Hanne Aarstad
Det er ikke håpløst å få et barn med Downs. Selv kaller jeg det mulighetens syndrom.
Det er mye debatt om Downs syndrom. Gravide får tilbud om tidlig ultralyd og fostervannsprøverfor å finne ut om fosteret de bærer er «i orden». I Danmark tror forskere at det ikke vil fødes barn med Downs etter 2030.Folk må få velge selv.
Mange ser seg ikke i stand til å ta i mot et barn som det er noe galt med. Det er kanskje ikke så rart. Vi vet at hjelpeapparatet ikke er godt nok, og det er mange forestillinger om hvor vanskelig det er.Det er mange myter om Downs syndrom. Barn og voksne med syndromet blir sett på som snille, blide og musikalske. De snakker dårlig, har dårlig helse og kan ikke klare seg selv i livet. Det er rett for noen. Men jeg mener at jeg og andre motbeviser disse mytene.
Ga ikke opp. Jeg er snart 30 år og eldst av tre. Mine foreldre tok i mot meg og begynte å stimulere og trene meg. De lot meg prøve ting som var naturlig for min alder, som å sitte alene, drikke av kopp, spise med skje, begynne å gå, begynne å snakke og så videre. Jeg er blitt fortalt at fagfolk, for eksempel på helse- stasjonen, mente at barn med Downs ikke kunne klare alt det som andre barn kunne.
Heldigvis for meg - mine foreldre ga ikke opp. Jeg både gikk og snakket tidlig. Det beste jeg visste var å bli lest og sunget for. Jeg lærte etter hvert å sykle og svømme. Jeg lærte klokken og kunne gå alene til og fra skolen fra førskolealder (ifølge mine foreldre).
På barneskolen valgte mine foreldre å se hva jeg kunne klare selv før jeg fikk spesialtimer. Skolen var ikke helt enig i begynnelsen, men jeg klarte meg bra. Jeg lærte å lese og skrive fort og syntes skolen var morsom. Etter som årene gikk og det ble flere fag og større krav, fikk jeg mer hjelp. Spesielt synes jeg matematikk var vanskelig.
Også vanskelig. Alt var ikke en dans på roser. Spesielt ungdomsskolen var vanskelig. Jeg ble ikke behandlet på lik linje med de andre, verken av lærerne eller av elevene. Jeg ville så gjerne være som de andre. Resultatet ble jo at jeg gjorde dumme ting for å få oppmerksomhet.
Igjen fikk jeg hjelp og støtte i familien, og i ettertid har jeg funnet meg selv og fått mer selvtillit.Klarer meg selv.
Etter videregående skole, hvor jeg delvis var i en gruppe for folk med spesielle behov, og delvis i en vanlig klasse, valgte jeg å søke meg til Fasvo. Det er en tilrettelagt arbeidsplass. Der trives jeg godt, og min arbeidsplass er personalkantinen. Der koker jeg kaffe, setter frem til lunsj, rydder opp og vasker. Innimellom hjelper jeg til i andre avdelinger.
For to år siden kjøpte jeg meg egen leilighet i et borettslag. Vi ble enige om å se hva jeg kunne klare selv, før jeg eventuelt måtte få litt boveiledning. Jeg har vært lite lysten på å få fremmede mennesker inn i hjemmet for å fortelle meg hva jeg skal spise, når jeg skal spise, når det er klesvask og husvask.
Jeg bestemte meg derfor for at jeg ville klare meg selv! Og det har jeg gjort. I fritiden er jeg glad i å strikke, se film, høre musikk, lese bøker. Jeg bruker også Facebook, og kan bruke nettet til å bestille ting. Og mobilen klarer jeg meg selvfølgelig ikke uten. Jeg liker å reise, og sammen med en venninne har jeg vært i Danmark, Sverige og Tyskland. I fjor reiste vi fra Kirkenes til Bergen med Hurtigruta.
Ønsker å delta. Ellers er jeg med som leder i en fritidsklubb for 5.-7. klassinger i Glemmen menighet. Jeg er også tekstleser. Jeg har alltid vært glad i kirken og det er derfor jeg stilte til valg i menighetsrådet denne høsten. Det syns jeg hadde vært spennende å være med på.
Jeg har meninger om så mangt. Jeg er glad og takknemlig for at jeg ble valgt inn og faktisk fikk flest stemmer.Selv om jeg har Downs syndrom, har jeg det riktig bra, og mener at jeg bidrar i samfunnet.Jeg skulle ønske at dette kunne bidra til at oppfatningene rundt Downs kunne endres. Det er ikke håpløst å få et barn med Downs. Selv kaller jeg det mulighetens syndrom.Gi oss en sjanse. Vi klarer mye bare vi tar tiden til hjelp
Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land
Skriv innlegg
eg har meninger om så mangt. Jeg er glad og takknemlig for at jeg ble valgt inn og faktisk fikk flest stemmer.Selv om jeg har Downs syndrom, har jeg det riktig bra, og mener at jeg bidrar i samfunnet.Jeg skulle ønske at dette kunne bidra til at oppfatningene rundt Downs kunne endres. Det er ikke håpløst å få et barn med Downs. Selv kaller jeg det mulighetens syndrom.Gi oss en sjanse. Vi klarer mye bare vi tar tiden til hjelp
Jeg jobber med diverse grupper psykisk utviklingshemmede.de er ofte en ressurs.og ikke noe som kan velges bort.
Hanne Aarstad er altså historisk: Etter det vi veit er ho den første med Downs syndrom som er vald inn i eit menighetsråd. Ho fekk jamvel flest stemmer i valet i Glemmen. Gratulerer. Nokon andre som veit om liknande framsteg for menneske med utviklingshemming?
Nokon andre som veit om liknande framsteg for menneske med utviklingshemming?
Det finnes mange former for autisme, der finnes lavtfungerende autisme og høytfungerende autisme. http://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%B8ytfungerende_autisme
Blant de med høytfungerende autisme regnes de som har aspergers syndrom http://no.wikipedia.org/wiki/Aspergers_syndrom, og det finnes mange forskjellige sammenblandinger hvor også f.eks ADHD kan komme med i bildet.
I flere tilfeller kan derfor Aspergers syndrom betraktes som en fordel, og en lang rekke kjente personer, særlig innen kunst og vitenskap, antas å ha eller å ha hatt syndromet eller sterke trekk av det. Det gjelder, blant svært mange andre, berømtheter som Michelangelo, Karl XII, Isaac Newton, H. C. Andersen, Arne Garborg, Ludwig Wittgenstein, Albert Einstein, Glenn Gould, Stanley Kubrick, Steven Spielberg og Bill Gates.
Så gøy at du fikk flest stemmer av alle i menighetsrådet! Det er jeg helt overbevist om at du fortjener, en så flott og engasjert ung dame som du er!!Vi har lest om deg i flere aviser, flotte oppslag som du også fikk i Fredrikstad blad- og er stolt av at du er så frimodig og flink! Du viser med alt du er at du er en ressurs og et forbilde for så mange.
Vi er alle unike - helt uavhengig av hvor mange kromosomer vi er født med! Om vi alle kunne våge å være litt mer oss selv og ta bedre vare på hverandre,- så blir verden et bedre sted å leve for så mange.
Vi heier på deg på hjemmesiden vår: www.menneskeverd.no og på facebookgruppa vår:-)
Beste hilsen Liv Kjersti Skjeggestad,
leder av Menneskeverd
Jeg ble veldig glad da jeg leste at du var blitt valgt inn i menighetsrådet, og jeg er sikker på at det er vel fortjent. Gratulerer og lykke til i vervet!
Det du skriver her er noe av det beste og mest gledelige jeg har lest på lenge. Vårt samfunn trenger slike som deg. Derfor er det fint at du står fram og er synlig – og du er en veldig god ambassadør for de du representerer. Du gjør livet meningsfylt for mange – og samfunnet rikere. Vi trenger hverandre. Og her viser du vei – en vei med mening og kjærlighet.
Lykke til videre!
Hei Hanne!
Takk for et strålende innlegg som satte meg i en godmodig stemning.
Også minnet ordene fra livet ditt meg om en person jeg nesten hadde glemt, Anne Margrethe Lund het hun.
Anne M. ble blind i to-års alderen fordi hun hadde kreft i øyet. Likevel ble hun utdannet sanger og musiker, og gav ut CD-en "Chrushed Roses" i 2007. Året etter døde hun.
Det er et begrep hun etterlot seg, som har betydd mye for mange - "værekraft" - om å finne fram til sitt eget oppdriftspunkt i livet.. Og her på verdidebatt dukket så du opp med ditt uttrykk - "mulighetens syndrom."
Takk for beretningen din - det ble et høydepunkt og oppdriftspunkt i min uke! Også minnet du meg om en jeg har lagret i erindringsmappa, som også dukket opp..
Hilsen Eirik.
(Og ble du nysgjerrig på Anne M. så prøv www.varekraft.no)
Hei Hanne
Flott innlegg!
Du står frem som en foregangskvinne :). La oss se hva ditt "mulighetens syndrom" kan føre til. Det blir spennende å jobbe sammen med deg de neste 4 årene.
Mvh
Astrid Stenholt
Daglig leder i Glemmen menighet
Gratulerer Hanne kjemebra jeg er meget meget glad på dine vegne. Jeg ble så rørt av det du skrev at jeg ikke klarte og holde tårene tilbake. Kjempegodt å høre dette!
Heisann. Artig å høre Hanne. Det var virkelig på tide at en med Downs ble valgt inn i et menighetsråd! I Guds rike kan vi alle bidra med de talenter som Gud har gitt oss, og disse talentene mangler det ikke på hos mennesker med Downs! Lykke til!
