undres...

Jeg tror du kanskje har snudd om på rekkefølgen her. Det er knonklenes alder som bygger opp under utviklingslæren, ikke utviklingslæren som dikterer knoklenes alder.

Jeg vil faktisk anbefale deg å lese Charles Darwins "Artenes opprinnelse" som ble gitt ut for 150 år siden den 24. november i år. Den er ikke helt representativ for status quo innen utviklingslære, men du får absolutt med deg de store trekkene og en bedre forståelse av hva utviklingslæren faktisk er. Selv om boken er vitenskapelig så ligner den mer på hva man i dag kaller "populær vitenskapelig" litteratur, så den er faktisk ikke spesielt tunglest.

Til slutt vil jeg si at nysgjerrighet er en veldig nyttig egenskap. Bruk den til å tilegne deg mer kunnskap om de tingene du undres over. Hvis du vil ha en god bok å lese som tar for seg universets historie slik vi best forstår den i dag, ta også en titt på Bill Brysons "En kort historie om nesten alt". Spør på ditt nærmeste bibliotek.

Kommentar #7

Jonas Strømstad

0 innlegg  23 kommentarer

RE: RE: Å bry seg om sannheten

Publisert over 12 år siden

 

01.10.09 kl. 13:25 skrev Espen Halvorsen:

[...]Jeg har gode venner som har mistet troen sin fordi de ikke klarte å overbevise seg selv om at dette var rasjonelt. Det jeg prøver å få frem er betydningen av begge deler. Verdien i det å kunne ha sanne oppfatninger, men også roen i det å vite at ikke alt kan besvares... og likevel vite at man er frelst ved tro alene :)

Sier du at du ikke setter deg inn i argumentene fordi du er redd for at en for rasjonel innfallsvinkel til troen din vil tære på den? Jeg er fullt klar over at et menneske ikke selv velger hva det tror på. Har du eller noen andre greid å overbevise deg om noe, så er du overbevist, enten du vil eller ikke. Jeg vil anta at vennene dine ikke bevisst gikk inn for å kvitte seg med troen sin, men at det ble en uønsket bi-effekt av deres søken etter rasjonaler. Det er mange ikke-troende som kan fortelle dekonverteringshistorier som startet med at de prøvde å sette seg inn i de rasjonelle argumentene for og mot troen sin, men er dette en god nok grunn til å ikke gjøre det? Er frykten for å vandre ned den samme stien så sterk at man begrenser søkenen sin i den retningen for å unngå å ende opp på samme sted?

Jeg kjenner mange som ikke legger slike begrensninger på seg selv, og heller utforsker grensene, som fortsatt har troen sin, men også en større forståelse av det de anser som guds skaperverk. Deres tro har kanskje måtte tilpasse seg ny viten ved å plukke ut den relativt infantile bokstavelige tolkningen av enkelte vers/kapitler i bibelen, men troen deres står sterkere tilbake nettopp pga. dette. De ender ikke opp i blindgatediskusjoner hvor de må benekte vitenskapelige funn og teorier for å tviholde på en gud som ikke tåler en milliarder av år gammel jord eller lignende.

Det som er spennende er at de som mister troen sin gjennom en slik prosess heller ikke føler at de har mistet noe. De har jo også "funnet" sannheten. Endelig etter mange år blindet av doktrine har de blitt frie. Det er uhyre vanskelig for folk som står på hver sin side av dette gapet mellom troende og ikke-troende å sette seg inn i hvordan det er på den andre siden, men som jeg har sagt tidligere: Det er sannheten som er viktigst for meg. Sanne oppfatninger inkluderer også kunnskapen om at vi ikke vet alt. Enda.

Kommentar #8

Tania Randby Garthus

69 innlegg  661 kommentarer

RE: RE: Undrende...

Publisert over 12 år siden

 

01.10.09 kl. 22:16 skrev Leif Gullberg:

 

01.10.09 kl. 18:35 skrev Tania Randby Garthus:

Hvorfor tror mennesket at jorden er så gammel? Fordi de tror på utviklingslæren. Ut fra denne teorien har man laget andre teorier som forteller at en knokkel er så og så gammel.

 

Ikke helt korrekt etter min mening. Man trenger ikke tro på utviklingslæren for å tro at jorden er så gammel - det er nok å tro på karbon-dateringsmetoden. Og Bibelen sier overhodet ingen ting om jordens alder utover at den ble til en gang "I begynnelsen..." - antagelig noen milliarder år tilbake, så det burde heller ikke skape noen problemer.

Bibelen taler også om en "verden som da var..." - i en før-adamittisk tid, som ble helt utradert fra jordens overflate, da jorden gikk inn i en lang istid og mørke. Skapelsesberetningen gjengitt av Moses er derfor bare en fortelling om hvordan alt liv ble gjenskapt på jorden etter at den var blitt beboelig igjen. for levende vesener og organismer.

Derfor finner vi dag knokler og avtrykk etter før-adamittiske (antedeluvian) skapninger. Men utviklingslæren trenger man ikke trykke til sitt bryst for å akseptere dette.

 

 Ja, dette virker jo logisk...

Kommentar #9

Tania Randby Garthus

69 innlegg  661 kommentarer

RE: RE: Undrende...

Publisert over 12 år siden

 

02.10.09 kl. 10:14 skrev Jonas Strømstad:

 

01.10.09 kl. 18:35 skrev Tania Randby Garthus:

Hvorfor tror mennesket at jorden er så gammel? Fordi de tror på utviklingslæren. Ut fra denne teorien har man laget andre teorier som forteller at en knokkel er så og så gammel.

Kan teoriene bevises hvis man ser bort fra teorien om utviklingslæren?

Hva om Gud har skapt hver enkelt dyreart og det ikke har skjedd en utvikling? Hvis man tok utgangspunkt i en slik sannhet, ville jorda fortsatt vært like gammel?

Jeg bare undres...

Jeg tror du kanskje har snudd om på rekkefølgen her. Det er knonklenes alder som bygger opp under utviklingslæren, ikke utviklingslæren som dikterer knoklenes alder.

Jeg vil faktisk anbefale deg å lese Charles Darwins "Artenes opprinnelse" som ble gitt ut for 150 år siden den 24. november i år. Den er ikke helt representativ for status quo innen utviklingslære, men du får absolutt med deg de store trekkene og en bedre forståelse av hva utviklingslæren faktisk er. Selv om boken er vitenskapelig så ligner den mer på hva man i dag kaller "populær vitenskapelig" litteratur, så den er faktisk ikke spesielt tunglest.

Til slutt vil jeg si at nysgjerrighet er en veldig nyttig egenskap. Bruk den til å tilegne deg mer kunnskap om de tingene du undres over. Hvis du vil ha en god bok å lese som tar for seg universets historie slik vi best forstår den i dag, ta også en titt på Bill Brysons "En kort historie om nesten alt". Spør på ditt nærmeste bibliotek.

Helt enig at jeg burde sette meg bedre inn i dette. Men å prioritere å bruke tid til det er verre. Jeg synes ikke det er så veldig viktig hvordan ting har skjedd, men at det står en Gud bak tror jeg.

Det som forundrer meg er feks den skråsikkerhet som ligger bak en del av vitenskapens såkalte sannheter. Mange av disse sannhetene bygger jo på teorier og er ikke bevist.

Det blir litt sånn at du må velge hvilken teori du synes er mest logisk. Vitenskapen endrer seg jo etterhvert som nye funn gjør at teoriene må justeres eller endres...

Kommentar #10

Magnus Leirgulen

66 innlegg  3964 kommentarer

RE: Å bry seg om sannheten

Publisert over 12 år siden

 Dersom jeg forstår deg rett bruker du en masse tid på å rettferdiggjøre (underbygge)din tro på en vitenskapelig måte.  Men da rir du jo to hester samtidig.  Da er det jo som kjendt lett å forskreve seg.   Når ble Bibelen en naturvitenskapelig avhandling. Og når tid ble vitenskapen et trosforhold.  Dette henger vikke sammen.  Darwinisme og andre ismer har enda ikke greid å ta fra meg troen på Guds skaper og frelsesverk.  Og ingen trenger å føle seg intelektuelt uærlig av den grunn. 

Jeg og uendelig mange med meg gjør som trådsetter her, nemlig ri på en hest.  Den er hvit,og heter tro og tillit.  Så er det gjerne slik at det følger en svart hest ved siden av som jeg kan hoppe over på om jeg vil. Den er grå og heter tvil og anfektelse.  Faktisk er det en god følgesvenn, for den hjelper meg med å holde troen levende, ellers  hadde det kanskje blitt en død tro.                                                                                                                                                           Jeg kjenner en, og vet om også at det er mange forskere innen naturvitenskapen som ikke ser noen motsetning mellom tro og vitenskap.  Den jeg kjenner personlig er i vert fall ikke noen uærlig og uredelig  person.

Men det er nok mange "halvstuderte røvere"  (unnskyld, det var ikke ment til deg som jeg ikke kjenner)  innen dette faget som har tatt vitenskapelige sannheter som gud.  Og ikke bare det, men også som en overgud som de forkynner.

Ellers er det jo rart hvordan ett ellers godt og forståelig innlegg kan bli vridd over til en diskusjon som egentlig hører hjemme i et annet hjørne.

MVH magnus L 

 

 

01.10.09 kl. 13:15 skrev Jonas Strømstad:

Jeg vil gjerne tiltale noen av de poengene du kom med i teksten din. Først vil jeg si at alle bør være i stand til å forsvare sine egne standpunkt, spesielt i så viktige saker som sin religiøse overbevisning. Jeg vet at jeg bruker masse tid på å forsøke å tilegne meg de egenskapene jeg trenger for å gjøre nettopp dette. Hvis man ikke er i stand til å rettferdiggjøre sin egen overbevisning, så er man, hvis man vil være intelektuellt ærlig, nødt til å revurdere standpunktet sitt. Hvis du ikke er kjent med argumenter for eller mot din overbevisning, hvordan kan du da være i stand til å vurdere om den stillingen du har inntatt er korrekt eller ikke?

 

 

Kommentar #11

Jonas Strømstad

0 innlegg  23 kommentarer

RE: RE: RE: Undrende...

Publisert over 12 år siden

 

02.10.09 kl. 12:07 skrev Tania Randby Garthus:

 

Helt enig at jeg burde sette meg bedre inn i dette. Men å prioritere å bruke tid til det er verre. Jeg synes ikke det er så veldig viktig hvordan ting har skjedd, men at det står en Gud bak tror jeg.

Det som forundrer meg er feks den skråsikkerhet som ligger bak en del av vitenskapens såkalte sannheter. Mange av disse sannhetene bygger jo på teorier og er ikke bevist.

Det blir litt sånn at du må velge hvilken teori du synes er mest logisk. Vitenskapen endrer seg jo etterhvert som nye funn gjør at teoriene må justeres eller endres...

Du stiller deg selv i et litt annet lys i denne posten enn i den forrige. Mer det man kaller den moderne intelektuelle tilnærmingen til kristendommen, hvor man ser på vitenskapen som et hvordan ikke et hvorfor og man setter gud bak det hele. Jeg fikk inntrykket at du hadde et mer fundamentalistisk syn enn dette i den første posten, og det var de synspunktene jeg tiltalte. Håper likevel at du finner tiden til å sette deg inn i utviklingslæren, den er en av de vakreste og i den ultimate konsekvens enkleste vitenskapelige teorien vi har i dag.

Jeg er nødt til å påpeke en vanlig misforståelse i posten din. En "teori" i betydningen "vitenskapelig teori" er mye mer enn en hverdagslig teori. I vitenskapen er det rette ordet for det vi til daglig kaller en teori en hypotese. For å komme fra en hypotese til en alment anerkjent teori må hypotesen bygges opp under av mengder med beviser. En teori er det ypperste man oppnår i vitenskapen, se gravitasjonsteoriene til Newton, teoriene som forklarer hvordan fly kan lette osv., så skjønner du kanskje at en teori innen vitenskapen er noe man har veldig stor tillitt til. Det betyr derimot ikke at teoriene er statiske entiteter. Det kommer stadig nye beviser som gjør at man må tilpasse teoriene til å passe. Einstein forklarte med relativitetsteorien hvorfor Merkur ikke passet inn i Newtons teorier om gravitasjon og på den måten utfyllte den tidliger teorien. Det betyr ikke at Newton tok feil. Det samme gjelder utviklingslæren. Mange har utvidet og tilpasset utviklingslæren over de 150 årene siden utgivelsen av "Artenes opprinnelse", men kjærneelementene, arv med modifikasjon, er det samme den dag i dag, og ingen funn har så langt vært fatale for teorien. Det er masse uenighet rundt detaljene i teorien, som så mange andre steder i vitenskapen, men utviklingslæren står uansett støtt.

Oi, det ble masse tekst, men håper du får med deg forskjellene på en teori til hverdagsbruk og en vitenskapelig teori. Det er en stor og veldig viktig forskjell. ;)

Kommentar #12

Jonas Strømstad

0 innlegg  23 kommentarer

RE: RE: Å bry seg om sannheten

Publisert over 12 år siden

 

02.10.09 kl. 12:22 skrev Magnus Leirgulen:

 Dersom jeg forstår deg rett bruker du en masse tid på å rettferdiggjøre (underbygge)din tro på en vitenskapelig måte.  Men da rir du jo to hester samtidig.  Da er det jo som kjendt lett å forskreve seg.   Når ble Bibelen en naturvitenskapelig avhandling. Og når tid ble vitenskapen et trosforhold.  Dette henger vikke sammen.  Darwinisme og andre ismer har enda ikke greid å ta fra meg troen på Guds skaper og frelsesverk.  Og ingen trenger å føle seg intelektuelt uærlig av den grunn.

Jeg mener absolutt ikke at det er intelektuelt uærlig å ikke gi slipp på sin tro pga. "bagateller" som at artenes opprinnelse er forklart på en naturvitenskapelig måte. Hvis du derimot befekter en tro som du ikke er istand til å forsvare hverken vitenskapelig eller på noen annen måte, mener jeg derimot at du kanskje ikke er helt ærlig med deg selv.

Det er veldig mange som fint greier å ri på de to hestene "Tro" og "Vitenskap", ved å gi de kallenavnene "Hvorfor" og "Hvordan".

Jeg ser at diskusjonen kanskje er litt malplassert her, men innlegget til Halvorsen handlet mye om å legget intellektet til side for å gjøre mer plass til gud og jeg syntes det kan forsvares å diskutere disse temaene under denne banneren. Resten av innleget hans ser jeg mer på som en personlig oppfordring til sine medkristne og behøver ingen annen kommentar.

Kommentar #13

Magnus Leirgulen

66 innlegg  3964 kommentarer

RE: RE: RE: Å bry seg om sannheten

Publisert over 12 år siden

 

02.10.09 kl. 13:09 skrev Jonas Strømstad:

 

02.10.09 kl. 12:22 skrev Magnus Leirgulen:

 Dersom jeg forstår deg rett bruker du en masse tid på å rettferdiggjøre (underbygge)din tro på en vitenskapelig måte.  Men da rir du jo to hester samtidig.  Da er det jo som kjendt lett å forskreve seg.   Når ble Bibelen en naturvitenskapelig avhandling. Og når tid ble vitenskapen et trosforhold.  Dette henger vikke sammen.  Darwinisme og andre ismer har enda ikke greid å ta fra meg troen på Guds skaper og frelsesverk.  Og ingen trenger å føle seg intelektuelt uærlig av den grunn.

Jeg mener absolutt ikke at det er intelektuelt uærlig å ikke gi slipp på sin tro pga. "bagateller" som at artenes opprinnelse er forklart på en naturvitenskapelig måte. Hvis du derimot befekter en tro som du ikke er istand til å forsvare hverken vitenskapelig eller på noen annen måte, mener jeg derimot at du kanskje ikke er helt ærlig med deg selv.

Jonas

 Hei igjen Jonas !

Jeg for min del kan ikke se noe som tyder på at trådsetter forkaster alt som heter trosforsvar. Det han sier er at det ikke  akkurat er hans område.  Tvert imot sier han jo at han derimot er glad for alle som har denne gaven.

Den kristne tro lever  på indre sanser, som emosjonell opplevelse og erfaring, i høyeste grad støttet av intellektuell og logisk tankearbeid, mens selve tros fundamentet er Ordet og Kristus. Hva vitenskapen er bygget på skal jeg komme tilbake til.   

Vi er pålagt å fortelle om vår  tro til andre i den hensikt å overbevise dem til å anta den samme tro som oss.  Men der stopper vår kompetanse.  Å overbevise et menneske om troen på Jesus, og at han var den han gav seg ut for å være er bare Den Hellige Ånd som kan.   

Troen har altså et annet overbevisningsgrunnlag enn vitenskapen.   Den har altså en emosjonell erfaringsbakgrunn som også korresponderer med intellektet.  Ellers ville det vert en blind tro.

Når Jesus gikk på vannet så sier vitenskapen - selvsagt  nei, det er ikke mulig, og henviser til tyngdekraften !  Jeg også -  dersom det hadde vert så enkelt.  Dersom Jesus gikk på vannet uten noen annen hensikt enn å imponere, som en hvilken som helst trylle kunstner, Ja - da hadde jeg forkastet denne fortellingen, og sikkert etter hvert også de andre fortellingene.

Jesu undergjerninger er en del av trosgrunnlaget, selv om den strir mot vår forut intagne viten.  Han helbredet syke og drev ut onde ånder for å vise at Gud bryr seg om, og har makt over alt dette.  Han går på vannet, og stiller stormen for å vise at Gud er herre også over sitt skaperverk og naturkreftene.

Vår kristne tro er sosialt sett ganske unikt oppbygget.  Den som tror går inn i en større sammenheng som kalles menighet

Menigheten blir i NT kalt Kristi legeme eller kropp, som en slags metafor.    Det forklarer menighetslemmene sin plass og sin virksomhet for Kristus her  på jorden.  Først og fremst at de er innlemmet i Ham. Dernest at de har blitt tildelt en oppgave, for å tjene hans sak. Føttene på et legeme har andre oppgaver enn hendene o.s.v.   Derfor er det best at en forholder seg i den oppgaven en passer best til.   Paulus var nøye på dette:  ”Er vel alle apostler,  er vel alle profeter, er vel alle lærere”  -- og så kommer mitt poeng i denne sammenheng:  Hadde Paulus levd i dag, i vår vitenskapelige verden hadde han uten tvil også sagt : ”er vel alle apologeter”  

Dermed er ditt krav til intellektuell redelighet oppfylt gjennom menighetens funksjon. Du kan ikke vente at absolutt alle troende skal kunne svare på alle spørsmål som dukker opp av vitenskapelig art når vi ikke har fått tilegnet oss den kunnskapen. Også der overlater vi dette til dem som har denne kompetansen, så gjør vi det vi kan best.  

Jeg mener at trådsetter her bare har fortalt oss hva han ikke er, og det kan jo ofte være ærligere, enn å pukke på hva en er.

Det er nok av dem som i dag, i kristendommens navn fremstår som noe de slett ikke er, som for eksempel ”profeter”  og ”helbredere” m.m.  Samtidig som de benekter hva de i virkeligheten er, nemlig pengeinnsamlere. Men det hører til i et annet hjørne igjen.

Til slutt:  Vitenskapens ankerfeste er intellektuell virksomhet med det fysiske sanseapparat som arbeidsredskap.                            Vitenskapen er også en Guds gave til menneskeheten, Han letter på sløret for å vise sin storhet, og for å vise at han bryr seg om oss. Først og fremst tenker jeg jo da på de medisinske landevinninger.  Derfor bør vi da ikke opphøye vår viten til en gud, i stedet for ham som har ”alle kunnskapens og visdommens skatter skjult til stede” 

Det tristeste av alt er at menneskene har gjort mesteparten av sin viten og oppdagelser i den ondes tjeneste,

PS. Det er egentlig eiendommelig at medisinske og andre vitenskapelige landevinninger stort sett ligger i kjølvannet av kristendommens fremgang i verden.  Bortsett fra at det selvsagt finnes eldgamle kulturer i andre deler av verden som har mye kunnskap og visdom i seg, er det i vesten, i de land som Kr.d. fikk først og best rotfeste at vitenskapen har utviklet seg.

MVH magnus L

Kommentar #14

Lars Auskog

1 innlegg  92 kommentarer

RE: RE: RE: Undrende...

Publisert over 12 år siden
02.10.09 kl. 12:07 skrev Tania Randby Garthus:

Det som forundrer meg er feks den skråsikkerhet som ligger bak en del av vitenskapens såkalte sannheter. Mange av disse sannhetene bygger jo på teorier og er ikke bevist.

 Du har misforstått noe. En vitenskaplig hypotese (fremsatt forklaring) blir en vitenskaplig teori når den har gjennomgått veldig mye testing og fortsatt stemmer med virkeligheten. For eksempel forklarer evolusjonsteori alt vi har sett hittil. En vitenskaplig teori er ikke det samme som "gjetning/antakelse" slik ordet "teori" brukes for til daglig, det er det høyeste nivået av viten man kan oppdrive gjennom vitenskap.

Det blir litt sånn at du må velge hvilken teori du synes er mest logisk. Vitenskapen endrer seg jo etterhvert som nye funn gjør at teoriene må justeres eller endres...

Å endre virkelighetsoppfatning når vi ser nye ting, kalles å lære. Vitenskapen er ydmyk og utgir seg ikke for å produsere absolutte sannheter, men alikevel er vitenskap det beste vi kan oppnå utifra alt vi vet i dag. Bestemmer man seg istedet for å klamre seg til et eldgammelt verdensbilde slik bokstavtroende gjør, og forkaste dagens viten, er man trangsynt og arrogant.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere