Anders Solli Sal

34

Må overvåking gå på bekostning av demokrati og åpenhet?

Nordmenns syn på overvåking er blitt mer kritisk og færre er positivt til det idag enn i 2006. Er dette en sunn reaksjon på 22/7, eller kan det være at frykten for overvåking idag er malplassert?

Publisert: 22. sep 2011

Vi kan idag i Aftenposten lese at ifølge en undersøkelse nylig foretatt er nordmenn mer negativt innstilte til overvåking idag enn de var i 2006 (da en tilsvarende undersøkelse ble foretatt.) Denne nedgangen tilskrives oppfordringen til mer åpenhet og demokrati som reaksjon etter terror-attentatene i juli. Det er kanskje ikke overraskende at nordmenn var relativt mer positive til overvåking i 2006 – Europa hadde nylig vært vitne til to voldsomme og store terrorattentat, én i London, den andre i Madrid. Samfunn blir gjerne mer positivt innstilt til overvåking i kjølvannet etter store angrep på sivilsamfunnet. Desto mer bemerkelsesverdig – og beundringsverdig – er nordmenns reaksjon etter den voldsomme massakren som fant i Oslo og Utøya. Vi ville ikke at dette skulle resultere i noen kontrollstat.

Selv om også jeg minst av alt ønsker et mindre åpent samfunn, ser jeg for det første ikke at overvåking nødvendigvis fører til mindre åpenhet; mindre demokrati. For det andre ser jeg også grunner til at man bør være noe skeptisk til denne nedgangen i vår godtagelse av overvåking. Husk at vår statsmininster i sin like betryggende som samlende tale den 22 juli ikke bare fordret og erklærte at vår respons på sommerens terror ville være mer demokrati – men også at vi heller ikke skulle være naive. Det er er et viktig tillegg.

Vi har en veldig sunn aversjon mot overvåking. Historien er vårt vitne om at overvåking er noe som i stor skala har vært et viktig instrument i den hensikt å undertrykke hele eller mindre deler av befolkninger. Som et forsvar mot vilkårlig maktmisbruk har vi skaffet oss viktige borgerrettigheter og personvern. Dette begrenser også myndigheters mulighet til inngripen i våre privatliv, beskytter den private sfæren som skal være utenfor statens rekkevidde.

Men legg merke til at overvåking i seg selv ikke på noen måter kan skade en person dersom denne er sikret ved sine rettigheter og et lovverk mot vilkårlig maktmisbruk. Et typisk eksempel på det vi tenker på når vi hører "overvåkningssamfunn" kunne kanskje være det tidligere øst-Tyskland med sitt uhyggelige Stasi (den statlige sikkerhetstjenesten.) Men igjen, var problemet her overvåking i seg selv, eller var problemet heller at borgerne ikke nøt grunnleggende rettigheter som tanke- og ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og ikke minst rettsikkerhet? Dette er et spørsmål det er verdt å stille seg. Kanskje har vi lett for å tenke på disse separate tingene som en og den samme. At overvåking må føre til krenkelser på dine rettigheter og din sikkerhet. Eller er det heller slik at rettighetene dine og sikkerheten din nettopp er sikret ved en viss overvåking?  

Dersom politiet kan sjekke din epost, avlytte dine telefonsamtaler og lignende (dersom det foreligger god grunn til det, for eksempel mistanke om terrorplaner), men du samtidig er sikret dine grunnleggende rettigheter som en borger i et liberalt demokrati og rettstat, slik at denne informasjonen ikke kan misbrukes på noen vilkårlig måte – har du da virkelig mindre frihet?

Hva tjener vi så på å ha en viss overvåking? Det er blitt sagt flere ganger at økt overvåking (eller kanskje overvåking av ham spesielt) ikke ville ha avslørt Behring Breivik. Sjefen for PST brukte her nettopp som eksempel at ikke engang Stasi ville ha oppdaget ham. Men hva med terrorplaner hvis virkerliggjørelse faktisk er blitt avverget? Dagbladet skrev nylig hvordan en tungt kriminell, med nære tilknytninger til radikale islamister, som hadde skaffet til veie både automatvåpen og sprengstoff, og angivelig med planer om å utføre et terroranslag mot Litteraturhuset, ble oppdaget og arrestert. Dette kunne ikke vært mulig uten en viss grad av overvåking. For noen flere uker siden skjedde noe lignende i Sverige der fire personer ble arrestert. Man kunne fortsatt til det kjedelige med å gi eksempler på avvergede terroranslag - avverget ved overvåking.

Er det at noen kan lese tekstmeldingene dine verdt prisen av å heve sannsynligheten for at terroraksjoner vil finne sted? Vi kan isteden være klare over rettighetene og frihetene våre som borgere og bestandig være villige til å forsvare dem. Sålenge disse er sikret i lovene og myndighetene respekterer og overholder dem, så kan vi trygt la politiet og sikkerhetstjenesten gjøre jobben sin – som jo er å beskytte oss borgere.    

Kommentar #1

Lene Bernsen

5 innlegg  1193 kommentarer

Publisert rundt 10 år siden
Anders Solli Sal. Gå til den siterte teksten.

Sålenge disse er sikret i lovene og myndighetene respekterer og overholder dem, så kan vi trygt la politiet og sikkerhetstjenesten gjøre jobben sin – som jo er å beskytte oss borgere.

Kanskje er det for for vanskelig å følge med på alle mulige mennesker som kan ha hevn og hat som motiv for å begå terror. Derfor mener jeg at overvåkning ikke er veien å gå for å ha et trygt samfunn. Hva er det som har skjedd etter 11. sep? Vi har fått en frykt i oss som gjør at vi stadig definerer andre som noe. Selv er jeg bare lei av å høre teorier og andres paranoia om ting som kan skje. Mine tekstmeldinger og mailer må folk bare lese så mye de orker, men skjer dette i noe særlig omfang? Tror Politiet og PST må overse ganske mye info pga mange er flittige til å melde inn om ting de synes er misstenkelige. Hva med å grave litt i folk selv og si hva man mener rett ut om å hate noen og ville ta noen? Alt for mange som er med på leken!

Kommentar #2

Njål Kristiansen

160 innlegg  20651 kommentarer

Publisert rundt 10 år siden

Jeg er overrasket over undersøkelsen og svarte motstridende vis a vis folket. Jeg aksepterer at folk må overvåkes mer, men kanskje enda viktigere; Riktigere. Altså, man siler ut de som ikke trenger overvåkning og samler seg mer om grupper og personer som må ansees å være i faresonen. Jeg har vondt for å tro at man skal behøve å bruke ressurser på å følge med på småpikers telefonsamtaler og sms-er, men desto mer på grenseoverskridende handel av ingredienser i sprengstoff. Mer oppsyn med Felleskjøpet og dets bransje hvis det kan godtgjøres at det der finnes en sikkerhetsrisiko. Så ikke mer overvåkning for en hver pris, men snarere enda mer målretting og lavere terskler overfor mulig risikoadferd.

Dessuten bør man snarest få sikret offentlige bygg slik som Stortinget, Slottet og andre bygg som det er vanlig å etablere sikkerhetsterskler rundt. En tommelfingerregel bør kunne være at norske institusjoner skal være minst like godt sikret som ambassader her. Det synes å være en grei forsikring mot nye anslag.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere