Terje Askan

53

NRK legger mindre vekt på seertallene

NRK-sjef Hans-Tore Bjerkaas har i en nylig samtale med Dagens Næringsliv fortalt om institusjonens nye strategi. Og det er uvante signaler fra den kanten vi møter.

Publisert: 21. sep 2011

Et nytt begrep “Allmennverdi” introduseres i det herrens år 2011 for almenheten. Seertallene blir ikke like viktige som før.

Et hundretalls ledere i NRK møttes sist uke for å diskutere betydningen av  strategidokumentet. Bare det faktum at man er villig til et øyeblikk å forlate seertallhegemoniet og feste blikket sterkere på programinnhold kan tyde på  en justering av verdihierarkiet i allmenkringkastingen.

Kursjusteringen bringer oss på det viset over på viktige kulturelle og etiske problemstillinger. Statskanalen holder godt i tøylene og ønsker å åpne for en annerledes innholdsbredde i årene som kommer.

Kanskje er det bare et sammentreff når bransjen så sent som i fjor fikk seg forelagt en undersøkelse fra Sverige av stipendiat Håkon Larsen ved UiO. Han kunne fastslå at Norge ikke lenger var opptatt av folkeopplysning. Her i landet fokuseres det på enkeltprogrammer, lisens og nettsatsing når allmennkringkasting blir diskutert. Historisk sett kunne Norge bare i begrenset utstrekning nyte godt av tradisjoner for internasjonal kulturpåvirkning.

Ser vi oss nå et øyeblikk over skulderen, finner vi så sent som i 2006 en agenda hvor seertall sto sentralt. De skulle hente legitimitet til statskanalen og sørge for en framtidig plass på de offentlige budsjetter.

To år senere, på IFA-messen i Berlin i 2008, var det få nye toner å spore.  Under presentasjonen av NRK-strategien dreide det meste seg om posisjonering for lisenstildeling. Det digitale Norge skulle snart stables på bena.

Hans-Tore Bjerkaas formulerte seg slik i samtalen med Dagens Næringsliv: “NRKs mål er å lykkes i en balansegang mellom politikk, marked og samfunn. Vi har et nytt begrep: “Allmennverdi” som vi ønsker tillagt alle typer programmer.”

folkogmedia

Kommentar #1

Leif GuIIberg

72 innlegg  6375 kommentarer

Lisenserklæring

Publisert rundt 10 år siden
Terje Askan. Gå til den siterte teksten.

Et nytt begrep “Allmennverdi” introduseres i det herrens år 2011 for almenheten. Seertallene blir ikke like viktige som før.

Tydeligere signal om at vi for all overskuelig framtid kan glemme opphør av lisensavgiften kunne vel ikke uttrykkes på noen bedre måte.

Kommentar #2

Per Steinar Runde

229 innlegg  2476 kommentarer

Betinga støtte til lisensavgift

Publisert rundt 10 år siden
Leif GuIIberg. Gå til den siterte teksten.

Tydeligere signal om at vi for all overskuelig framtid kan glemme opphør av lisensavgiften kunne vel ikke uttrykkes på noen bedre måte.

Eg betalar med glede lisensavgifta til NRK berre statskanalen sender seriøse program og ikkje prøver å konkurrere med TV2, TV3 eller TVNorge når det gjeld billige seriar og tullete underhaldningsprogram. På P3 og NRK3 skal det vere kjapt, kult og tanketomt. Programleiarane frir uhemma til ungdomen og viser ingen vilje til oppdragaransvar. Men på P2, NRK1 og NRK2 er det mange gode program. Problemet er berre at tendensen ofte er så tydeleg. Både journalistane og faste som innbedne kommentatorar har i stor grad dei same grunnleggjande haldningane. Sjølv Aftenposten tek inn fleire synspunkt. Vart i går positivt overraska over at avisa kom med eit korrektiv til African History Week si historieforfalskning.

Kommentar #3

Hogne Øian

22 innlegg  505 kommentarer

Andre sentrismer

Publisert rundt 10 år siden

Afrosentrisme er selvsagt uheldig, og den formen vi fikk presentert her er dessverre ganske så patetisk. Like fullt er dette neppe holdninger og perspektiver som hviler på spesielt mektige posisjoner. Dersom man frykter at slike perspektiver skal bli dominerende eller hegemoniske, må man nok holde seg med en god dose konspirasjonsteori.

Samtidig er det grunn til å bemerke at verken Ole Jørgen Anfindsen (som på egen hjemmeside betimelig nok beklaget seg over hendelsen) eller  Per Steinar Runde ingenlunde ser ut til å la seg opprøre  av motsatte sentrismer. F.eks. er det så langt ingenting som tyder på at noen av dem ser det problematiske i påstander om at fattigdom og nød på det afrikanske kontinentet ikke har andre årsaksforklaringer enn i at den afrikanske "rasen" angivelig skal være mentale tilbakestående og bærer av en nedarvet umoral. Jeg har tidligere skrevet om dette på VD (1, 2), og påpekt at de som hevder at dette ikke impliserer en rasistisk forståelsesmåte har et forklaringsproblem. Både Anfindsen og Rundehar latt seg opprøre over at jeg har gjort dette. Samtidig har de ikke formidlet noen forklaring på hvorfor en slik form for "IQ-sentrisme" etter deres syn ikke dreier seg om raseideologiske synsmåter. Det kan tenkes at ingen av de to innser rekkevidden av sin stillingtagen, men jeg kan ikke forstå det annerledes at de gjennom sin unnfallenhet i praksis slutter seg til (i beste fall på indirekte vis) en eurosentrisk rasisme.

Kommentar #4

Per Steinar Runde

229 innlegg  2476 kommentarer

Publisert rundt 10 år siden
Hogne Øian. Gå til den siterte teksten.

Samtidig er det grunn til å bemerke at verken Ole Jørgen Anfindsen (som på egen hjemmeside

Eg kan ikkje seie eg vart opprørt over påstandane som Africa History Week kom med; men heller overraska og litt nedslått. Eg unner afrikanarar ein betre kvardag og trur ikkje ansvarsfråskriving er vegen til økonomisk framgang.

Elles har eg aldri skrive, sagt eller trudd at afrikanarar er "mentalt tilbakestående" og har heller ikkje brukt mulege IQ-skilnader som forklaring på at Afrika heng etter i økonomisk utvikling. I eit innlegg, "Afrika - det fortapte kontinent?", meinte eg rett nok at det var ikkje særleg fruktbart å dvele for mykje ved fortida og forklare alt ut frå den. Og eg nemnde indirekte kvinnesynet, alkoholproblem, manglande pressefridom, ineffektivt næringsliv, rask folkevekst, svake statsfinansar og ustabile familiar som delforklaring på fattigdom. Sjå sitatet under. Viser elles til innlegget "Årsaker til fattigdom", som rett nok bygde på ei bok av Galbraith, men med ein argumentasjon som eg ikkje er usamd i.


"Å einsidig sjå på det som har vore, kan verken forklare fattigdomen i dag eller mobilisere afrikanarane til innsats i sine eigne statar no og i framtida. For der som her er det organiseringa, skuleringa, helsetilstanden, moralen, kulturen og arbeidsinnsatsen til folket som bestemmer kva verdiar som blir skapt og kor rettferdig dei blir delte. Som statsminister Stoltenberg sa i nyttårstalen: Det er ikkje oljen, men arbeidet vi gjer for kvarandre som først og fremst gjer Noreg rikt, også i dag. Viss afrikanarar stadig får høyre, både av sine eigne leiarar og utanfrå, at dei sjølve ikkje har noko ansvar og dermed heller ikkje kan gjere noko med situasjonen, vil dette berre gje passivitet og resignasjon.

Sjølvsagt har ikkje den vanlege borgar i afrikanske land stort å seie eller særleg ansvar for utviklinga. Det er derimot grunn til å beundre den innsats dei aller fleste, spesielt kvinner, gjer for å livberge familien frå dag til dag med lite pengar og ressursar. Men den zambiske økonomen Dambisa Moyo, som vitja Noreg i fjor, hevdar i boka ”Dead Aid” at det sjølvsagt er statsleiarane i Afrika som må stillast til ansvar, og at bistand ofte gjer at dei vrir seg unna dette ansvaret. Det er iallfall klart at europearane ikkje kan berge Afrika. Det må afrikanarane gjere sjølve. Og det trur eg dei vil greie. Vi europearar har hatt vårt å stri med opp gjennom historia, både av krigar, despotar og fåkunne. Slik sett bør vi vere audmjuke. Men feminisme, fråhaldsrørsle, fri presse og anstendig kapitalisme og kristendom kan vi godt eksportere. Fattigfolk er dei som lir aller mest når barna blir for mange, far drikk opp pengane, leiarane stel, gode tiltak manglar finansiering og promiskuiteten florerer."

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere