Ågot Cecilie Heiberg-Jacobsen

36

Nok homofilidebatt

Publisert: 26. sep 2009

Et lite hjertesukk; jeg mener også at det er nok homofilidebatt. Vi kommer ikke videre, vi forstår ikke hverandre. Vi sitter på hver vår tue og er dypt og inderlig uenig. Utgangspunktet vårt er for forskjellig. Selv om vi kanskje startet med å høre det samme budskapet, en gang. 

Jeg husker tilbake til meg selv som jentunge, følelsen av å være annerledes. Følelsen av ikke å forstå språket, ikke forstå kodene. Jeg følte meg så ensom, jeg var noe jeg ikke var ment å være. Jeg var, jeg er og jeg kommer til å fortsette å være, meg.

Uavhengig av partnerskapslov, ekteskapslov, uavhengig av om kirken vil ha meg eller ikke. Det har ikke noe å si hva andre mener. Jeg må tråkke opp min sti, leve mitt liv og leve et liv som ikke kolliderer med følelsene mine, er liv uten å fornekte meg selv. 

Jeg lurer alltid på hvor mye mine venner tenker på sex? Hvorfor, jo fordi jeg har noen som ikke kan snakke om homofili, uten å snakke om seksualitet. Vel, livet er mer kjedelig enn som så, vi tenker hverken mer eller mindre på sex, enn våre heterofile venner. Vi er like interessert eller uinteressert, vi lever like monogamt eller like lite monogamt som våre heterofile venner. Egentlig så er det bare det at vi liker en annen av samme kjønn, ønsker å elske og å bli elsket, ønsker aksept, anerkjennelse og forståelse. Kunne være oss selv uten å være redd for å miste jobben. 

Så diskuter i vei, men prøv å forstå at dette handler om livene våre, det handler om å godta eller fornekte seg selv. For noen handler det om å beholde en Gudsrelasjon eller vende ryggen til kirken. For noen handler det om å overleve eller å gå dukken.

Respekt ser ut til å være et ukjent begrep når man har "funnet sannheten".  Fordelen for meg er at jeg endelig har skjønt, at da er det greit å la være å respektere. I min verden går det to veier, har du ikke respekt for meg, vel hvorfor skal jeg da krype for deg?

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Lars Hausken

40 innlegg  666 kommentarer

Nåååå

Publisert over 11 år siden

Ingen trenger å krype for meg.

Ikke homofile heller.

Dersom du er lei av homodebatten, og helst ser at hele temaet tar seg en lang tur inn i skapet igjen, så er dette helt greit for meg også.

Kommentar #2

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Nok homofilidebatt

Publisert over 11 år siden

Jeg forstår hva du sier, men vil ikke stoppe homofilidebatten før homofile har fått og det er sikkert at de får behold sine rettigheter. For meg er det ikke forskjell på det synet vi hadde på fremedkulturelle og den diskriminering de hadde i lovverket tidligere, og det homofile opplever nå.

 

For meg høres det likt ut at homofile ikke skal leve sammen og det at en farget mann ikke skulle kunne være med en hvit kvinne fordi det ikke \'var naturlig\'.

 

For meg vitner det om et forferdelig menneskesyn, og en del av det som blir sagt og gjort er rett og slett ondskapsfullt. Når VERDIPARTIET står frem og hevder sin godhet før de snur seg rundt og angriper homofile og homofile rettigheter så synes jeg sannelig at noen bør og skal si ifra.

Det er trist at du havner imellom og jeg forstår det er vanskelig og høre seg selv diskutert som en sak.

Kommentar #3

Kjellrun Marie Sonefeldt

238 innlegg  1504 kommentarer

Omatt og omatt.

Publisert over 11 år siden

Kjære deg. Mitt anliggende i debatten er at den ikke er ærlig nok,hvis den ikke inkluderer LLHs egen definisjon-"Landsforeningen for homofile,lesbiske,bifile og transpersoner. Det er mange tragedier i kjølvannet av manglende fokusering på helheten. Nevnes kan en historie som jeg har fra en avis. En kjent person klaget over at h-n ikke fikk renominasjon og nevnte at skilsmisse fra ektemaken og 3 små barn for å bli homofilt samboende kan være årsaken og syntes det var urimelig. Her er altså en bifil på banen.Gjorde han sin egen vei bred på andres bekostning? Hva tror du ektemaken og barna som satt igjen alene føler.  Det er en kjent sak at homosexuelle som har erkjent sin bifili har søkt om forbønn for å bli fri.

 

Kommentar #4

Trond Wathne Tveiten

47 innlegg  313 kommentarer

Enkelte vil aldri gi seg

Publisert over 11 år siden

En del kristen og andre religiøse vil aldri godta godta at menenske rikke passer innn i deres trange boks. Bare så synd på alle de som må liede under deres åk.

Kommentar #5

Kjellrun Marie Sonefeldt

238 innlegg  1504 kommentarer

Svar.

Publisert over 11 år siden

Det er i alle fall ikke meg du sikter til,Trond Wathne Tveiten,for jeg har nettopp vist til lidelse i kjølvannet av frislepp til utfoldelse av homosex på andres bekostning.

Kommentar #6

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

RE: Svar.

Publisert over 11 år siden

 

26.09.09 kl. 18:06 skrev Kjellrun Marie Sonefeldt:

Det er i alle fall ikke meg du sikter til,Trond Wathne Tveiten,for jeg har nettopp vist til lidelse i kjølvannet av frislepp til utfoldelse av homosex på andres bekostning.

 

Du har vist til din tolkning. Kanskje hvis det var mindre fordommer ute, så ville ikke homofile forsøke og leve i ett vanlig ekteskap. Kanskje barna har flere og skylde på enn sin far for at situasjonen oppstod. Kanskje homofile og bifile har liket stor rett til skilsmisse som andre? Kanskje du argumenterer ut fra hva du ønsker skal være tilfelle og ikke er så interessert i hva som virkelig var tilfelle?

 

Kommentar #7

Magnus Husøy

19 innlegg  4123 kommentarer

Mulig det

Publisert over 11 år siden

Hei. Det er fullt mulig at det er "nok homofilidebatt". For noen er det kanskje ikke nok, men for all del; den som har fått nok må få lov til å mene det. Du peker nok på et stort problem her, nemlig at vi ikke forstår hverandre. De med "liberalt" syn forstår ikke at de med konservativt syn kan elske homofile som medmennesker selv om de står fast ved at homofili er syn. Og de konservative forstår enda ikke hvilken logisk og bibelsk argumentasjon de liberale har for sitt standpunkt. Så debatten sitter fast... Jeg kan ellers legge til at de aller fleste såkalte "konservative" ikke vil nekte noen homofile å leve slik, men åndelig sett må det settes et skille siden synd som man ikke vil erkjenne eller gjøre opp dessverre blir liggende i veien. Mvh

Kommentar #8

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

RE: Mulig det

Publisert over 11 år siden

 

26.09.09 kl. 22:43 skrev Magnus Husøy:

Hei. Det er fullt mulig at det er "nok homofilidebatt". For noen er det kanskje ikke nok, men for all del; den som har fått nok må få lov til å mene det. Du peker nok på et stort problem her, nemlig at vi ikke forstår hverandre. De med "liberalt" syn forstår ikke at de med konservativt syn kan elske homofile som medmennesker selv om de står fast ved at homofili er syn. Og de konservative forstår enda ikke hvilken logisk og bibelsk argumentasjon de liberale har for sitt standpunkt. Så debatten sitter fast... Jeg kan ellers legge til at de aller fleste såkalte "konservative" ikke vil nekte noen homofile å leve slik, men åndelig sett må det settes et skille siden synd som man ikke vil erkjenne eller gjøre opp dessverre blir liggende i veien. Mvh

Debattene går stort sett på ekteskapsloven og rett til og adoptere. Om ikke det er å nekte homofile og leve slik så vet ikke jeg. Hadde det bare dreid seg om meninger så hadde det vært mye greiere. Jeg vil ikke nekte noen og tenke det de måtte ønske, så lenge de ikke krever at andre skal måtte leve etter det.

 

Kommentar #9

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

RE: Omatt og omatt.

Publisert over 11 år siden

 

26.09.09 kl. 08:37 skrev Kjellrun Marie Sonefeldt:

Kjære deg. Mitt anliggende i debatten er at den ikke er ærlig nok,hvis den ikke inkluderer LLHs egen definisjon-"Landsforeningen for homofile,lesbiske,bifile og transpersoner. Det er mange tragedier i kjølvannet av manglende fokusering på helheten. Nevnes kan en historie som jeg har fra en avis. En kjent person klaget over at h-n ikke fikk renominasjon og nevnte at skilsmisse fra ektemaken og 3 små barn for å bli homofilt samboende kan være årsaken og syntes det var urimelig. Her er altså en bifil på banen.Gjorde han sin egen vei bred på andres bekostning? Hva tror du ektemaken og barna som satt igjen alene føler.  Det er en kjent sak at homosexuelle som har erkjent sin bifili har søkt om forbønn for å bli fri.

 

 Det at h-n i avisen ikke fikk renominasjon burde ikke hatt noe som helst med homofili å gjøre. Enten man går fra kone og barn til fordel for en mann eller kvinne bør ha samme "reaksjon" fra menneskene rundt en.

Men i utgangspunktet bør aldri folk dømme når den ene ektefellen går. Så lenge man ikke er en svært nær bekjent som kjenner til begge sider og alle årsaker til at forholdet ikke fungerer som det skal, bør man ikke dømme, kritisere, åpne kjeften angående saken, forskjellsbehandle, osv. Det er ikke automatisk nødvendigvis den som går sin feil at forholdet ikke kan fortsette.

Det at du spør om h-n gjorde sin egen vei bred på andres bekostning er i utgangspunktet ikke noe jeg eller du har noe som helst med. Vi vet ikke hvordan ekteskapet h-n gikk i fra var eller fungerte. Mennesker og deres forhold er ikke sort/hvite, det er ikke enten/eller. Det er mange faktorer og mange som lider i kjølevannet av en skilsmisse. Men man må huske på at mange også lider fordi de blir i et ekteskap som ikke fungerer. Spesielt barn lider når foreldre ikke fungerer sammen. Barn får det mye bedre om foreldre som krangler og har det vondt sammen skiller seg.

Her er mange faktorer vi ikke vet noe om. Og det å blande en persons privatliv (så lenge man ikke har gjort noe kriminelt) inn i nominasjoner, på arbeidsplassen, osv, er indirekte mobbing mener jeg.

Kommentar #10

Kjellrun Marie Sonefeldt

238 innlegg  1504 kommentarer

Svar.

Publisert over 11 år siden

Svar til Sølvi Sveen.

Er vi ikke vant med jammerhistorier om undertrykkelse av homofile og bifile i media,men når jeg fremhever en historie om sorg i kjølvannet av at noen bryter ut av ekteskap med 3 barn for å bli homofilt samboende,så protesteres det? Det er rimelig at det har foregått en brytningstid i nevnte ekteskap før et brudd,men mitt ærende er å vise til at jammer må være tillatt like mye fra den ene siden som fra den andre siden.Jeg kunne ramse opp flere jammerhistorier fra mennesker som erkjente at de var for raskt utpå når det gjelder å gi seg hen til homofilt samliv. Men nå er ærendet mitt presentert nok.

 

Kommentar #11

Sølvi Sveen

32 innlegg  4497 kommentarer

RE: Svar.

Publisert over 11 år siden

 

27.09.09 kl. 13:14 skrev Kjellrun Marie Sonefeldt:

Svar til Sølvi Sveen.

Er vi ikke vant med jammerhistorier om undertrykkelse av homofile og bifile i media,men når jeg fremhever en historie om sorg i kjølvannet av at noen bryter ut av ekteskap med 3 barn for å bli homofilt samboende,så protesteres det? Det er rimelig at det har foregått en brytningstid i nevnte ekteskap før et brudd,men mitt ærende er å vise til at jammer må være tillatt like mye fra den ene siden som fra den andre siden.Jeg kunne ramse opp flere jammerhistorier fra mennesker som erkjente at de var for raskt utpå når det gjelder å gi seg hen til homofilt samliv. Men nå er ærendet mitt presentert nok.

 

 Ofte når en skilsmisse er et faktum, så får man som en venn, nabo, bekjent, familiemedlem, arbeidskollega, osv kun høre den ene siden av historien. Det er sjelden at kun den ene parten opplever sorg og jammer i en skilsmisse, helt uavhengig av hvem som går i forholdet.

Nå vet ikke jeg om din historie var fra en du kjenner svært godt? Og at du vet "fakta" rundt akkurat hva som skjedde der?

Det er klart man skal ha rett til å klage dersom man føler seg "urettferdig" behandlet på noe vis. Dersom ektemannen plutselig reiser fra en til fordel for en annen (spiller ingen rolle om dette er en mann eller kvinne), så er det selvfølgelig svært vondt. Og dersom man selv har opplevd ekteskapet som harmonisk og lykkelig kommer ofte slike ting som en uventet stor bombe.

Det høres så negativt ut når du skriver "gi seg hen" til homofilt samliv. Hva med menn som forlater sin kone for å "gi seg hen" til et samliv med en annen kvinne, eller en hustru som forlater sin mann for å "gi seg hen" til et samliv med en annen mann? Det går ut på ett mener jeg. Man forlater den man har vært gift med, ofte fordi man enten ikke har det bra i det forholdet man er i, eller fordi "gresset" på den andre siden blir for fristende (for å si det på en penere måte, så kan man faktisk ha fått svært dype og ekte følelser for den andre parten).

En del av disse som forlater sin ektefelle til fordel for en annen, vil alltid angre og ønske å komme tilbake til sin opprinnelige ektefelle. Den følelsen av å ha valgt feil fordi man kanskje ble "blendet" av gresset på den andre siden, eller kanskje fordi man slet i forholdet og ikke klarte å se noen annen utvei der og da, vil ofte oppleves som at man gjorde en stor bommert. Erkjennelsen av at man valgte feil og kanskje etterlot sin ektefelle og felles barn helt knust er generelt helt lik enten man valgte et homofilt eller heterofilt "sidesprang".

Forskjellen slik jeg ser det på at noen forlater sin ektefelle til fordel for en annen og det at homofile blir hengt ut i media, i en del religiøse kretser, og hos folk med fordommer mot dem, er at de som henger ut homofile sjelden ser at de gjør noe galt, eller faktisk ber om unnskyldning for den lidelsen de påfører en faktisk helt uskyldig part.

Dersom jeg forlater en jeg er gift med mot hans ønske, så blir han sannsynligvis såret. Men jeg ville ikke ha forlatt min mann uten en svært god grunn. (Nå finnes det noen som forlater andre over en lav sko, uten at noe som helst skurrer, men de er det heldigvis ikke så mange av). Dersom mine følelser for min mann ikke lenger var slik de burde være, ville det ikke vært riktig verken mot han eller meg selv å bli. Har man barn sammen så gir man gjerne ikke opp med en gang, og det finnes heldigvis hjelp å få. Men noen ganger klarer man dessverre ikke å "reparere" det som har blitt ødelagt. I en slik situasjon hvor jeg feks hadde forlatt min mann, så ville han bli såret, jeg ville hatt det vondt, og barna ville hatt det vondt. Alternativet (dersom jeg ikke klarte å fikse det som var galt) ville vært å levd livet videre med min mann og mine barn i et fohold hvor jeg hver dag undertrykket meg selv og mine følelser. Noe som sier seg selv at ikke ville fungert, og ville gått utover mine barn og min mann likevel. I et slikt tilfelle, så blir alle skadelidende uansett hva man gjør, og det finnes ingen lettvinte og enkle løsninger som kan gjøre ting bra igjen. Alle blir "tapere", men alle har også anledning til å på sikt få et godt liv igjen.

Dersom jeg går rundt og snakker negativt om homofile på noe vis (kaller dem for syndige, lærer mine barn at homofile ikke burde ha barn, synes at det er greit at homofile forskjellsbehandles på områder i livet, osv, så er dette direkte slemme handlinger fra min side. Det er noe jeg gjør fordi jeg har noen meninger om homofile, og fordi jeg faktisk har lov i Norge å mobbe dem på dette viset. Jeg gjør det av ren egoisme. Jeg oppnår ikke noen flere goder i livet selv, og jeg får det ikke noe bedre i hverdagen. De homofile som blir rammet av mine uttalelser er helt uskyldige oppi dette. Det er ikke deres feil at jeg har et problem med deres livsstil.

Forskjellen på den lidelsen jeg ville påført min mann og mine barn, og den lidelsen jeg evt ville påført homofile, er det en vesentlig forskjell på. Min mann og mine barn kan jamre seg og si at de har det vondt (selvfølgelig med rette). Men det er på et vis noe jeg ikke kan fikse opp i. Jeg kan be om unnskyldning, jeg kan skåne barna så mye som mulig, og jeg kan forklare min mann om de reelle grunnene til at ekteskapet ikke har bærebjelker nok lenger.

Mine uttalelser om homofile derimot er noe jeg helt klart kan gjøre noe med. Om jeg holder kjeft om mine meninger, og lar dem få leve i fred akkurat på samme vis som jeg forventer å leve, så tar ikke jeg noe skade av det.

Det blir litt feil å sammenlikne ekteskap som ryker, selv om den ene parten kanskje faktisk er en ren egoist, og det å mobbe en hel gruppe mennesker fordi de er litt "annerledes" enn en selv.

Kommentar #12

Trond Wathne Tveiten

47 innlegg  313 kommentarer

RE: Svar.

Publisert over 11 år siden

 

26.09.09 kl. 18:06 skrev Kjellrun Marie Sonefeldt:

Det er i alle fall ikke meg du sikter til,Trond Wathne Tveiten,for jeg har nettopp vist til lidelse i kjølvannet av frislepp til utfoldelse av homosex på andres bekostning.

Hva er det du snakker om?? Frislipp av homosex på andres bekostning? Blir du plaget av den tanken at homofile har sex?  Homofili er mer en sex.

Kommentar #13

Magnus Husøy

19 innlegg  4123 kommentarer

RE: RE: Mulig det

Publisert over 11 år siden

 

26.09.09 kl. 23:02 skrev Morten Christiansen:

Debattene går stort sett på ekteskapsloven og rett til og adoptere. Om ikke det er å nekte homofile og leve slik så vet ikke jeg. Hadde det bare dreid seg om meninger så hadde det vært mye greiere. Jeg vil ikke nekte noen og tenke det de måtte ønske, så lenge de ikke krever at andre skal måtte leve etter det.

 

Hei Morten.

Ja, her har du naturligvis et poeng. Derfor prøvde jeg også i innlegget mitt å konsentrere kreftene mest om den interne kristne debatten, altså det som går på bibel-forståelse osv.

Mvh Magnus 

Kommentar #14

Ågot Cecilie Heiberg-Jacobsen

36 innlegg  70 kommentarer

Morsomt

Publisert over 11 år siden

Jeg leste gjennom kommentarene og igjen ser jeg at, ja det er dette det handler om. Noen mennesker klarer ikke la være å tenke på sex når det er snakk om homofili, selv om det i mange sammenhenger ikke er tilstede i debatten i det hele tatt. Andre må nevne noen homofile som har sviktet noen eller gått fra ekteskapet. Jeg står ansvar for mitt liv, hvordan jeg lever det. Jeg snakker om våre følelser, vår identitet. Noen homofile lever alene uten partner, noen lever i parforhold. Vi har forskjellig forhold til sex, til ekteskapet og til barn. Kort sagt vi er like forskjellige som heterofile, både bakgrunnen for våre liv, våre etiske oppfatninger, våre politiske overbevisninger. Noen har barn, noen har ønsket barn, men ikke fått barn. 

Om jeg er homofil, bifil eller heterofil, sier da ingen ting om hvordan jeg lever livet mitt, om min politiske overbevisning. Bakgrunnen er at når noen av oss snakker om menneskene og følelsene deres, snakker andre om børsnoteringer og kjøttpriser. Vi har forskjellig perspektiv!

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere