Johannes Morken

Redaktør
443

Lomheim fryktar Facebook - kan øydeleggje mennesket

Språkprofessor ber oss møte kvarandre andlet til andlet.

Publisert: 27. sep 2011

Ein av fire unge synest det er viktigare å vere oppdatert på Facebook enn å treffe venner. – Det er eit hån å kalle det sosiale medium for sosialt, seier tidlegare direktør i Språkrådet, Sylfest Lomheim. Det skriv Vårt Land.

– Mennesket er i ferd med å bli slukt av kommunikasjonsteknologi. Eg er ikkje imot teknologien. Men dersom teknologien tek styringa over oss, sluttar vi å vere det biologiske vesenet vi har vore i fleire hundre tusen år. Då brenn det eit blått lys for mennesket, seier Lomheim til Vårt Land.

– Kva er den største trugselen?

– Vi kan jo ta sosiale medium. Det er ein hån å kalle dei for sosiale – dei er det motsette av å vere sosial. Om du har kontakt med andre menneske gjennom teknologi, så er det ein fjernkontakt. Sosial kontakt er derimot nærkontakt.

Er du enig med Lomheim i at bruken av sosiale medier trugar oss som menneske? Er det eit hån å kalle sosiale medier for sosiale?

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Nelly Bjerketvedt

60 innlegg  676 kommentarer

Et lite bedrag..

Publisert over 9 år siden

Var lenge skeptisk til FB, men meldte meg inn for et par år siden og har vært ganske så aktiv denne tiden. Hadde til å begynne med mange "venner" på FB, men reduserte det etterhvert til dem jeg kjenner godt (til).

Det som slår meg er at man kan bli ganske "avhengig" av å være oppdatert; følge med på aktiviteten på nettet. Dernest at kontakten føles mer og mer "kunstig"; man har har kontakt på "liksom"måte.. og det verste er at denne "kontakten" på nettet etter hvert erstatter mye av tidligere kontakt i virkeligheten (besøk eller telefonsamtaler).

Vet ikke om dette er noe andre kjenner seg igjen i, men for min del vurderer jeg (igjen) sterkt å legge ned FB-profilen min. Tidsbruken svarer nok ikke til utbyttet er jeg redd..

Kommentar #2

Ann Christin Eriksen

3 innlegg  770 kommentarer

Er enig jeg

Publisert over 9 år siden

He he:)

Kanskje jeg bor på feil sted, men noen rett og slett prøver å tvinge folk inn den derre facebooken og sier at fremtiden ligger der! Det er skremmende syns jeg, at folk tenker sånn. Kanskje de ikke har noe annet liv. Har valgt å holde meg unna fb. Liker ikke å holde meg oppdatert om andres liv, liker heller ikke å oppdatere om meg selv. For ikke å snakke om de 200 lissom vennene dine. Syns det virker som om media også gjør alt de kan for å få fb frem og folk biter gladelig på kroken uten å tenke. Alle andre er tross alt der.....

Kommentar #3

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

Jeg er skeptisk til FB

Publisert over 9 år siden

Jeg er innom FB av og til, men er en svært passiv bruker. Synes mye av kommunikasjonen der er svært tynn. Mange sier også ting som ikke var ment for et større publikum. Det er bare et tastetrykk feil og det kan gjøre stor skade.

Det jeg kan bruke det til er å få kontakt med venner og kjente jeg ikke har sett på en del år. Deretter kan vi kommunisere på mail og, faktisk, treffe hverandre igjen:)

Jeg lærte under min studietid at menneskelig kommunikasjon består over halvparten av kroppspråk, over 20% av tonefallet og jeg mener å huske det bare var 7% tilbake til selve ordene. Derfor er kommunikasjon på FB veldig amputert.

Jeg tror dette fører til, etterhvert, et mer isolert samfunn, hvor det blir større fronter mot hverandre og flere mennesker faller utenfor.

Mvh Petter

Kommentar #4

Rune Huseby

1 innlegg  1081 kommentarer

Publisert over 9 år siden

Facebook er bare enda en måte å kommunisere på. Alltid når noe nytt dukker opp er det noen som må overdrive bruken, og noen som sier det ikke er bra fordi noen overdrive bruken. Sånn var det med internett, sånn var med med mobiltelefonen, og skulle ikke forundre meg om det var sånn når tv, telefon, radio, telegraf og brev var nytt.

Facebook har gitt meg nye venner fra hele verden jeg ikke ville vært foruten, Facebook gjør det enkelt å holde kontakt med flere venner. Og Facebook gjør det enkelt å organisere ting i det virkelig liv. Å arrangere noe med folk som ikke er på FB er som å arrangere noe med folk som verken har telefon eller post-adresse; mulig men mer tungvindt.

Kommentar #5

Turid Talita Manjana Holta

0 innlegg  2678 kommentarer

Publisert over 9 år siden

En vil nok ha aller best ubytte av å ha normal sosial kontakt med folk. Facebook kan ikke erstatte det. man kan lett kjene seg ensom selv om en kan være på facebook. En halvtime med andre folk gjør mere underverker enn timer på facebook.Man trenger det sosiale og mennesker rundt seg.

Det finnes nok mennsker som kan sies ha mere utbytte av facebook en om den ikke var. Besteforedre og oleforedre på landet langt vekke fra familien. Kan møte hele slekta på facebook. Når et brev til min bestemor som bodde 80 mil unna meg varmet henne som hun sa, så betyr nok det mye med facebook kontakt for di gamle som ikke kommer seg hvor som helst.

mennesker med sosial angst kan ha en utbytte av det.Selv om de trenger veldig godt å kunne få omgås med folk på vanlig natulrig måte som alle andre. Vi trenger å kunne være sammen. kroppspråket kommer heller ikke til syne på en profil og en kan mye lettere bli missforstått.

Men å fjerene helt bruken av facebook ser jeg ikke noen hensikt med. noen bruker og facebook til annet enn sosialt. Selv om de får det sosiale på kjøpet. men en må aldri bytte ut facebook med det å omgås folk. Men det er nok mye sånt og blitt. Det blir letttvint. Men at facebook byttes ut mot tlf er jo ikke negativt akkurat. man treffer jo ikke helelr folk bare på en tlf . man kan heller ikke der komme nær hverandre sosialt som en kan ha bare godt av.

Kommentar #6

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

En følelse

Publisert over 9 år siden

Det sies at livskvaliteten i Norge var stigende fram til 1960. Deretter sank den. Hva skjedde?. På 60-tallet fikk vi TV.

Det forundret meg alltid hvor greit og koselig vi hadde det på 60-tallet, før folk flest fikk TV. Vi besøkte hverandre og hadde mye gøy. Vi spiste vafler og pannekaker hos naboen og var veldig sosiale. Det varte en liten stund, etter det, men så ble det helt slutt.

Det ble litt etterhvert vannet ut, fordi noen hadde TV og andre ikke. Når alle fikk TV ble dette helt slutt.

Mange av dere som er på verdidebatt er for unge til å huske det. På 70-tallet ble dette helt slutt. Jeg husker det veldig. Plutselig var det noe som manglet. Jeg skjønte det ikke da, men jeg skjønner det nå:)

Så gikk tiden, jeg studerte IT og har lært mye. Barndomslærdommen er veldig viktig sammen med sine trygge foreldre. I det lyset ser jeg den samme sosiale distraksjonen kommer igjen. Først mobiltelefon, så internett, og ikke minst allede videre muligheter som kommer.

Selv om jeg har studert alt dette og kjenner teknologien, er jeg meget skeptisk til de sosiale resultatene.

Ærlig hilsen Petter

Kommentar #7

Petter Kvinlaug

190 innlegg  5335 kommentarer

I dag er det slik at....

Publisert over 9 år siden

Datter i huset sitter alene på rommet sitt og viser seg fram på internett. Sønnen i huset sitter å ser på nakne jenter og gjør sine aktiviteter i full offentlighet via kamera.

Mor og far er på jobb, eller gjør andre ting. Familien er oppløst.

Ingen ser ut til å skjønne noen ting.

Dette kommer til å bli en katastrofe.....

Jeg har, med tillatelse, logget en del aktiviterer. Jeg har ikke alltid sett det selv, men foreldrene er sjokkerte. Jeg ser tegningen.

Jeg lengter tilbake til 60-tallet. jeg husker tiden som trygg og god. Hvor barn kunne være glad i sine foreldre, med god grunn. Den gang vi kunne spise pannekaker og drikke kakao, og glede oss over å høre 20 spørsmål med Rolf Kirkvaag på radio. Trenger jeg å si mer?

Mvh Petter

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere