Verdidebatt

Et uventet svangerskap

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

”I filmer er det gjerne slik: Hun tar en graviditetstest uten at han vet om det. Hun kommer bakfra, slenger seg rundt halsen på ham og forteller at hun har en hemmelighet. Hun er gravid. Han tar henne i armene og sier hvor lykkelig han er, og hun smiler hengivent tilbake. For meg var det ikke slik. Jeg tok en graviditetstest i en studentleilighet i Edinburgh, alene, en mørk torsdagskveld i mars. Jeg vet ikke hva jeg følte. En slags lykkeangst.” (Julie Gjørven, Råtekst 1999)

Det finnes så mange historier bak en gravid kvinne. Noen ganger er det perfekt. Prinsen og prinsessen har i en lengre periode forsøkt å få barn, og endelig klarer de det! Alt er på plass, og lykken er total. De føler seg begge klare for foreldrerollen og gleder seg til den lille som kommer. Det er selvsagt mange som har det slik, men noen ganger er det ikke perfekt.

Et uventet svangerskap kan også forekomme, og man opplever da å måtte rekonstruere en del av sine fremtidsplaner. Noen får uventede svangerskap innad i et forhold. Barnet er kanskje ikke planlagt, men likevel ønsket. Det kan kanskje dukke opp en del usikre tanker knyttet til om man faktisk er klare for foreldrerollen eller om man skal klare seg økonomisk.

Andre ganger er man alene. Det finnes også forskjellige måter å være alene på. Noen har kanskje gjort det slutt med kjæresten og blitt gravide like etterpå. Av og til er det ikke så dramatisk. Man blir enige om å samarbeide som gode foreldrekollegaer for barnets skyld. Det er barnets beste som er i fokus, og ikke nødvendigvis forholdet som ikke hadde livets rett.

Andre ganger er det mer alvorlig. Kanskje ikke barnefar ønsker å stille opp? Da føler man seg plutselig veldig ensom. For det var jo ikke slik det skulle bli?

Uansett livssituasjon - det er viktig å stille opp for de mammaene og pappaene som havner i en slik situasjon. Det er viktig å gi moralsk støtte og tilrettelegging. I dagens samfunn er det slettes ikke umulig å bli foreldre tidlig. Jeg sier ikke at det er enkelt, men at det er mulig.

For når passer det egentlig? Når utdannelse, karriere, rekkehus og to biler er på plass? Etter min mening bør man følge et krav dersom man planlegger barn: barn skal planlegges av to personer som elsker hverandre og som ønsker å leve livet sammen. Det kan godt hende at enkelte forhold ender i skilsmisse, og skilsmissestatistikken øker proporsjonalt med ung alder. Likevel bør man ha dette som utgangspunkt, mener jeg, dersom barn skal planlegges.

I de tilfellene der svangerskapet kommer uplanlagt og uperfekt finnes det mange eksempler på at dette kan gå veldig bra. I boka "Ikke bare mamma" har jeg møtt ansvarlige og unge enestående mammaer som gjør en god jobb. Erikka Smedsrud skriver et kapittel i boka om å være enslig mor. Hun tror ikke hun hadde hatt et like nært forhold til sønnen sin dersom det ikke bare hadde vært de to.

Bente Nymoen, som har skrevet en del kapitler om å være alene med barn, skriver litt om hva man skal fortelle barnet dersom far ikke ønsker kontakt. Hvordan forteller man dette? Noe så sårt. Så hjerterått.

Da er det viktig å huske på at barnefar rømmer fra situasjonen og ikke selve barnet. Dersom barnefar hadde tatt seg tid til å bli kjent med barnet, ville han nok elsket det. Karoline, mammaen til Oda, måtte svelge en stor kamel da barnefaren dukket opp 4 år for sent. Hun valgte tilgivelsens vei og har ikke angret på dette. Datteren har i dag god kontakt med sin far.

Jeg tror det er viktig at alle mennesker får lov til å erkjenne sine problemer. Sine sorger og bekymringer. Det er viktig å snakke om det som oppleves som vanskelig i livet. På denne måten kan kanskje livet bli enklere?

Det er viktig at barn som ikke har kontakt med pappaen sin selv må få bestemme hvordan de skal takle det. Om de sørger, så la dem sørge. Hvis de ikke synes det er så vanskelig, for de fokuserer på at de har en fantastisk mamma, så la dem føle på dette selv. Det viktigste er at hvert enkelt barn blir sett og forstått. Med eller uten en pappa.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt