En hyllest til de eldre

Jeg vil komme med en hyllest til de eldre. Det er riktig av meg å si at mine meninger her kan være påvirket av at jeg har vært så heldig å vokse opp med fire besteforeldre, som alle fire var levende opptatt av oss barnebarn. Så er det sagt.

Aarebrot sier at de eldre er bortskjemte, og sier i nærmest samme åndedrag at de unge i dag er det motsatte. Dette begrunner han med at dersom man spør folk om tre saker som opptar dem politisk, så er de eldre kun opptatt av seg selv, mens de unge ”alltid” svarer som èn av sakene; eldreomsorg.

Mine besteforeldre, og foreldre for så vidt, stiftet familie og hjem med minimale midler. Inntektene var nok til å fø familien, men det var uaktuelt med kjøttpålegg eller fint brød på hverdager. Det var til fest. Etter å ha skaffet seg en bolig begynte sparingen til møbler. De første møblene laget man selv, eller arvet. Det var uaktuelt å kjøpe nye.

Min generasjon kjøper nye møbler før de gamle er utslitt. Vi har to biler og en rekke andre luksusgoder. Vi har råd til alt, og litt til*. Men det er ting vi ikke har nok av; vi har ikke tid… Vi har ikke tid til hverandre, og til våre egne foreldre og besteforeldre. Mine besteforeldre tok seg av sine foreldre når de ble gamle. Selvfølgelig gjorde de det. Om de ikke hadde råd til all verdens luksus, så hadde de tid. Masse tid. Det føltes iallefall slik, for de hadde alltid tid til meg.

Min generasjon setter de gamle bort på sykehjem, for vi har ikke tid til å ta oss av dem. Hvem er egoistisk? Hadde vi unge vært så opptatt av eldreomsorg så hadde vi hatt mer tid til dem. Så Aarebrot, du kan ta det med ro. Du er ingen bortskjemt egoist. Jeg derimot…

*Selvfølgelig finnes det unntak, og spesielt vil jeg da peke på innlegget til Lund; Flere fattige.