INFOFLASJON

Å holde seg informert, er noe de fleste streber etter. Men hvor mye informasjon tåler det menneskelige immunforsvar?

For hvert år som går, omgir vi oss med mer og mer unødvendig informasjon. Og vi strever stadig hardere med å kvitte oss med denne informasjonen. For hvis den hoper seg opp, lammes vi. Vi kortslutter, omtrent som en datamaskin der harddisken er brukt opp. Derfor må vi kaste. Vi må velge bort, si nei, sortere vekk, filtrere. Vi må, fordi mye av informasjonen vi bombarderes med, ikke er noe vi har valgt. Den treffer oss uansett.

Samvittighet. Jeg kjenner flere eldre mennesker som resignert sier at de tror de må si opp abonnementet på Vårt Land. Ja, på Aftenposten også. Hvorfor det, spør jeg da. Jo, fordi avisene er blitt for tykke. Det er for mye lesestoff der. De klarer ikke å lese alt innen en ny avis dumper inn. Og så får de dårlig samvittighet, fordi de har betalt for noe som de ikke nyttiggjør seg fullt ut. Så det ville hjulpet da, spør jeg, om avisene var tynnere? Du ville likevel betalt samme pris? Ja, absolutt, får jeg til svar.

Overlesset. Informasjon regnes av de fleste som et plussord. De best informerte har tradisjonelt hatt makten. Men i det moderne samfunnets informasjonsflom er det kanskje de som er best på å kaste informasjon som klarer seg best? Makt har den som sender ut mer informasjon enn hun tar inn, lærte jeg under journalistutdanningen for snart 30 år siden. Det var før mobiltelefonen, internett og twitter. Den menneskelig bevissthet kan oppfatte 40 bit per sekund. En TV-kanal sender om lag fire millioner bit per sekund. Altså 1000 ganger mer enn det vi oppfatter med bevisstheten. Riktignok oppfatter underbevisstheten – kroppens eget bredbånd – mye mer enn den «analoge» bevisstheten. Men likevel blir vi fort rammet av det som kalles «information overload».

Edderkopp på nett. Den berømte biologen Jakob Johann von Uexküll sammenlignet en gang mennesket med en edderkopp. Edderkoppen ser dårlig, hører dårlig og har en luktesans som ikke er mye å skryte av. Dens begrensede sanseapparat ville avskåret den fra verden omkring om det ikke var for at den hadde nettet sitt. Edderkoppen er følsom og kan ved den minste bevegelse i nettet vite nøyaktig hvor langt unna bevegelsen skjer og hvor stort objektet som beveger seg er. Det er derfor edderkoppen ikke rører seg om jeg røsker i nettet for å lure den fram. Dens følsomhet er større enn min, slik at den vet at jeg er for stor og tung. Et edderkoppnett er sjelden mer enn en meter i diameter. Du ser dem når du går i skogen i motlys, de er finmaskede, sinnrike, regelmessige og likevel uregelmessige. Den danske forfatteren Peter Høeg spinner videre på Uexkülls sammenligning og spør om ikke edderkoppen på mange måter er klokere enn mennesket. For edderkoppen spinner aldri nettet sitt større enn at den kan tolke og forholde seg til den informasjonen den får inn. Dens nett er tilpasset dens evne til å motta.

Aldri à jour. Vi mennesker prøver nå å forholde oss til informasjonen i et verdensvidt nett. Det er ikke merkelig at mange blir slitne og utbrente av den krevende oppgaven. Noen velger følgelig å melde seg helt ut og heller forholde seg til informasjon omtrent slik man forholder seg til virus. Middelveien handler om å sortere og være selektiv. Men også det koster krefter. Både fordi man kan gå glipp av viktige ting, og fordi mange har en slags pliktfølelse som sier at tilgjengelig informasjon skal man sette seg inn i. Selv tok jeg en først-som-sist-beslutning den gangen jeg begynte å jobbe som journalist. Jeg sa til meg selv: «Jeg kommer aldri à jour, og derfor aksepterer jeg det».