Verdidebatt

Når livreddere blir nødlidende

Nå er så godt som alle livredderne fra Utvika sykmeldt, skriver Aftenposten 30. august, og da kan vi umulig ha gjort nok for dem..

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Tragedien på Utøya hadde med all sikkerhet oversteget mer enn 100 omkomne (muligens opp imot 200), hvis det ikke hadde vært for et båtfolk som koblet ut redelsknappen.

Etter den informasjonen som har fremkommet i pressen når det gjelder sivile redningshelter - har jeg den oppfatningen at det i hovedsak dreier seg om menn i 40- 50 års-alderen som er godt vant med å "ordne opp" selv - og som denne ettermiddagen kortsluttet redselen og frykten for eget liv, og som handlet OVER EVNE.

De siste dagene har både bloggere, professorer og journalister nærmet seg gjerningsmannen og hans rettigheter - vedrørende rettspleie - endog Guds nåde og menneskers bønner. Da er det igrunnen opplagt at når over 95% av "båtfolket" nå lider, så bør all verdens bønneringer og psykologisk kriseberedskap rette seg inn mot deres avsporede hverdagsliv!

Jeg er ingen ekspert på området, men noe forteller meg at psykologhjelp av mer tradisjonell art ikke er nok. Her handler det mer om å kunne håndtere traumer på linje med de bildene enkelte hjemvendte soldater har fått festet på netthinnen, en filmrull på liv og død med kontinuerlige visninger døgnet igjennom..

Da er vi plutselig over på banehalvdelen for krigstraumer som derigjennom fordrer at den psykiatriske ekspertisen på dette feltet blir tilgjengelige, som et drillet og organisert tilbud til et angstfylt og søvnløst hytte, camping og båtfolk.

For egentlig har jo mange av dem gjennomgått hendelser og belastninger som på et vis overgår soldattraumer, nettopp fordi de var i en situasjon uten mulighet til å forsvare seg. Her var ingen skuddsikre vester eller hjelmer og som bildet i Aftenposten viser - så var føreren av båten iført en fargesprakende redningsvest - en yndet skyteskive hvis gjerningsmannen festet blikket vekk fra ungdommen.

Vi har slått ring rundt ofre og etterlatte og nå er altså bønner for gjerningsmannens videre skjebne også satt ut i livet. La oss da evne å iverksette ALT av nødvendig støtteapparat for de som glemte seg selv i terrorens time og som lider under at hverdager som før fungerte, nå er omringet av angsten for veien videre.

Vår konge har nylig møtt enken og sønnen etter avdøde krigsveteran Trond Andre Bolle, som i mai ble hedret med Krigskorsets høyeste utmerkelse. Hva "båtfolket" har gjort seg fortjent til overgår også på mange måter alle medaljer og utmerkelser, men kanskje vi er inne på noe vesentlig likevel, en synlig hedersutmerkelse fra konge og fedreland med gode ønsker og livsnødvendig hjelpeapparat videre, for de liv som hang i en tynn tråd i randsonen rundt De Unge..

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt