Presten fra fengselet

Men så, utfra presterollens avkroker bak lås og slå, dukket Cato Kristiansen opp og satte meg på sporet av en teologisk varde som det er harmdirrende smertefullt å ta innover seg i denne vonde ettertid. Seansen og spørsmålet jeg sikter til fant sted i sørblokka avd G, ved Ila fengsel (j.fr. Dagbladet 16.august 2011):

"Hvem er du, Anders Breivik, som har utført noe så forferdelig."

Nådde onskapen et bunnsjikt 22.7.11 som gjør at Bymisjonsordet blant alt folket ikke lenger er gyldig? Jeg har naturligvis i likhet med de fleste, lyst til å forandre budskapet med en reservasjon: "Ingen er bare det du ser", bortsett fra..

Men samtidig blir jeg fylt med en triggende nyfikenhet, undring og et snev beundring over at teologien på et vis gjør krav på å holde fast ved sin egenart utenfor menneskers fatteevne - der selv presteskapet sliter med å være tilstede ved ondskapens breddegrader. Eller som Cato prest formulerte det: "Det kommer til å bli mitt verste oppdrag noensinne."

For tross all vemmelse og motstand man kan kjenne på så går teologien og evangeliet den ubegripelige ekstra milen som tilkjennegir at det er; (jeg stritter imot med hver celle i kroppen, men skriver det likevel) - ROM FOR ALLE.

Politikken og dens fotsoldater har omsider krabbet seg sorgtunge inn i hverdagen. Det første partiledermøtet på riksdekkende TV er unnagjort og Stoltenberg fikk karakteren "god, men ikke glitrende". Og innad i anmelderkorpset betyr vel det noe i retning av at statsministeren kommer fra terningkast 6 - hva minnetaler og sorghåndtering angår - og debuterte i årets valgkamp med terningkast 4..

Teologien og evangeliets kvinner og menn prøver også å vri livet tilbake i hverdagsposisjon, fra prekestoler til konfirmantforberedelser. Hvordan vil ordvalget lyde? Ingen mennesker er bare det du ser eller rom for alle, bortsett fra..

Og hva med politikken og røstene derfra? Mer åpenhet og mer demokrati, eller blir hovedfokuset mer overvåkning og utvidet bemanning av sikkerhetsvakter rundt sentrale bygninger og maktapparats-personer i kongeriket?

På teologiens vegne - var det ihvertfall for meg - en prest fra fengselets mørkerom som ivaretok en evangelisk grunnplattform i orkankastsorgen. Og av alle spørsmål som er stilt siden 22.7.11 så er kanskje presten fra Ila, på sitt verste ondskapens-akse oppdrag noensinne, et av de modigste og evangelisk viktigste. Selve KONFRONTASJONEN - ikke på avstand, men ansikt til ansikt:

"Hvem er du, Anders Breivik, som har utført noe så forferdelig."

Da er jeg tom for ord, jeg også. Og i en sådan stund er det annerledes håpsklang i en liturgisk strofe fra et Bymisjonsrom med ROM FOR ALLE (eller hvordan var det nå igjen)..

"LA IKKE DET SOM ER KNUST, ØDELEGGES MER. LA OSS VOKSE Å LEVE."

God ettertenksom sensommerHelg!