Øyvind Woie

76

Drømmen om Tangerudbakken

I Norge finnes det minst 20.000 utviklingshemmede. Bare seks av dem nyter livet i Tangerudbakken.

Publisert: 23. sep 2011

– Herregud, så søte dere er!♥, skriver Marthe på Facebooksiden til Tangerudbakken. Hun er representativ for de 156.350 som heier på Cecilie, Olav, Hans, Bjørn Terje, Hege Anette og nyinnflyttede Hansine. Mer enn 350.000 nordmenn følger tredje sesong av den prisvinnende serien på TVNorge.

Tangerudbakken er fantastisk, beboerne er superstjerner, serien er banebrytende og har helt klart vært med på å bygge ned fordommer rundt mennesker med utviklingshemming. Men Tangerudbakken er nesten så langt fra virkeligheten for de aller fleste utviklingshemmede i Norge som det går an å komme. 

Det er lett å forholde seg til funksjonshemmede når de dukker opp på TV-skjermen en gang i uka. Vi får en redigert titt inn i virkeligheten. De færreste av oss oppsøker nærmeste omsorgsbolig og sier at vi vil ha mer, når rulleteksten etter Tangerudbakken glir over TV-skjermen. En sjekk på Facebook viser at møtet med de «søte» utviklingshemmede i stor grad brukes som indremedisin for å pleie ens egen selvfølelse. 

HVPU. For 20 år siden dro norske myndigheter i gang HVPU-reformen. Ansvarsreformen i helsevernet for psykisk utviklingshemmede la sterke føringer på at ingen skulle tvangsflyttes men at de berørte personenes ønsker skulle legges til grunn for hvor de ville bo. Normalisering, selvstendig, arbeid, læring og en meningsfull fritid var nøkkelbegreper. De som før var bortgjemt skulle bli en del av det samfunnet vi alle har tilhørighet til. 

Slik har det ikke blitt, og noen har trolig fått det dårligere enn før reformen.  Ifølge rapporten «Vi vil, vi vil, men får vi det til?», fra Sosial- og helsedirektoratet, har disse norske borgerne sakket akterut på alle områder i forhold til hva som var målet.

Utviklingshemmede har egen bolig, men de får ikke velge om de vil bo der, for det finnes ikke noe alternativ. Den som ønsker en annen løsning risikerer å miste grunnleggende tjenester innen helse og omsorg, rapporterer direktoratet.

Oppbevaring. Tangerudbakken er unntaket som bekrefter regelen. De fleste utviklingshemmede er mer isolert, mindre integrert, mangler fritidsaktiviteter, tar ikke del i arbeidslivet. 20 år etter mangler kommunene fremdeles kompetanse, det et grove hull i vurderinger og dokumentasjon, brukermedvirkningen er elendig. I forhold til visjonene fra HVPU-reformen minner dagens tilbud til utviklingshemmede mer om oppbevaring. 

Ideen om Tangerudbakken oppsto da foreldrene til Hans, som er med i serien, spurte seg selv om de ville akseptere at de ikke fikk bestemme hvor de ville bo. Svaret til Harald og Aashild Korsgaard var et bastant nei! Da begynte en to års kamp for å realisere drømmen vi får ukentlige TV-rapporter fra. 

Omsorgsgiganter. I min egen hjemkommune utvides nå bofelleskapet for mennesker med utviklingshemming. Før var det ti leiligheter under ett tak, nå bygges ti til, i to etasjer. Det er tendensen i en rekke kommuner. I Oslo er det kraftige reaksjoner mot en omsorgsgigant på Sagene med plass til 48 brukere, Sandnes kommunen vil putte de utviklingshemmede sammen med personer med psykiske lidelser, i Stavanger vil de bygge fire boliger for 64 utviklingshemmede. 

Omsorgsghettoene popper opp. Det lukter kun stordrift, effektivisering og kommunal lønnsomhet. Norsk Forbund for Utviklingshemmede spør om kommunaldepartementet bryter egne instrukser og mener barne- og familieminister Audun Lysbakken hverken kjenner eller har interesse av å følge opp reformen. Hvem spør de utviklingshemmede hva de vil? Hvor blir det av Tangerud -effekten? 

Kommentar #1

Heidi Terese Vangen

66 innlegg  1462 kommentarer

Publisert rundt 10 år siden

Dette er ikke noe jeg kan så mye om, så jeg setter pris på at du her oppdaterer oss her på forumet.

Kommentar #2

robert ommundsen

80 innlegg  4866 kommentarer

jeg jobber

Publisert rundt 10 år siden
Øyvind Woie. Gå til den siterte teksten.

Tangerudbakken er unntaket som bekrefter regelen. De fleste utviklingshemmede er mer isolert, mindre integrert, mangler fritidsaktiviteter, tar ikke del i arbeidslivet. 20 år etter mangler kommunene fremdeles kompetanse, det et grove hull i vurderinger og dokumentasjon, brukermedvirkningen er elendig. I forhold til visjonene fra HVPU-reformen minner dagens tilbud til utviklingshemmede mer om oppbevaring.

med slike,mange ha tilpasset jobb,skole og fritid.så jeg vet ikke helt hva du vet,reformen gjorde mye feil,særlig i storbyer der det hadde vært storinsitusjoner før.jobber du et slikt sted?det virker som om du har for mye fordommer til det.

Kommentar #3

Jens Petter Gitlesen

8 innlegg  38 kommentarer

En fin omtale med en kjedelig feil

Publisert rundt 10 år siden

Takk for et fint og innsiktsfullt innlegg. I demokratiet betyr antallet mye, i media betyr markedet mye. Det er positivt at det settes lys på alvorlige utfordringer som ikke rammer folk flest.

Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) har i lang tid arbeidet overfor sentrale politiske myndigheter. Vi ønsker at regjeringen og statsforvaltningen skal følge retningslinjene som er gitt av regjeringen selv og av Stortinget. Den absolutt beste støttespilleren vår på den nasjonale arenaen, er inkluderingsminister Audun Lysbakken. Han er kjenner reformen svært godt. I tillegg har statsråd Lysbakken også brakt inn viktige perspektiver som er kommet til etter reformen, slik som diskrimineringsperspektivet og menneskerettighetsaspektet. Dessverre sorterer ikke Husbanken og den statlige økonomiske virkemiddelbruken under statsråd Lysbakkens departement. I dette århundre er Audun Lysbakken den som på regjeringsnivå klarest har fremmet livssituasjonen til mennesker med utviklingshemning.

Avslutningsavsnittet fremstår som urettferdig overfor statsråd Lysbakken: "Norsk Forbund for Utviklingshemmede spør om kommunaldepartementet bryter egne instrukser og mener barne- og familieminister Audun Lysbakken hverken kjenner eller har interesse av å følge opp reformen. Hvem spør de utviklingshemmede hva de vil? Hvor blir det av Tangerud -effekten?"

NFU vet at statsråd Audun Lysbakken kjenner til reformen, vi vet at han har kjempet og kjemper for å sikre at reformen.

Problemet til NFU er at vi bare har en Audun Lysbakken i regjeringen.

Jens Petter Gitlesen

forbundsleder

Kommentar #4

Øyvind Woie

76 innlegg  64 kommentarer

Sorry, statsråd Lysbakken!

Publisert rundt 10 år siden

Mangelen på oppfølging fra regjeringen opprørte meg såpass at jeg overså et viktig ord. Norsk Forbund for Utviklinshemmede mener ikke at Audun Lysbakken har glemt ansvarsreformen - de mener tvert i mot at Barne- og familieminsteren trolig er den den eneste som har klar å huske på den.

Her er det ikke annet å gjøre enn å beklage feilen, både overfor statsråd og NFU!

Slik skriver NFU på sine nettsider: 

"Mye har skjedd siden reformens dager og svært lite tyder på at regjeringsmedlemmene, utenom statsråd Audun Lysbakken, verken kjenner til reformen eller har spesiell interesse av å følge reformen." 

Som generalsekretær Jens Petter Gitlesen i innlegget over beskriver har Lysbakken vært "lysende" i sitt arbeid for reformen - nå håper de at kommunalminister Liv Signe Navarsetes varlslede kamp mot store bofellesskap skal gjøre at utviklingen beveger seg i riktig retning. 

 

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere