Verdidebatt

Hva er det vi prøver å beskytte oss fra egentlig?

Hva er det vi prøver å beskytte oss fra egentlig? Dagene går og fortvilelsen vår øker... fremtiden vår er usikker og å planlegge livet vårt må vi bare drømme etter..."

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Dette skriver rodells i Aftenpostens debattside under Tittelen "Mens vi venter på UDI" ; og hun som skriver det er en norsk kvinne,gift med en fra Australia som har klart å skaffe seg jobb og lære norsk, men som allikevel får avslag på å arbeide og bli i landet.Han har ventet i 15 mndr og har nå anket avslaget.

Det er noe som er galt i UDI når noen så opplagt ikke får et positivt svar greit og enkelt.

Hun er den første som gir respons på artikkelen. Men for de av dere som gidder å lese innleggene som kommer inn så vil dere som meg bli ganske overrasket over hvor utbredt dette som artikkelforfatteren tar opp er.

Og de aller fleste som skriver inn er nordmenn, gift med en som kommer fra et annet land.De fleste har vært gift i mange år og har barn sammen, de hadde en god økonomi da de kom til Norge. Den norske ektefellen har jobb og de var klare til å ta sin familie med tilbake til Norge etter mange år i utlandet. Men nei, ikke ektefellen.Barna er grei for de er automatisk norske statsborgere etter far eller mor som er norsk.

Ja, hva er det vi prøver å beskytte oss fra egentlig?

Dette som kommer fram her er nok bare så vidt toppen av et isfjell som er mye større og mer urettferdig enn noen kunne ane.

DETTE ER OG BLIR ET LEDERANSVAR. Det må gå an å forandre en organisasjon som UDI innenfra, Men jeg kjenner jo litt til andre rigide offentlige institusjoner og vet at det er vanskelig å endre tanker og holdninger hos saksbehandlere som har mange år i posisjonene sine. Men det MÅ bare gjøres. Det kan ikke være slik at man skal måtte sende mail til direktøren hver gang man opplever en urettferdighet.

Det var jo det som ble artikkelforfatterens  mulighet. OG Svaret ,det positive , forfattet samme dag som han sendte mail til direktøren og gjorde henne oppmerksom på artikkelen som skulle komme i Aftenposten; det kom på sms neste dag.

Tilliten til UDI kan ikke styrkes etter dette. Det er ikke bare regler og lover som må endres for at flere mennesker skal få rettferdige vedtak. Det er kunnskapen i organisasjonen som må endres,og holdnigner til medmennesker.Enten de er gift med nordmenn eller er en utlending som søker asyl eller familiegjenforening . Eller det er en utlending med norsk statsborgerskap som vil ha besøk fra sin familie ,sin gamle mor og far,f.eks.

Flere andre har skrevet i kommentarene om artikkelen om hvordan de føler seg sett ned på av saksbehandlere fordi de er gift med utenlandske statsborgere. Det føler seg som mistenkte kriminelle; selv om både de og ektefellen har et rent rulleblad og har hatt gode stillinger der de kommer fra.

Dette er uverdig!

NOE MÅ ENDRES I UDI! eller man må legge ned hele organisasjonen og starte på nytt med nye mennesker og klare holdninger om komme inn i det 20ènde århundre ; hvor det er NORMALT at mennesker finner hverandre på TVERS av landegrenser og stifter familier.

HVOR mye koster slike lite effektive saksbehandlere i UDI statskassa og dermed skattebetalerne??

HVor mye timer koster det å flytte saksbunker fra et sted til et annet og la saker vente i kø i måneder og år?

Hva koster det samfunnet samunnsøkonomisk at denne "skikken" fører til lidelser og mangel på inntekt og samliv for norske statsborgere og deres barn , for andre familier og enkeltindivider?

Dette har aldri vært med i et innvandringsregnskap- men det er på tide at det blir det.

Her blir mennesker regelrett hindret i å bidra til felleskapet med gode resurser og store ønsker om å skape gode liv for seg og sine.

Hadde dette foregått i det private næringslivet så var nok mange oppsagt for lenge siden. Det er ulønnsomt å dra på lik i lasten, som ikke bidrar annet enn til å oppspare til egen pensjon i fremtiden.

Et av problemstillingene e r holdninger hos ledere i departement og politikk.GRO`S mantra"Full tillit til forvaltningen" og "lovlig fattede vedtak"- står fortsatt sterkt hos Stoltenberg , Storberget & CO. Vilje til å i det hele tatt diskutere at forvaltningen IKKE  er ufeilbarlig har vært umulig. Det har ikke funnes noen vilje til å ta selvkritikk , hos ledelse i UDI/UNE eller i departement og Politisk ledelse.

Det kan se ut som statsministeren vandrer rundt med bind for øynene. Eller noen som informerer han gjør det.

Et vedtak er uansett om det er fattet av et lovlig organ ofte ikke lovlig fattet. Det er kunnskapen hos saksbehandler og evne til skjønn som er avgjørende. Mangler dette,kan du like godt gi oppgaven til en barnehage.

Når kulturer som sier at man skal mistenke enhver som er gift med en utlending for å drive proformaekteskap, så må det bli feil. Evne til å se at et ekteskap har bestått i flere år og at de har barn og har gode inntekter- Når ikke man har evne til engang å se og handle raskt og effektivt i slike saker , så er det jo nesten ikke håp om at disse saksbehandlerne skal kunne handle korrekt i mye mer kompliserte saker.

Flere brukere i møte med UDI blir fortalt av fortvilte saksbehandlere at bunkene er så store at det er det som er problemet. MEn da må man kanskje ta slike OPPLAGTE saker ut av køen.

Det kan ikke være mening i at disse sakene som er så enkle for alle å forstå skal måtte ligge i kø i UDI. En av de som har skrevet inn har beskrevet sin situasjon på engelsk. Hun bor i Tromsø med sin norske ektemann, og norske barn, men får ikke arbeidstillatelse. Hun har skrevet inn en rekke forslag til endringer i utlendingsforvaltningen.

"Two weeks after we married in 2005 I had permission to stay in Norway, take Norwegian courses and to work, if I wanted. In early 2006 after the birth of our daughter, we returned to work and live overseas. After working with humanitarian organizations for 5 years, we decided to settle in Norway for a while so that our 5 year old daughter could start her first year of school here, to take a break from a difficult work and living environment, and to try to have another child, for which we needed medical assistance. We have now been in Norway since March 7th, 2011 and I have still not received permission to live, work, access basic health care services, or take public Norwegian courses. When we arrived, we had been married for almost 6 years, had lived together throughout that entire time in what most would consider extreme locations."

Her har vi en familie som har arbeidet i hjelpeorganisasjoner rundt i verden, etter at hun først hadde bodd og blitt gift  og født et barn i Norge. Allikevel når de da etter 5 år vil vende tilbake så får hun ikke lov til å bo her med sitt barn, sin mann eller jobbe.

Hun virker som en resurssterk pers on og har laget et langt notat hvor hun kommer med flere forslag til endringer i UDI-forvaltningen.Og hennes erfaring med arbeid i internasjonale hjelpeorganisasjoner gir  henne nok ekstra innsikt i å drive en organisasjon som UDI.

Jeg vil her gjengi  forslagene;

"

Jeg gir herved hennes forslag videre og regner med at de med ledelsesansvar i UDI og Departementene er i stand til å lese engelsk godt nok til å forstå innholdet i forslagene.

Det underliggende er at enslik resursterk person , men de forutsetningene som hun har og sin norske familie; burde vi ikke kaste bort unødvendige skattepenger på å gi en arbeidstillatelse. Men den praksisken UDI har i dag, er dette resurskrevende for staten, nedverdigende og ydmykende for ektefellen det gjelder og skaper økonomiske kriser for familiene. HElT UNØDVENDIG!

KOM PÅ BANEN POLITIKERE. LA dere ikke alltid styre av Fremskrittspartiets utspill når dere skal snakke innvandringspolitikk. LYTT til brukerne;både de norske og de med andre statsborgerskap. Det er uverdig at vi i demokratiets, humanitetens, og rettferdighetens NORGE  skal ha en slik institusjon gående og at dere forvarer den!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt