Verdidebatt

Barneombudet og omskjæring av gutter

Etter 22.7. har mange sagt at det store norske VI har fått en annen betydning. Mange med minoritetsetnisitet har uttalt at de føler seg sett og inkludert på en helt annen måte i kjølvannet av terrortragedien.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Dette gjelder tydeligvis ikke for Barneombudet. Han lider tydeligvis fortsatt av majoritetsblindhet, et ord jeg låner fra Sven Thore Kloster i Mellomkirkelig Råd.

Helse- og omsorgsdepartementet har ute en høring om lov om omskjæring av gutter. Regjeringen drøfter mange sider ved spørsmålet og konkluderer med at «omskjæring ikke kan sies å representere et etisk problem i forhold til norsk kultur og tradisjon. Ut fra etisk vurdering bør derfor adgangen til å foreta rituell omskjæring av gutter opprettholdes av respekt for religiøse minoriteters kulturelle og religiøse tradisjoner».  Dette er bra.

Sterk bekymring. Imidlertid har barneombud Reidar Hjermann avgitt en høringsuttalelse som gir grunn til sterk bekymring. Hjermann fremholder barnets rett til å bestemme over egen kropp, hvilket i utgangspunktet er greit. Han vil imidlertid innføre forbud mot omskjæring før barnet er fylt 15/16 år. Det bekymrer at uttalelsen ikke viser noen vilje til å se hvilken betydning minoritetenes kultur har for deres velferd. Det nevnes at det å være omskåret kan bety mye for barnet, men kun i forbifarten og for å argumentere imot. Uttalelsen er laget av og for flertallet, men med virkning for minoritetene. Det tas ikke hensyn til at internasjonale konvensjoner forutsetter at foreldre vil sine barns beste og at deres rett og plikt til å utøve sin foreldremyndighet derfor skal respekteres.

Hjermann velger å basere vesentlige deler av sin argumentasjon på de sjeldne unntakene i stedet for den store hovedregel. Han fremholder som et ideale for den jødiske befolkningen noen få jøder som velger å ikke omskjære sine barn. Han overdriver problemene forbundet med omskjæring og underkommuniserer og benekter fordelene.

Falske allegorier. Det som likevel gjør størst inntrykk, er at den debatten han ønsker om forbud mot omskjæring vil medføre stigmatisering av minoriteter. Det er et voldsomt tiltak å forby noe som tilhører privatsfæren. Det forutsetter en holdning til omskjæring om at det er nærmest barbarisk. Hjermann behøver ikke si det - det ligger implisitt i hans forslag. I fortsettelsen av dette og for å styrke angrepet holder han seg med falske allegorier. Således har han i debatter referert til sammenligning med åpen hjertekirurgi uten bedøvelse og påstander om at omskjæring kan sammenlignes med å skjære bort en lillefinger. Han gjør ikke disse sammenligningene direkte til sine egne. Men ved å referere uten å ta avstand, har han likevel gjort nettopp det. Han forsterker dette med påstander om at omskjæring er skadelig for barns helse, at det er smertefullt og at det er utøvelse av vold.

Bare for flertallet? Barneombudet skal være ombud for alle, også for minoritetene. Det er da svært uheldig når han ikke har tatt seg bryet med å drøfte de positive psykologiske og sosiale fordelene for minoritetsbarn og veie det opp mot interessen av at man skal kunne bestemme over egen kropp. Han problematiserer ikke åpenbare problemstillinger som at det er viktig for barns psykiske velferd at de kan identifisere seg med sine foreldre og det miljø de kommer fra. Det må antas at de problemene våre barn får dersom et viktig bånd til deres familiære og sosiale miljø blir brutt, langt overstiger de ikke-eksisterende problemer som Barneombudet fremholder.

Jeg er bekymret for at Hjermanns holdninger og ønske om debatt vil medføre økt fremmedhat i den norske befolkningen. Det er sterkt beklagelig at han ikke viser vilje til å vurdere spørsmålet, sett fra minoritetens side. Det er i beste fall slett saksbehandling. Ved sin argumentasjon legger Hjermann veien åpen for motstandere av omskjæring som egentlig dekker over en feilplassert xenofobi.

Religiøst begrunnet. Hjermann fremholder at inngrepet er religiøst, ikke medisinsk, begrunnet. Men at omskjæringen er religiøst begrunnet, forhindrer ikke at den også kan begrunnes medisinsk. Det er godt mulig at våre forfedre var dyktige diagnostikere som forstod sammenhengen mellom menneskelig adferd og en god helse. De forstod at mannlig omskjæring ville føre til bedre helse. Historisk har en slik dypere forståelse for medisinske sammenhenger ført til at den jødiske befolkningen har klart å beskytte seg mot sykdomssmitte og derved i større grad gått klar av alvorlige sykdommer enn andre. Dette har vært så uttalt at det har medført anti-semittiske angrep med påstander om at jødene brakte sykdom til andre.

Mannlig omskjæring har mange gode medisinske bieffekter: Mindre mulighet for overføring av veneriske sykdommer er en viktig gruppe. Av den grunn blir omskjæring av gutter nå anbefalt i bekjempelsen av HIV/Aids. WHO har hele 6 programmer gående for å oppmuntre til omskjæring av gutter, hovedsakelig i Afrika. Klamydia rammer i Norge årlig 8.000 menn og 12.000 kvinner med i verste fall kvinnelig sterilitet som resultat. Mange ville vært unngått hvis det var alminnelig å omskjære guttene. Reduksjon av faren for livmorhalskreft og kreft på penis er også positive utslag av omskjæring. Problemet med for trang forhud er selvsagt eliminert. Hertil kommer at på tross av at norske gutter lærer å holde seg rene under forhuden, slurves det i praksis med urenhet til følge.

Medisinsk. Selv om begrunnelsen i jødedommen er religiøs, er det således intet i veien for at den reelle begrunnelsen var medisinsk og det er intet i veien for å gi det en medisinsk begrunnelse i dag. Fordelen ved å omskjære tidlig i barnets liv er stor fordi inngrepet da er lite og økonomisk rimelig å utføre. Dermed faller et hovedargument for å forby mannlig omskjæring bort.

Innlegget er skrevet av advokat Jan Benjamin Rødner på vegne av Det Mosaiske Trossamfunn i Oslo, men legges i min blogg - da dette er synspunkter vi deler.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt