Svein Helgesen

16

Kyrkjeval med mangfold

Også i kyrkjevalkamp er det bra at mange kjempar for sine kandidatar. Men vi skal ikkje feste ukritisk lit til unyanserte kampanjar. Kanskje er det nettopp kandidatar som er vanskeleg å plassere i bås kyrkja bør få fleire av i bispedømeråda i den perioden vi no går inn i!?

Publisert: 7. sep 2011

”Raus folkekirke(RF) og ”MorFarBarn.no”/”Foreldrerett.no”(MFB) oppfordrar i desse dagar folk til å stemme på ”sine” kandidatar ved det komande kyrkjevalet. Bakgrunnen er svar vi som kandidatar har gitt på aktuelle kyrkjepolitiske spørsmål.

I utgangspunktet ser eg på alt kyrkjevalengasjement som positivt. Likevel har eg mange motforestillingar. Slike kampanjar tar utgangspunkt berre i eit mindre knippe kampsaker. Kandidatane sine svar (eller mangel på svar) blir analyserte og vurderte subjektivt. Jo fleire nyansane er, jo vanskelegare er det å plassere oss enkelt i bås. Den som t.d. svarar at ein vil gå inn i saker med ope sinn, hamnar som hovudregel mellom alle stolar.

Personleg registrerer eg at RF har lese svara mine som "gode" nok til å gi plass på kampanjen si kandidatliste. Andre kandidatar, som eg har tolka tenkjer langs dei same spora som eg, er derimot ikkje funne verdige til tillit verken av RF eller MFB.Kanskje er det nettopp kandidatar som er vanskeleg å plassere i bås kyrkja bør få fleire av i bispedømeråda i den perioden vi no går inn i!?

Også i kyrkjevalkamp er det bra at mange kjempar for sine kandidatar. Men vi skal ikkje feste ukritisk lit til unyanserte kampanjar! Eg ønskjer å vere ein raus person. Men å vere raus handlar mindre om kva eg meiner og seier om enkelte konkrete spørsmål, enn om korleis eg møter og samhandlar med andre, ikkje minst dei eg i sak er usamd med. Slik sett er det sikkert mange av dei som ikkje er funne verdige til plass på RF si kandidatliste, som heller burde ha stått der enn eg. 

Raus kan ein derimot ikkje kalle annonsekampanjen til MFB, markedsført gjennom eit bilde av ei brennande kyrkje. Vi som ikkje identifiserer oss med organisasjonen og derfor naturleg nok ikkje har plass på lista, blir framstilt som ein trussel og fare for indre åndeleg forvitring av kyrkja. At ein kjempar for sine kandidatar, er både forståeleg og skvært. Men eg forventar i det minste at ein yter svara våre rettferd og ikkje tillegg oss haldningar vi ikkje har. Eg reagerer på at ein tar i bruk fiendebilde i kyrkjevalkampen og antyder at halv-parten av kandidatane er ”ulvar i fåreklede”. Eg reagerer framfor alt på at dei prøver å fråta oss som ikkje er ”rettruande” nok, all ekte og ærleg motivasjon om å vere med på å gjere kyrkja endå betre, varmare og viktigare for stadig fleire.

Denne sommaren har vist oss at kyrkja er viktig for fleire enn vi kanskje har trudd. Her ligg folkekyrkja si store utfordring, med utgangspunkt i det kallet til teneste som er sjølve fundamentet for ei kvar kyrkje. Eg er trygg på at dei aller fleste av kyrkjevalkandidatane seier ”amen” til det, uavhengig av om vi er funne verdige til å stå på kampanjelister eller ikkje. Eg vel å tru at dei aller fleste tar avstand frå fiendebilde og tålar å vere usamde om enkelte omstridde teologiske og etiske spørsmål, i erkjenning av at vi alle kjenner og forstår stykkevis. Eg trur mangfaldet og den respektfulle samtalen vil kunne bli ein ressurs i kampen for å byggje ei ny og friare folkekyrkje - modig, myndig, utfordrande, inkluderande og varm – ein verdig representant for den Kristus vi les om i evangelia. Med tru, von og kjærleik som dei tre hovudpilarane. Og størst av alt er kjærleiken!

Eg oppfordrar til brei mobilisering om kyrkjevalet. Eg ber ikkje om støtte til bestemte kandidatar, men om stemmer for det positive mangfoldet. For å oppnå det duger det ikkje med råd frå ulike former for kampanjar. Her trengst framfor alt at den enkelte veljar tar ansvar, hentar brei informasjon og tenkjer sjølv.

Kommentar #1

Kjell Skartveit

99 innlegg  386 kommentarer

Når demokrtiet blir en trussel

Publisert rundt 10 år siden

Foe det første bør Helgesen tenke gjennom hvem som virkelig begynte å snakke nedsettende om sine motstandere i debatten rundt ny ekteskapslov. Det var og er ikke særlig pene ord som ble brukt fra den liberale siden. Gjennom denne kampen ble politikken virkelig en del av kirken, der til og med bispeutnevnelser ble en del av de virkemidlene man brukte for å vinne over brysomme motstandere. Ekteskapsloven betyr en revolusjonerende endring i synet på mennesket, og det er derfor ikke uten grunn at denne saken vekker et slikt engasjement.

For det andre viser denne kampanjen hva demokratiet virkelig handler om. Her får vi, i motsetning til det klamme krav om konsensus som råder i det politiske liv, virkelig lov til å diskutere enkeltsaker, og stemme på personer som du har tillit til, ikke på partier som snur kappen etter vinden.

Helgesen bør ta inn over seg at demokrati handler om at de som har stemmerett skal ha anledning til å få kontroll over de som styrer, og MFBs kampanje er et av de viktigste bidragene til at dette valget kan bli så demokratisk som mulig.

Helgesens angrep på MFB er grunnleggende udemokratisk, men ikke overraskende får han sine angrep på trykk i flere aviser. Demokratiet er en krevende øvelse når det er aktører på banen som utfordrer makten, da blir plutselig demokratiet selv en trussel...

Kommentar #2

Lene Bernsen

5 innlegg  1193 kommentarer

Publisert rundt 10 år siden

Å drive kampsak i kriken er etter mitt syn så ukristelig som det går ann. Her det skal være dialog og fredlig samhold som kan berike det sekulære samfunnet med neste kjærlighet.

For mine barn ønsker jeg en krike som er forutsigbar, tydelig, rettferdig og tilgivende.
Der bibelvers man lærte som barn fremdelse er like gode når man er 90 år. Man trenger ikke fornyelse av religion stadigvekk. Noe er greit at det er statisk så lenge det er godt!

Viktig å verne om kirken, og da må man ta debatten om kirkevalget med valgkamp saker i kommunevalget er riktig vei å gå. Personlig opplever jeg at grensene mellom politikk og religion blir forsøk utvasket nå. Om målet er å skille Kirke og stat er dette en udemokratisk måte å gjøre det på. Tror det sekulære samfunnet har godt at vi beholder grunnloven og stats kriken på en fredelig måte. Det har vært for mange diskusjoner om alt det negative kirken står for, nå må vi begynne å se det positive!

Min mening er at Den Norske Kirke må bli hørt på hva dette gjør med arbeidsmiljøet og menighetsarbeidet i kirkene. Kirken har en viktig oppgave i de aller fleste i norges liv, derfor må vi lytte til de som skal sikkre at dette arbeidet har den kvaliteten det trenger for å være en støtte og glede i livet til de religiøse.

 

Kommentar #3

Svein Helgesen

16 innlegg  17 kommentarer

Kyrkja - ikkje først og fremst ein kamparena

Publisert rundt 10 år siden

Skarpe polemikarar med krystallklare standpunkt, som Kjell Skartveit, har ei viktig rolle i samfunnsdebatten. Baksida er at nyansane lett blir borte i spissformuleringane sin krattskog.

Valkampanjar er positive, så langt dei rekk. Mitt poeng har vore at dei ekskluderer kandidatar som ikkje møter med skråsikre svar på alle vanskelege teologiske spørsmål. Eg kjenner mange av desse, og trur dei vil kunne bli svært positive ressurspersonar i kyrkja.

Eg ønskjer slett ikkje profillause og dvaske kyrkjepolitikarar som snur kappa etter vinden.Men eg trur vi treng fleire som ikkje i utgangspunktet vil la seg binde av pressgrupper, som er på vakt mot alle former for fiendebilde, som går inn i respektfulle samtalar med vilje til å ta med seg ulike perspektiv, som er opptatt av å tenkje sjølv og konkludere på ein måte som ein kjenner at ein personleg kan stå trygt på.

Det er greitt at MorFarBarn/Foreldrett meiner og seier at mange bispedømekandidatar er ein fare for åndeleg forvitring innanfrå. Då er dei også i sin fulle rett til å be kyrkjeveljarane prioritere kandidatar som tenkjer ”rett”. Men så må det i det minste også vere greitt at vi som faktisk kjenner oss såra over å bli framstilde som ein trussel mot den kyrkja vi ønskjer å vere med på å tene, seier klart frå om det. Er det dette som er eit angrep på organisasjonen og demokratiet, Skartveit?

 I ei kyrkje med mangfald bør det vere plass for tillitsvalde som i sak har både Skartveit og min ståstad. Det skal vere rom for å kjempe sterkt for alt det vi står for. Men det lurer ein stor fare når vi blir mest opptatt av å bruke kyrkja som ein kampplass for våre eigne sterke meiningar. Kyrkja si primæroppgåve, - å gi folk tru og håp, ein varm himmel over livet i kvardag og helg -, kjem då fort i skuggen. 

I dei nye kyrkjelege organa ønskjer eg meg framfor alt folk som kan minne kampglade debattantar som Kjell Skartveit (og kanskje meg sjølv?) om det!

Kommentar #4

Kjell Haugen

6 innlegg  1547 kommentarer

Informasjonssvikt..

Publisert rundt 10 år siden
Svein Helgesen. Gå til den siterte teksten.

Eg ønskjer slett ikkje profillause og dvaske kyrkjepolitikarar som snur kappa etter vinden

I vår redsle av å fortelle hva vi mener. Så savner jeg debatten og informasjonenen.    I et slikt valg med kun en liste så er det viktig at den enkelte kandidat når ut med sine meninger om det ene eller det andre.  

Jeg finner det lite informativt når man sier at kandidat XX  er interesset i "Barnearbeid".. Hva betyr det ?  At menighetsrådet skal etablere  egen SFO for konfirmanter på ungdomsskolen eller egen "Menighetsbarnehage i YY menighetshuset ? At Kirke-Barnekoret skal ha øvinger på skolen i SFO tiden ?    Denne type informasjon bør komme fram rundt andre tema som diakoni, eldrearbeid, famileiarbeid planer i menigheten de neste 4 år.  Ikke bare teologiske lurendreierier..

Hittil har jeg i mitt området savnet slike visjonære takner fra hver kandidat. Eneste sikre informasjon jeg har funnet så langt er alder.. Så jeg valgt meg ut de 7 ungste og de skal få min stemme ved menighetsråds og bispedømmerådsvalg. 

Kommentar #5

Mette Solveig Müller

57 innlegg  4939 kommentarer

...

Publisert rundt 10 år siden
Kjell Haugen. Gå til den siterte teksten.

Jeg finner det lite informativt når man sier at kandidat XX

Hadde det bare stått såpass?

Jeg har nok ikke stemmerett i DNK lenger, ette at jeg mistet mitt doble medlemsskap, som sånn sett ikke var meg imot?

Men en venn har stemmerett, og jeg fikk lov til å være en veileder for han før valget i hans lokale menighet. Slik så siden ut!

Navn, alder, stilling og kjønn var tilgjengelige opplysninger. Men ikke en gang "Relevant erfaring" og "Satsingsområde" var utfyllt.

Så meningen er nok ikke å gå ut over den kretsen som allerede er kjent av alle innen menigheten?

Men mens jeg filosoferer over dette, så slår det meg plutselig den posisjon kirkene har i lokalsamfunnene? Og en flyvetanke raser ned i mitt hode. - Hva om medlemmer i DNK hadde vært innvilget doble medlemsskap ut fra sine andre tilknytninger?

Da kunne det vært oppgitt, at førstekandidaten var katolikk og hadde hatt sånn og sånne verv der. Andrekandidaten var adventist og den tredje muslim ;-) Men man måtte selvfølgelig ha en "religiøs " tilknytning og ikke være innbitt ateist? - Eller kunne man det og? -

Jaja; - det er lov å drømme ;-) "Din tanke er fri", som det heter i humanetisk forbund også ;-) Håper ikke mine tanker virker støtende på noen.

med vennlig hilsen mette

Kommentar #6

Kåre Rune Hauge

1 innlegg  6 kommentarer

Kirkevalg og uenighet!

Publisert rundt 10 år siden

Ved kirkevalget skal vi velge representanter til viktige organer i Den Norske Kirke! Menighetsråd, bispedømmeråd og dermed også kirkemøtet!  Det er viktig at mange stemmer ved disse valgene!

Menighetsrådene  skal legge til rette for utvikling av nmenighetene  ved mange valg - nå- ikke minst ved innføring av ny liturgi! Bispedømmerådene har mange viktige saker på sitt bord. ikke minst ansettelser av prester og andre kirkelige medarbeidere! Kirkemøtet skal fatte viktige vedtak - også i spørsmål som berører viktige  og noen ganger kontroversielle teologske /etiske spørsmål! Disse spørsmålene vil og direkte og indirekte være med når en vurderer kandidater til stillinger ved ansettelser!

Derfor er det viktig at kandidatene - også til bispedømmeråd/Kirkemøte - gjør klart hvor de står, også i de vanskelige spørsmålene. Og det er viktig å få høre hva de mener er de største utfordringene og mulighetene som Den Norske Kirke står ovenfor de neste 4 år! Det er en tendens til at en i enhetens navn skygger unna slike spørsmål - for ikke å havne i en bås! Vi som velger, trenger å vite hvor du og andre står!

Kampanjer og lister har, som du påpeker, klare svakheter! Du nevner utfordringene som MorFarBarn kamanjen respresenterer! Jeg vil hevde at det også er krevende at RausFolkekirke implisitt i sin kampanje definerer hvem som står for en Raus folkekirke og hvem som ikke gjør det. Slik står de og i fare for å skape fiendebilder! Og spør jeg: Er det så farlig å synligjøre at en faktisk er dypt uening om viktige spørsmål i Den Norske kirke og kjemper for kandidater ut fra sitt ståsted?

Jeg tror at veien bort fra slike kampanjer er at dere som kandidater blir enda tydeligere på hva dere står for - og i de spørsmålene som dere vet vil komme opp både i bispedømmeråd og i Kirkemøte!

Kommentar #7

Kjell Haugen

6 innlegg  1547 kommentarer

Spennende tanke....

Publisert rundt 10 år siden
Mette Solveig Müller. Gå til den siterte teksten.

Da kunne det vært oppgitt, at førstekandidaten var katolikk og hadde hatt sånn og sånne verv der. Andrekandidaten var adventist og den tredje muslim ;-) Men man måtte selvfølgelig ha en

I vårt multikulturelle samfunn og med fokus på en FolkeKirke er denne tanke ikke så skremmende vil jeg tro. Selv har kirken valgt å ha meg som medlem og ikke omvent.  Min personlige tro er avvikende på de fleste pungt med Kirkens lære men ser ingen grunn til å melde meg ut av Statskirken av den grunn.  Det er trivelige folk der og de gjør en masse bra for lokalsamfunnet. Og jeg hjelper til i nattverd, barnedåp og slike praktiske ting selv om jeg ikke er hverken døpt eller konfirmert.

Mange av mine venner i den lokale menigheten har også avvikende teologiske oppfattinger av kristendommen.  Men som en folkekirke det er er det både "rett-troende" metodisker ,babtister og pinsevenner i vår lokale statskirke.   Men de trives best i folkekirken.  Vet at en tidligere menighetsformann var metodist og meldte seg inn for å bli med i menighetsrådet..Så viktighetene av teologiske kromspring er liten på det lokale plan..

Kommentar #8

Kjell Skartveit

99 innlegg  386 kommentarer

Demokratiets natur

Publisert rundt 10 år siden
Svein Helgesen. Gå til den siterte teksten.

Eg oppfordrar til brei mobilisering om kyrkjevalet. Eg ber ikkje om støtte til bestemte kandidatar, men om stemmer for det positive mangfoldet. For å oppnå det duger det ikkje med råd frå ulike former for kampanjar. Her trengst framfor alt at den enkelte veljar tar ansvar, hentar brei

Jeg vil bare minne deg om hva du skrev, og jeg beklager, men demokrati og valg handler ikke om mangfold og koselig fellesskap.

Demokratiet handler om maktkamp og mobilisering mot de kreftene en misliker. I slike situasjoner må argumentene spisses og de prioriterte sakene blir få. Det er demokratiets natur.

Kan det være at noen i kirken angrer på innføring av demokratiet? Ser de at det finnes grupper som har evnen til å forsvare de verdiene de mener er sentrale for den kristne tro, og at disse gruppene forsvarer seg bedre i kirkedemokratiet enn i det ordinære politiske landskapet?

Kommentar #9

Svein Helgesen

16 innlegg  17 kommentarer

Mangfaldet er demokratiets nøkkelressurs

Publisert rundt 10 år siden

Det synest som om mi tilnærming til demokrati er ganske forskjellig frå Skartveits, ingen tvil om det. 

Demokrati handlar om kamp om makt og påverknad, ja. Det handlar om skarp og open meiningsbryting. Men dette er verkemiddel, ikkje mål i seg sjølv. For meg er målet å ta i bruk den ressursen som ligg i det demokratiske mangfaldet til å oppnå dei løysingane som til ei kvar tid er dei beste. 

Hvis Skartveit som ev. bystyrerepresentant for KrF i Stavanger ser det som sitt fremste oppdrag å føre tøff maktkamp gjennom den form for spissformulert retorikk som han er  god på, oppnår han utan tvil å tydeleggjere (og etter mi meining ofte karikere) meiningsforskjellar. Eg er meir i tvil om kor stort gjennomslag han i praksis vil oppnå.  

Eg trur ikkje nokon organisasjon blir sterkare av at alle tenkjer likt om alt, men at forskjellige utgangspunkt ofte er den mest kraftfulle utviklingsressursen vi har. Slik er det i politikken; vi treng ulike politiske røyster. Slik trur eg også det og bør vere i kyrkja.

Når vi no skal velje dei som skal styre kyrkja dei neste åra, prioriteter eg derfor kandidatar som eg trur kan vere med på å skape entusiame og lagarbeid prega av mangfald. Eg vil sjå etter dei eg opplever har det mest tydelege fokuset på  kyrkja sitt oppdrag i møte med folks levde liv, ikkje på kyrkja som kamparena. Eg vil prioritere dei som vil gå inn i det kyrkjelege demokratiet med ein sterk ambisjon om å arbeide ut frå gjensidig respekt og motarbeide alle former for fiendebilde.

Uansett utgangspunkt, viktigast er no at vi alle tar medansvar og får fleste mogleg med oss til å  stemme ved kyrkjevalet. Godt val! 

Kommentar #10

Hallvard Jørgensen

78 innlegg  1479 kommentarer

Her er mi oppfatning

Publisert rundt 10 år siden

Du seier mykje godt, Svein. Og så seier du også mykje som eg ikkje får til å henge i hop. Eg tykkjer også at du framstår som ein god og sympatisk mann i mykje av det du skriv her på VD. Men dette fylgjande blir nok ikkje berre hyggeleg lesing for deg, er eg redd. Men eg trur det er rett å skrive det. 

Det gode fyrst: Eg er sjølv skeptisk til lettvinn "båssetjing". "Døm ikkje", sa Jesus. Dette handlar ikkje om å slutte å seie kva som er rett og gale. Men det handlar om å ha ei raus haldning til sine sysken. Ein skal ikkje vere dømesjuk og pirkete. Ein skal heller ikkje skape skilje mellom sysken i trua på basis av kultur, etnisitet, hobbyar etc. Ein skal tvert imot gjere det ein kan for å halde kyrkja saman i einskap. Det er ein kristenplikt. Ein kan veldig gjerne også diskutere om det er tenleg og sakleg å aksjonere med eit bilete av ei brennande kyrkje.

Så til det som eg ikkje får til å henge i hop her. Du skriv at du ynskjer at kyrkja skal vere ein verdig representant for den Kristus vi møter i evangelia. Det er bra. Men du veit sikkert kva "evangelias Jesus" seier om skaping, ekteskap og samliv i Matt 19 og Mark 10. Du ynskjer like fullt å innføre felles ekteskapsliturgi for homofile og heterofile, tvert imot desse boda hjå Jesus, jfr. her

Du talar vidare om at vi må ha respekt for dei som ikkje sit med klare svar. Det har eg forståing for. Men eg forstår ikkje heilt kvar du vil med dette. MorFarBarn uttalar seg mot dei som går inn for felles ekteskapsliturgi. Du er ein av dei som klart og tydeleg gjer dette. Så eg får heller ikkje dette til å henge i hop. Dersom du er ein av dei som er usikker, kvifor har du då uttala deg såpass klart og kategorisk til "raus folkekyrkje"-sida?

Du meiner vidare at Dnk må "behandle alle likt uavhengig av kjønn, alder, seksuell orientering, sosial status og etnisitet" fordi "kyrkja sin basis er nåde - utan krav". Eg veit at det er vanleg å ordleggje seg på denne måten no for tida. Men er det i tråd med Bibelen/vedkjenningar/tradisjon? Eller la meg utfordre deg: Korleis grunngjev du personleg at "kyrkja sin basis er nåde - utan krav"? Kva bibeltekstar byggjer du på? Eller kva byggjer du elles på? (Ja...det er for så vidt i regelen dette som er det interessante spørsmålet i debattar om ekteskapslov, samlivsmoral etc.) Om du siterer Joh 3,16, får du også sitere 14,21. Siterer du Rom 3,21-31, får du også sitere 13,8-10 etc. 

Eg kan vel seie korleis eg meiner ting heng saman her: Vi kjem inn i fellesskap med Gud og med kvarandre når vi blir rettferdiggjort ved trua åleine, utan gjerningar. Ok. Men vi blir rettferdiggjort ved å høyre og tru evangeliet om Jesus - og det er dette evangeliet som skaper einskapen mellom oss. Dette er klart nok ut frå Galatarbrevet 1,6-9. Og altså: Dette evangeliet dreier seg slett ikkje berre om "rettferdiggjering". Evangeliet dreier seg fyrst og fremst om at Gud har sendt Jesus som Herre, Messias og frelsar - at han kallar til tru og lydnad i Andens kraft - og at han er i ferd med å bringe inn sitt rike, d. e. nyskapinga av himmel og jord. Les meir her. (Sjå elles om einskap: 1 Kor 1,10-17; 12,4-6; Gal 1,6-9; Ef 4,1-9 eller for så vidt Joh 17.) Så må vi gjere vårt beste for å bevare evangeliet og leve det ut i kjærleik.  

Men ja. Eg meiner det må seiast: Innføringa av "felles ekteskapsliturgi" er ei relativt massiv fornekting av store delar av dette evangeliet. Ikkje berre er det ei fornekting av Jesu klare og rettleiande ord og dermed ei fornekting av hans herredøme og autoritet. Det er også ei fornekting av Guds skaparorden og dermed hans skapargjerning. Det er vidare ei fornekting av samanhengen mellom heilag liv "i kroppen" her og no pdes. og nyskapinga i det komande Guds rike pdas. Merk til dømes korleis Paulus argumenterer mot "hor" i 1 Kor 6; nettopp ved å vise til oppstoda frå dei døde. Altså må ein her og no leve heilagt og ta vare på kroppen, for "kroppen er ikkje for hor, men for Herren". 

Så ja. Eg meiner rett ut sagt at aksepten av liturgi for "homofile ekteskap" (for så vidt eit meiningslaust omgrep ut frå kristen - og for så vidt fleire tusen års vestleg - tenking) er ei farleg vranglære som faktisk undergrev det meste av det kyrkja står for - skapingssoga, Jesu ord, Paulus' ord, skaparordenen, framtidsvona vår. Eg meiner samstundes at det er viktig å vere tolmodig og forståingsfull i møte med kyrkjemedlemer som kjenner seg forvirra av debatten og ikkje veit kva dei skal meine.   

Men ja. Nesten like ille er det at dei som slik forlet vestleg moraltenking, skapingssoga, Jesus, Paulus, 2000 års tradisjon etc. etc. også gjer knefall for noko anna; nemleg ein liberalistisk, sekulær ideologi som set menneskets frie eigenvilje i sentrum for moralen. Det er vel unødvendig å understreke at eit slikt ideologisk standpunkt er i fullstendig strid med evangeliets ide om Jesu universelle herredøme. Og vel, mi personlege (og meir eller mindre grunngjeve meining) er at dette er ein farleg ideologi i og med at han er såpass uforutsigbar og gjev såpass fritt spelerom til vonde krefter. (Vel, det er ein stor debatt, her er noko av det eg meiner.) Dermed meiner eg også det er djupt problematisk at Dnk både underminerer sin eigen autoritet til å tale evangeliet inn i samfunnet og samstundes spelar på lag med denne ideologien. 

Alle saklege kommentarar og responsar er velkomne. 

Kommentar #11

Svein Helgesen

16 innlegg  17 kommentarer

Publisert rundt 10 år siden

Halvard Jørgensen gir meg klar og omfattande kommentar, og takk for det. Eg skal ikkje gå vidare i diskusjonen om sak her, berre minne Halvard og andre om at min ståstad er meir open og lyttande enn det han slår fast i innlegget sitt. 

Det eg har sagt om dette spørsmålet er at eg vil gå inn i dei prosessane som kjem med ope sinn og utan fastlåste posisjonar. Eg trur ikkje felles liturgi ord for ord er svaret, men er opptatt av at vi må kome vidare og finne ei ordning som det kan vere breiast mogleg oppslutning om.

Eg har respekt for at mange synest dette er unnfallande og i strid med bibel og vedkjenning, og at eg derfor ikkje bør få tillit til å få vere med på å styre kyrkja. Eg er samtidig glad for at det er  mange som tenkjer at også slike opne tilnærmingar er viktige i det mangfaldet av engasjerte tillitsvalde som kyrkja bør ha. Fortsatt godt val! 

Kommentar #12

Lene Bernsen

5 innlegg  1193 kommentarer

Svein Helgelsen

Publisert rundt 10 år siden

Eg trur ikkje nokon organisasjon blir sterkare av at alle tenkjer likt om alt, men at forskjellige utgangspunkt ofte er den mest kraftfulle utviklingsressursen vi har. Slik er det i politikken; vi treng ulike politiske røyster. Slik trur eg også det og bør vere i kyrkja.                                                                                                                                                                             Personlig er jeg forundret over at man ønsker politikk inn i DNK. Etter mine samtaler med folk fra frimenighetene er det fellesskapet de trekker frem som det positive. Selv forstår jeg godt at i DNK kan det bli upersonlig og at fellesskapet ikke er så stabilt som i frikirkene. Men jeg hører nesten ikke noe kritikk fra DNK sine medlemmer, de er fornøyde med å ha en kirke som er der når de trenger den. Min oppfattelse av DNK er at hver menighet gjør så godt de kan for å skape god miljøer, synes det kommer lite frem når det snakkes om kirken. Synd om ikke de som står på og gjør en god jobb i DNK skal bli sett og gitt posisjoner. I politikken er det slik at man blir ikke noe om man ikke kan vise til resultater av arbeid man har lagt ned i saker. Håper dette krikevalget gir stemmer til de som er bærebjelkene, for det er slik et demokatri skal være at vi velger de ledrene vi vet kan lede oss i gode og onde dager. Retorikk metter lite men kan gi noen nye ideer : )   Godt valg til alle i DNK : )

Kommentar #13

Kjell Skartveit

99 innlegg  386 kommentarer

Publisert rundt 10 år siden

Jeg ber deg legger merke til at jeg sa hva demokratiets natur er, ikke hva jeg synes det burde være. Det er en stor forskjell der.

Kommentar #14

Hallvard Jørgensen

78 innlegg  1479 kommentarer

Ei beklaging

Publisert rundt 10 år siden

Takk for svar, Svein. Ja, eg ser at eg faktisk har sett feil her, og forveksla to svar du har gjeve. (Spørsmål 8 og spørsmål 2). Du svarar, på spørsmålet om felles ekteskapsliturgi: "Eg trur ikkje felles liturgi ord for ord er svaret, men er opptatt av at vi må kome vidare i denne saka og finne ei ordning som det kan vere breiast mogleg oppslutning om."

Så her har eg uttala meg sterkare om ditt standpunkt enn det er grunnlag for. Du har ikkje sagt "klart og tydeleg" at du går inn for felles ekteskapsliturgi, slik eg skriv ovanfor. Eg beklagar, og trekker dette tilbake.

Elles står eg for alt det eg skreiv. Men eg kan godt presisere eit punkt. I fylgje Paulus er det sannsynlegvis slik at trua fører oss inn i fellesskap med Gud og medkristne, medan rettferdiggjeringa erklærer den statusen vi får. Det er ein liten (men for så vidt viktig) distinksjon. Men det er ein annan tematikk. 

Kommentar #15

Kjell Skartveit

99 innlegg  386 kommentarer

Publisert rundt 10 år siden
Svein Helgesen. Gå til den siterte teksten.

Hvis Skartveit som ev. bystyrerepresentant for KrF i Stavanger ser det som sitt fremste oppdrag

Hei

Jeg tror nok du ville funnet ut at det er forskjell på valgkamp og arbeidet i etterkant.

Jeg har prøvd å vise til de mekanismene som helt nturlig slår ut i en valgkamp, der kampen om oppmerksomheten er stor og aktørene mange. Hva som skjer når valget er over, er en helt annen historie.

På den annen side kunne det vært interessant å drøfte om demokratets ordninger har noe som helst å gjøre i et kirkesamfunn. Er det en fruktbar måte å lede denne typen organisasjoner på? Blir et teologisk stridsspørsmål mer holdbart fordi et flertall på kirkemøte sier at slik eller slik skal det være?

Uansett: Godt valg

Kommentar #16

Tor Martin Synnes

1 innlegg  1 kommentarer

Kirkeledere på valg

Publisert rundt 10 år siden

Vi står foran nye valg, både politisk med kommune- og fylkestingvalget og kirkelig med valg både til lokale menighetsråd samt bispedømmeråd som igjen utgjør den nasjonale toppledelsen i kirkemøte.

Et kirkelig valg vil vel aldri bli helt som et politisk valg med klare partiprogram med tilhørende debatter. Ikke minst gjelder det på lokalplan hvor de fleste menigheter sliter med å få folk nok til å stille. De som stiller er mest opptatt av å gjøre en jobb for kirka si. Mitt inntrykk er at mange vil la være å stille hvis de måtte stå fram med en mening om ulike aktuelle og til dels kontroversielle kirkelige spørsmål. Likefullt vil den demokratireformen kirka nå er i gang med nødvendigvis bli mer preget av hva valget står om. Særlig til bispedømmeråd og kirkemøte hvor aktuelle og også kontroversielle kirkelige spørsmål skal behandles og i stor grad avgjøres. En tydeliggjøring av hva valget står om er vel også viktig hvis vi skal greie å få flere til å stemme.

En av konklusjonene fra det forrige valget var at presentasjonen av kandidatene var altfor uklar og generell. Ut fra den informasjon jeg har fått i år har jeg vondt for å se noen forbedring. Det er 4-5 stort sett ett-ords enkeltpunkter med honnørord vi alle deler. Trosopplæring, barn og unge, diakoni, gudstjenesteliv osv. De sentrale tingene alle vi i kirken mer eller mindre er opptatt av og engasjeres av. Men på tross av de litt ulike punktene sitter jeg igjen svært lite klokere. Hva mener de om gudstjenesteliv utover at det er viktig? Hva ligger det i diakoni som evt ikke alle andre også vil? Hvis jeg føler at jeg vet lite - hva da med folk som ikke er så aktive og ”innafor” som meg?

Svein Helgesen (VL 7/9) og May Lisbeth Hovlid Aurdal (VL 8/9)og flere andre som står på valg til bispedømmeråd og kirkemøte, reagerer på opplistingene av kandidater som gjøres av Raus folkekirke (RF) og MorFarBarn.no/Foreldrerett.no (MFB). Man ønsker ikke å settes i bås og/eller gjøre den saken til en hovedsak når den ikke er det for kandidatene. Jeg kan saktens skjønne det og ikke minst at man kan reagere på innpakning dette gis med brennende kirkebygg m.m. Men stiller man til valg til kirkens nasjonale og regionale ledelse så mener jeg at man må kunne avkreves et svar som velgerne gjøres kjent med. Inkludert at man ikke vet hva man mener. Jeg vil gjerne vite hva kandidatene mener om en evt kirkelig aksept av likekjønnet ekteskap og planlagt morløse og farløse barn. Å tro at man skal stille til valg til ledelsen av den norske kirke for fire år og ikke skulle bli avkrevd et svar på de aktuelle og kontroversielle kirkelige spørsmål, forundrer meg må jeg innrømme. Såpass må vi vel forvente av de som stiller til valg som våre nye kirkeledere.

Det var ikke vanskelig å forutsi at listene til RF og MFB kom nå før valget. Her får kirken det den fortjener. Når kirken selv ikke klarer å profilere kandidatene til bispedømmeråd og kirkemøte opp i mot de aktuelle og kontroversielle kirkelig spørsmålene, overlater de arenaen til andre. Med den innpakningen de gir det. Kanskje hadde RF og MFB kommet med sin versjon uansett, men kirken mister muligheten til å være med og prege informasjonen som uansett tvinger seg fram.

 

Tor Martin Synnes

Sogneprest i Fjellhamar menighet

Kommentar #17

Arnt Thyve

17 innlegg  1393 kommentarer

Diskusjon må til

Publisert rundt 10 år siden
Lene Bernsen. Gå til den siterte teksten.

Å drive kampsak i kriken er etter mitt syn så ukristelig som det går ann. Her det skal være dialog og fredlig samhold som kan berike det sekulære samfunnet med neste kjærlighet.

Hvis du leser litt i Bibelen er det ikke bare dialog og fredelig samhold. Paulus og Peter kranglet kraftig en gang, noe også Paulus og Barnabas gjorde. Ingen av disse regnes for å være ukristelige av den grunn. Til og med Jesus tok fram "utestemmen" og pisken da han skulle rense tempelet for all verdens handelsvirksomhet. Når det er noe Bibelens personer synes er galt, er det ikke dialog og diplomati som brukes. Da sier de tydelig og klart i fra. Det bør vi kristne også gjøre når ubibelsk teologi blir fremmet.

Kommentar #18

Lene Bernsen

5 innlegg  1193 kommentarer

Publisert rundt 10 år siden
Arnt Thyve. Gå til den siterte teksten.

Det bør vi kristne også gjøre når ubibelsk teologi blir fremmet.

Hei Arnt,

jeg var helt ukjent med demokratiserings prosessen av Kirken, ikke forstått hva som skjer før. Lærte mer i en annen tråd og media (dagensnæringsliv hadde gode repotasjer) om hva som skjer, min mening nå er at teologi ikke skal endres av press grupper.

Opplever det samme innen vitenskapen, eks klimadebatten, håpløst å diskutere løsninger når alle hevder å være like både de med ingen utdannelse og de med doktorgrad.

Beklager at mine første uttalelser var naive og preget av kardemommeby filosofi, ikke alt som kan snakkes rolig om : )

Ha en fin dag : )

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere