John Doe

81

1. Korinter 5:11-13

Publisert: 4. mai 2009

“Det jeg mente med det jeg skrev, var at dere ikke skal omgås en som kalles en kristen bror, og som likevel lever i hor eller er grådig, eller som er en avgudsdyrker, spotter, drukkenbolt eller ransmann. Slike skal dere heller ikke spise sammen med. Hva har jeg med å dømme dem som står utenfor? Er det ikke dem som er innenfor dere skal dømme? Dem som står utenfor, skal Gud dømme. Få da den onde bort fra dere!” (1. Korinter 5:11-13)

Dette er superinteressante bibelvers. Harde ord til menigheten i Korint fra Paulus her altså. Paulus sier vi ikke har noe med å dømme de som står utenfor menigheten; altså de ikke-kristne. Gud skal ta seg av den dømmingen.

En medkristen som ikke følger Guds bud skal vi rett og slett ikke omgås, skriver Paulus. Vi har visst rett til å dømme en kristen bror eller søster innenfor den kristne menighet, noe som selvfølgelig ikke er ensbetydende med å dømme vedkommende til helvete. Den siste dommen er Guds oppgave.

For meg viser Paulus’ ord at vi har et ansvar som medkristne - et ansvar for hverandre som involverer omsorg, irettesettelse og en tukt som gjør at vi kan hjelpe hverandre til et renere liv med Gud. Vi ønsker jo i utgangspunktet ikke å støte medkristne bort fra oss, gjør vi? Paulus befaler at vi ikke skal omgås den onde, men det å ikke omgås den onde må jo bli den siste utvei dersom tukt og irettesettelse ikke fungerer.

Trenger vi slik tukt fra hverandre? Ja, så absolutt. Erfaringsmessig vet jeg at vi trenger dette. Vi trenger å bli irettesatt av en kristen bror eller søster når vi er litt på ville veier selv. Vi må være åpne for irettelse fra medkristne, slik at vi kan leve nær til Gud og i kjærlighet med hverandre. Irettesettelse og tukt med kjærlighet er å ha omsorg for sin kristne bror og søster, slik at vedkommende ikke faller i grøften.

Å være sårbar for kritikk og i tillegg ønske omsorg i form av irettesettelse fra medkristne er dermed en dårlig kombinasjon. Det har jeg lært meg!

Synspunkter på dette?

Kommentar #1

Gunnar Lund

0 innlegg  6279 kommentarer

må gjøres på riktig måte

Publisert over 12 år siden

Ja, tukt og irettesetning har det jo vært ganske mye av i norske menigheter opp gjennom årene, kanskje en av grunnene til at det går flere kristne på utsiden enn på innsiden.

Iretteseting er sikkert på sin plass bare det blir gjort på en riktig måte, alfor ofte har dette blitt gjort i feil ånd. Noen troende er stadig på jakt etter å finne feil hos andre, en setning som ikke stemmer overens med bibelen, så kommer sverdet susende. Noen troende tror at det er deres plikt å få andre til å tenke nøyaktig slik som de selv gjør, og hvis andre tror noe annet, så tar de feil, fordi det er deres tolkning av skriften som er rett.

En annen feil ved irettesettelse som jeg har sett blitt gjort, er at irettesetterene ofte glemmer at en sak alltid har to sider. Og feilen er ofte et faktum når en avgjørelse blir tatt kun ved å høre på den ene parten. Mange troende trenger å be Gud om visdom, slik at de ikke har en snerpete, lovisk, religiøs og dømmende holdning overfor andre.

 

Kommentar #2

Kjell G. Kristensen

149 innlegg  13843 kommentarer

De som er utenfor

Publisert over 12 år siden

Ja, det står veldig mye interessant i skriftene, bare man visste hvilket som ble sagt om hva, og det som det hele egentlig dreier seg om.

1.Kor.5.12: Hva har vel jeg med å dømme dem som er utenfor? Er det ikke dem som er innenfor dere dømmer?

V13 Men dem som er utenfor, skal Gud dømme. Støt da den onde fra dere!

Som i mange andre skriftsteder blir også disse tatt til inntekt for egne oppfattelser.

Den som står utenfor hva? Skriftstedet har fire henvisninger, et av dem er relevant: Mark.4.11: Han sa til dem: (sine disipler) Til dere blir Guds rikes hemmeligheter gitt. Men til dem som står utenfor, blir alt sagt i lignelser. (kan kontrolleres hos Matt.13.10-11)

Altså blir skriftstedet tatt til egen inntekt, mens det egentlig handler om oss alle, der er ingen som er innenfor, selv om de så tror det, for alt ble forelagt folket i lignelser. Matt.13.34, det er kun disiplene som er innenfor, Mark.4.11: Til dere blir Guds hemmeligheter gitt. Men dem som er utenfor blir alt sagt i lignelser. 

Hva handler tekstene egentlig om? De som er innenfor og utenfor?

Dette forklarer Jesus i Matt.8.11 - 12: Mange skal komme fra øst og fra vest og sitte til bords med Abraham, Isak og Jakob i himlenes rike, men rikets barn skal kastes i mørket utenfor, der skal de gråte og skjære tenner.

Dette var de som var utenfor (Matt.22.13, 25.30) og kan også leses om som egen lignelse i Luk.13.25: Når husbonden har reist seg og stengt døren, begynner dere å stå utenfor og banke på døren, og si: Herre, lukk opp for oss! Og han skal svare dere: Jeg vet ikke hvor dere er fra.

Så hvordan dette kan tas til inntekt for noe annet enn skriftene selv, vet ikke jeg, for når syv brødre ekter samme kvinne og spør hvem som skal ha kvinnen i oppstandelsen, svarer Jesus slik:

Denne verdens barn tar til ekte og blir gitt til ekte, men de som aktes verdige til å få del i den kommende verden de verken tar til ekte eller blir gitt til ekte.

For de kan heller ikke dø mer, for de er lik englene. De er Guds barn, siden de er oppstandelsens barn. (Luk.20.26- 36)

Svaret som blir gitt viser til at det som blir gjort i denne verden har en uvesentlig betydning for det som kommer i den kommende verden. Dette fordi kjød ikke er uten synd. (Joh.8.7, Rom.7.5)

Der er heller ingen frelse før i vårt nye liv og i det nye mennesket skapes engang i fremtiden. Kol.3.4-10)

Jeg tror derfor en kan slappe helt av i forhodet til kritikk fra ethvert hold, ingen har større fordel en andre i den bibelske sammenheng.

 

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere