zvonimir vojtulek

8

Har vi reell trosfrihet i Norge?

Skremmende utvikling mot mindre trosfrihet i Norge

Publisert: 14. sep 2011

 FNs verdenserklæring om menneskerettigheter slå i artikkel 18 fast følgende: « Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.»

 Horten og Borre KrF mener at dette er en rettighet som i dag er under press for norske borgere, fordi det blir stadig vanskeligere å gi uttrykk for sin tro i det offentlige rom.

Aller tydeligst ser vi dette i debatten om bruk av religiøse symboler og religiøse klesplagg. Når noen ønsker å begrense slik bruk på skoler, er dette et angrep på individets rett til å gi uttrykk for sin tro.Så lenge slike symboler ikke brukes for å krenke grupper eller enkeltpersoner, må vi vise høy toleranse for bruk av symboler som korssmykker og hijab.

 Med skrekk og gru leste jeg svarene fra Kristent Samlingsparti; som strider til de grader både med den demokratiske ideologi Norge har og praktiserer;  og mot den kjærlighets befaling  om å elske sin neste som seg selv.

Jeg ber om tilgivelse at jeg må nevne det, at blant de ungdommer som var drept på Utøya var både muslimer, kristne og ateister og mange andre med forskjellige etnisk, religiøs og annet bakgrunn.

De var der for å bygge videre den demokrati vi i Norge er stolte over. Og vi alle ser stolte over dem.

Derfor ser vi også en økende tendens til vilkårlig kommunal sensur av religiøse ytringer. Kommuner avslår søknader om støtte til frivillig arbeid med den begrunnelse at de ikke vil støtte undervisning i og utøvelse av tro. Kommunale etater avslår også søknader om å få holde religiøse møter på friluftsområder, på offentlige plasser og i offentlige bygninger. Isolert sett kan dette kanskje virke som bagateller, men samlet sett mener vi i Horten – Borre  KrF at dette er tegn på en skremmende utvikling mot mindre trosfrihet i Norge, og dermed brudd på grunnleggende menneskerettigheter.

 Vi oppfordrer til likebehandling av alle tros- og livssynssamfunn i Norge, og til en større toleranse for den enkeltes behov for å gi uttrykk for noe så grunnleggende som egen tro. Det offentlige trenger å øke sin kunnskap på dette området for å unngå diskriminering på grunnlag av religiøs tilhørighet, og må i enda større grad anerkjenne tro og livssyn som en viktig samfunnsbyggende kraft.

Leder for KrF Horten – Borre

Kommunestyret Horten

Zvonimir Vojtulek

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Herman Sal

0 innlegg  6 kommentarer

Dagens trosfrihet kan ikke være større…

Publisert over 9 år siden

… da hadde demokratiet måtte godta større ulikhet.

Det er ikke det at trossamfunnene har mistet retten til å ytre sin religiøsitet, det som hendte var at det kristne trossamfunnet har mistet et fortrinn de hadde fordi fortrinnet ikke var demokratisk og de resterende trossamfunn måtte tilpasse seg dette.

Jeg er sikker på at det, generelt, finnes bare demokratiske begrunnelser ved avslag av ovennevnte søknader og at de ikke er drevet av ”vilkårlig kommunal sensur”. Hvem som helst kan gå påkledd som en nonne, en mulla, en punk osv. Det har aldri vært lettere å ytre sin religiøsitet enn nå, bare man gjør det på det riktige stedet. Skal man demonstrere i de frie rom så finnes det også nødvendige regulerende regler til det beste for alle.

Men, med det samme man gjør krav på en plass i det offentlige rom, det kan være for å sparke fotball, ha et salgsbud, drive med evangelisering, osv. blir man anvist til steder der slike handlinger bør foregå. Dersom alle trossamfunn ville henge sine symboler i det offentlige rom ville det var et stort problem. Dersom en gruppe vil drive med satanisme i en park så vil dette gjøre det tyngre for religiøse å være der.. Å be dem drive med satanisme på et adekvat sted er ikke sensur.

I et demokrati kan ikke religionen veie tyngre enn tilhørigheten til et fotballag, en losjeorden, danseklubb osv. I den grad man gir én type religion et fortrinn så tukler man med et av de viktigste prinsippene i demokratiet: Likhet!

Det er fortrinnet som religionen hadde som er borte.

Kommentar #2

Heidi Terese Vangen

66 innlegg  1462 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Herman Sal. Gå til den siterte teksten.

I et demokrati kan ikke religionen veie tyngre enn tilhørigheten til et fotballag, en losjeorden, danseklubb osv. I den grad man gir én type religion et fortrinn så tukler man med et av de viktigste prinsippene i demokratiet: Likhet!

Det er fortrinnet som religionen hadde som er borte

Mange opplever kristendommens tap av priviliegier som et angrep på kristendommen (og religion), og en slik slutning vil jeg helt klart mene er feil, men det betyr ikke at all kritikk av det offentliges behandling av religion må være basert på slike følelser.  Jeg mener at den franske modellen for sekularitet (ikke alle er klar over at det finnes flere modeller her) som vi her i Norge er i ferd med å overta, kan true trosfriheten.

Det er viktig å understreke at artikkelen det er snakk om ikke bare gjelder religion, men også livssyn generelt, og her finnes både religiøse og ikke-religiøse varianter. Slik sett er det ingen som favoriseres om trosfriheten styrkes, fordi den jo omfatter alle i et samfunn. Alle har ikke nøvdendigvis en religion eller et klart definert livssyn, men resten har i det minste en livsanskuelse som også skal vernes om.  Alle har tanker og samvittighet. Det belastende med trosfriheten er selvfølgelig at vi må tåle mangfold med den tilhørende fare for "kognitiv smitte" fra andres livssyn, men her sitter vi alle i samme båt, og derfor har jeg vanskelig for å forstå hvorfor trosfriheten skal stå i veien for demokratisk likhet.  

Kommentar #3

Anders Solli Sal

34 innlegg  119 kommentarer

Noen misforståelser

Publisert over 9 år siden

Det antydes i innlegget ovenfor at det er en tendens i det norske samfunnet om innskrenkning av trosfrihet. Men i argumentene som gis for å underbygge denne tendensen, inngår det noen tydelige misforståelser i premissene. Retter man opp i disse misforståelsene, blir det tydelig at det som kreves er urimelig.

Vojtulek vil vise at tendenser der søknader om støtte til religiøse arrangementer gis avslag, bryter med grunnleggende menneskerettigheter. Den aktuelle og relevante erklæringen lyder som følger "Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer."

Altså man har rett til å kunne gi uttrykk for sin religion (eller tro) offentlig, som er relevant her. Denne retten må forstås "negativt" (har ingenting med galt eller dårlig å gjøre), i den betydningen at man har rett til ikke å bli hindret av noen i å gi uttrykk for dette. Ingen privatperson eller lover skal bryte med denne rettigheten. En rett blir ofte misforstått i å bety noe mer "positivt" (ingenting med riktig eller godt), der en rett blir til et krav fra andre, for eksempel å gjøre krav på midler eller ressurser fra andre.

Vojtulek har derfor et godt og legitimt poeng når det gjelder bruk av religiøse symboler, som religiøse smykker og hijab. Å gjøre bruken av disse ulovlige ville da brutt med individers rettigheter, det ville vært et statlig overgrep overfor individet. Passer dårlig overens med ideen om et liberalt demokrati.

Derfor kan religiøse samles for eksempel på campus på Blindern og prøve å omvende folk over en kaffe og prat. Dette har de rett til, selv om det skulle irritere noen. (Ingen har krav på ikke å bli irritert. Det er toleranse.) Men det betyr ikke at de har krav på at staten skal betale for dette. Derimot har de har krav på beskyttelse dersom noen skulle prøve å hindre dem i dette, eller for den saks skyld, dersom den utøvende makt selv skulle komme og fjerne sammenkomsten. Da hadde den ovennevnte retten blitt brutt.

Det blir da klart hvorfor avslag på søknader om støtte fra staten ikke er et brudd med denne retten. Hadde man kunne påvist systematisk forskjellsbehandling i hvordan noen livssyn blir favorisert - slik det nok har vært tilfelle med kristne, men som rettferdig nok er på vei til å forsvinne  - da kunne man klaget over at loven ikke er lik for alle.

Kommentar #4

Kjersti Aspheim

66 innlegg  895 kommentarer

Dette er en stor misforståelse

Publisert over 9 år siden
zvonimir vojtulek. Gå til den siterte teksten.

Når noen ønsker å begrense slik bruk på skoler, er dette et angrep på individets rett til å gi uttrykk for sin tro

Hvem er individet? Ett barn er ett individ, men ikke i stand til å ta store avgjørelser. Dette er også formalisert ved lovbestemmingen av myndighetsalder 18 år. Jeg ser på barns bruk av reliøse symboler som ett uttrykk for foreldrenes tro! Ikke deres egen individuelle tro.

Jeg er for skoleuniformer som understreker barns likhet på tvers av kjønn, religion og foreldres økonomi!

Kommentar #5

Heidi Terese Vangen

66 innlegg  1462 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Kjersti Aspheim. Gå til den siterte teksten.

Hvem er individet? Ett barn er ett individ, men ikke i stand til å ta store avgjørelser. Dette er også formalisert ved

Det overrasker meg at du tar det standpunktet, du som ellers er så ivrig på å påpeke marginalisering av kvinner i kirkens historie, for marginaliseringen av barn er vel så alvorlig. Om man går ut ifra at barns bruk av religiøse symboler må være et uttrykk for foreldrenes tro, begrenser en barns mulighet for å være religiøse utøvere. Barn er sant nok avhengige av sine foreldre på en rekke områder, men vi har mye forskning fra religionspedagogikken og religionspsykologien som viser at barn på linje med voksne har selvstendige, religiøse behov. Disse behovene er like viktige og gyldige som voksnes behov, og for noen barn er altså det å bruke symboler viktig.  

Jeg synes også skoleuniformer kan være en fin løsning, men det bør da være mulighet for å bruke den sammen med religiøse hodeplagg og smykker.

Kommentar #6

Kjersti Aspheim

66 innlegg  895 kommentarer

Foreldre og barn

Publisert over 9 år siden
Heidi Terese Vangen. Gå til den siterte teksten.

Disse behovene er like viktige og gyldige som voksnes behov, og for noen barn er altså det å bruke symboler viktig.

Jeg syns det er naivt å tro at religiøse barn flest har ett behov for å skille seg ut fra andre barn med religiøse symboler.

Ett smykke kan være ett fint symbol på en tro hvis det er viktig for barnet, men det trenger ikke henge synlig fremme. Hodeplagg burde være forbeholdt voksne kvinnner.

Barn skal ikke være små frontsoldater i foreldrenes religiøse utøvelse. Dette ser man faktisk mange steder.

Å ha skoleuniform gjør at barn får lov til å være barn uavhengig foreldrenes religion. Slik får alle barn en mulighet til å møte verden uten foreldrenes religiøse ramme. De får også en mulighet til å oppleve forskjellen på personlig tro og religiøs praksis.

Alle barn trenger å lære at alle er like mye verdt, uavhengig kors og hodeplagg.

Kommentar #7

Heidi Terese Vangen

66 innlegg  1462 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Kjersti Aspheim. Gå til den siterte teksten.

Jeg syns det er naivt å tro at religiøse

Det er ikke noe jeg bare tror. Jeg har også lest om barn og tro i forbindelse med og etter studiene. Det finnes stadig flere forskningsprosjekter, bøker og journaler som tar opp barns forhold til religion og spiritualitet (f.eks. International Journal of Children's Spirituality). Det er ikke kontroversielt å hevde at barn kan ha behov for å bære symboler.

Jeg mener at vi må ta barn på alvor som hele og fullstendige mennesker, og det betyr også å anerkjenne at barn kan være religiøse mennesker med tilhørende behov. Også barn har en personlig identitet. Selvfølgelig finnes det barn som får religion presset på seg, og det må vi gjerne debattere hvordan vi kan forhindre som samfunn, men jeg ser ingen grunn for å hindre alle barns mulighet til å uttrykke seg i skolen av den grunn. Hvorfor kan de ikke bestemme selv om smykket skal være synlig eller ikke? Hijab er heller ikke det eneste hodeplagget det er snakk om.

Jeg ser ikke disse symbolene som et hinder på veien når vi skal lære dem om alle menneskers egenverdi og likeverd. Jeg ser dem heller som en mulighet for å lære om toleranse, spesielt fordi barn slik kan få anerkjennelse for hver deres unike identitet.

(Nå skal man være forsiktig med personlige anekdoter i diskusjoner, men jeg kan også vise til min egen erfaring som et dypt religiøst barn i en mer gjennomsnittlig familie. Jeg brukte forresten min aller første lønning som reklamebud på blant annet et sølvkors.)

Kommentar #8

Kjersti Aspheim

66 innlegg  895 kommentarer

Så lenge religionsfrihet i skole og barnehage

Publisert over 9 år siden
Heidi Terese Vangen. Gå til den siterte teksten.

Jeg mener at vi må ta barn på alvor som hele og fullstendige mennesker, og det betyr også å anerkjenne at barn kan være religiøse mennesker med tilhørende behov.

brukes til å presser frem slike skrekkelige ting som at en 4 åring blir sittende alene i ett rom mens resten av barnehagen spiser kake og is i rommet ved siden av, bare fordi han/hun har en religion der de ikke feirer bursdag, er jeg i mot religionsfrihet i skole/barnehage.

Du argumenterer så bra, det er bare det at de negative konsekvensene for de ufrivillig religiøse barna er stå store jeg er mot religiøs praktisering blant barn. De dypt religiøse barna kan utfolde seg etter skole/barnehage.

 

 

Kommentar #9

Heidi Terese Vangen

66 innlegg  1462 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Kjersti Aspheim. Gå til den siterte teksten.

Du argumenterer så bra, det er bare det at de negative

Takk! Jeg forstår det du skriver her, men med tanke på hvor mye tid barn bruker i barnehage og skole (heldagsskolen er allerede en realitet for mange), mener jeg at det er urettferdig å skape hindere for de religiøse barna i skolen/barnehagen. Da mener jeg at det er bedre å ta fatt på tvang og/eller det som skader den motsatte gruppen for seg selv, i stedet for å skape nye barn som presses til å være noe de ikke er.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere