Paulus ? - større enn Jesus

^{For å få Paulus plassert i det bibelske landskapet han hører hjemme må vi da vite hva slags bok Bibelen er. Bibelen er faktisk ikke en bok – den er bøker, mange bøker. et helt bibliotek på 66 bøker. 39 bøker i GT og 27 i NT så vidt jeg husker.}

^{I GT  fins det lovbøker. historiske bøker, poetiske bøker og ikke minst profetiske bøker. I NT er det også historiske bøker som de fire evangeliene og Apostlenes gjerninger i tillegg til en profetisk skrift som blir kalt Johannes Åpenbaring men som egentlig skulle vert benevnt som Jesu Kristi Åpenbaring.}

^{Resten er den såkalte brevlitteraturen.                                                                                                                   Det er her Paulus hører hjemme.  Han har ingen plass i evangeliene, men i Ap.gj.  dukker han opp.  Først som en nidkjær ung skriftlærd, ivrig i forfølgelsen av den gryende kristendommen med sine nystartede menigheter.  I sin utøvelse av dette blir han som vi vet slått til jorden av et overmåte sterkt lys og får møte Kristus som han skjønner etter hvert er den han egentlig forfølger.}

^{Apostlene i NT er de som pr. definisjon hadde vandret sammen med Jesus og lært direkte av ham. Minus Judas – svikeren var det disse som skulle bringe evangeliet ut i all verden, med  direkte autoritet fra Mesteren selv.} 

^{Hva så med Paulus ?  Ja det er nok et mysterium det ikke er lett å få hundre prosent forklaring på. Vi trenger vel heller ikke det sånn sett.  Etter sin radikale omvendelse gir han selv en noe fragmentarisk forklaring.  Etter påfølgende tre år i Arabia, kanskje i ensomhet sammen med mesteren får han en slags etterutdannelse.  Etter hvert må han bruke mye tid og krefter på å overbevise apostlene om sitt eget apostelkall. Disse skjønner etter hvert at han er ekte og tar ham inn i varmen som sin bror og medkjemper for evangeliet, og han blir autorisert (ville vi vel sagt i dag) som ekte apostel. Å diskutere ham som falsk ,eller ekte apostel blir nok ganske søkt da dette ble avgjort for to tusen år siden av dem som virkelig hadde førsteinnsikten.}

^{At alt dette var i Guds plan må vi derfor ikke tvile på.}

^{Paulus med sin spesielle personlighet, sitt temperament og sin veldige arbeidskapasitet ble grûnderen – igangsetteren for evangeliet til hedningene. Han var slepebåten som fikk den store skuta i siget, og på rett kurs.  Samtidig kunne han  med autoritet og enorme  kunnskaper om skriftene og jødisk liv og tradisjon møte sine egne med stor åndelig innsikt og styrke.  Han var ikke akkurat diplomaten med kompromisset i baklomma.}

^{Her gjaldt det å brøyte seg vei gjennom isen, og hedenskapets mørke.  Men i kjølvannet av denne skuta grodde budskapet om fred og forsoning, nåde og frelse.  Tre store misjonsreiser mest til fots, like til Europa, intil han måtte legge ned vandringsstaven som martyr i Rom.}

^{Videreføringen av dette arbeidet, evangeliets gang ut i all verden ble ikke hans oppgave. Den oppgaven var det andre som fikk oppdraget ved. Han brukte sine evner og nådegaver på sitt oppdrag, og slik måtte det være.}

^{”Vokt mine får” sa Jesus til apostelen Peter i et beveget øyeblikk på stranden ved havet.  I en annen sammenheng senere , på Patmos  stod Apostelen Johannes igjen ”på sanden ved havet” Åp. 12:18}

^{Han hadde på tampen av sitt liv fått i oppdrag å skrive ned en profetisk bok som en slags siste hilsen og vink til de etablerte menighetene som skulle inn i fremtiden, uten apostlenes tilstedeverelse.}

^{Selv om Peter syntes Paulus til tider var vanskelig å forstå kan vi ikke underslå det faktum at han blant Peter og de andre  ”ektefødte” apostler var en ”elsket bror" med en sann apostelautoritet. Og vi kan overhodet ikke tenke oss at disse som hadde fått Den Hellige Ånd, DHÅ på pinsedag ikke hadde nådegave til å prøve åndene.} 

^{Etter at Paulus og alle apostlene var borte Ca. år 100 e.K. og frem til i dag kjenner vi jo Paulus nesten bare fra brevlitteraturen i NT som han sto for mesteparten av selv.}

^{Det er her, i dette landskapet vi må lære ham å kjenne.                                                 Jeg tror ikke vi bør regne brevlitteraturen i NT som en spesifikt utmeislet dogmatisk skrift.  Det var flere skribenter som på hver sin måte tilkjennega sin egen personlighet, og som samtidig gir oss et indirekte møte med den hedenske kulturen kontra den jødiske.}

^{Vi ser problemene de møtte, og hvorledes de taklet dette på godt og vondt.}

^{Paulus fikk DHÅ ved sin spesielle omvendelse, men det er vanskelig å tenke seg at han, i likhet med de andre var ”fylt”, eller emosjonelt på toppgir med  DHÅ.  Det er noen som påstår seg å ha det i dag, kanskje noen av dem igjen, burde hatt seg en tur til psykolog ?}

^{Det var nok snarere en vekselvirkning mellom menneskeånden og DHÅ.}

^{Vi ser hans raseriutbrudd,  til tider på grensen av råskap. Etter hvert ser vi også hans ydmykhet og totale overgivelse:   ” jeg den ringeste blant de ringe, som engang forfulgte Guds Menighet”}

^{Det er mye mer en kunne tatt med her,  men en må til slutt spørre: Hvor kom hans autoritet fra ?}

^{Selvsagt, av nåde, fra Jesus Kristus, sin Herre og Mester. Ham som han engang forfulgte.}

^{Det betyr jo også at hans autoritet må måles opp mot Kristus. For meg ser det ofte ut som det er det motsatte som skjer når åndelige spørsmål og domatikk skal avgjøres, og jeg skjønner at andre på verdidebatt.no har de samme betenkninger.}

^{Et eksempel på dette til slutt.  Kvinneprest debatten har hatt høy og jevn temperatur i det siste halve århundret hos oss.  Gjenganger klisjeen har vert: Hva sier Paulus – hva sier Paulus, o.s.v.}

^{Lite har vi vel hørt om Jesus sin innstilling i denne og andre sammenhenger, det er rart, for det er jo han som er selve overformynderiet for oss som tror.}

^{Jesus sa egentlig ikke så mye i kvinnespørsmål. Hadde han gjort dette hadde han kanskje blitt steinet før han fikk gjort sin gjerning. Og i hvert fall om han hadde tatt kvinner med i apostelflokken. Kvinnene hadde da minst like dårlig status som muslimske kvinner har i dag. Til og med evangelieskribentene etter at de hadde fått DHÅ hadde problemer med å kvitte seg med sin kulturarv. Under brødunderet var det samlet ca. femtusen menn – ”foruten kvinner og barn”---  skriver Matteus.}

^{Men Jesus viste i handling at kvinner og menn var fullstendig likeverdige for Gud. Jeg har ikke plass nok til å underbygge dette her og nå,  Men hans innstilling til dette var radikal og revolusjonerende.}

^{Paulus sine heftige utbrudd mot kvinner må vi se i lys, både av hans egen kulturelle bakgrunn og de forhold som han arbeidet under blant hedningene.                               At de skulle tie, spørre sine menn o.s.v.  betød ikke at de ikke var likeverdige  overfor Gud. Kvinnene var helt sikkert like undertrykt blant hedningene også, og derav lite kunnskap og innsikt med påfølgende uro og masing i forsamlingene.  Jeg forstår noe av Paulus sine problemer med akkurat dette totalt sett.   Men! -- hva utbryter han ellers i DHÅ : Gal 3:28}

 ^{28 Her er ikke jøde eller greker, her er ikke trell eller fri, her er ikke mann og kvinne. For dere er alle én i Kristus Jesus}

^{Brevlitteraturen er underordnet Evangeliene og Jesu liv og lære.  Er det noen der ute som mener at Paulus var større enn Jesus ?}