Verdidebatt

Kirkevalg og gudstjeneste

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Som for to år siden satses det også i år stort for å gjøre kirkevalget kjent slik at valgdeltagelsen kan økes. Satsingen kommer som et resultat av kirkeavtalen i Stortinget våren 2008, der de politiske partiene ble enige om at det i samarbeid med Den norske kirke skulle gjennomføres en demokratireform, "slik at kirkens organer får en sterkere demokratisk legitimitet og forankring hos kirkemedlemmene", som det heter i avtalen.

Dette punktet er av en del politikere omtalt som en forutsetning for at de nødvendige vedtak skal bli gjort for å sikre kirken en friere stilling i forhold til staten. Hvor stor valgdeltagelse som anses ”godt nok”, har ingen politiker vært villig til å si noe om. Personlig tror jeg ikke det spiller så stor rolle. Vedtaket om at kirken skal fristilles mer fra staten lar uansett seg ikke reversere. Det vil ikke være mulig ut fra prinsippet om trosfrihet og respekt for Den norske kirke som trossamfunn.

Hvorvidt man klarer å øke deltagelsen i forhold til forrige gang, er kanskje tvilsomt. Forhåpentligvis får vi en liten økning, men neppe mye. I 2009 stemte vel 13 prosent ved menighetsrådsvalget. Det var en kraftig økning i forhold til deltagelsen ved tidligere valg. I 2005 stemte bare vel 4 prosent.

Selv om det går an å mene at det fortsatt er alt for få som deltar i kirkevalget, bør vi kanskje minne om at den relativt lave deltagelsen egentlig avspeiler et større problem, og som mest av alt burde være i fokus når vi diskuterer folkekirken, nemlig folkets mangel på deltagelse i det som er sentrum i kirkens virksomhet - gudstjenesten. Etter min mening burde det være atskillig mer anfektende for kirken at det er så få som samles til gudstjeneste enn at det er så få som deltar i de kirkelige valgene.

Brosjyren med valgkort som er sendt ut om kirkevalget har møtt kritikk, slik det skjedde også for to år siden. Men brosjyren i år kommuniserer utvilsomt mye bedre enn den vi fikk i 2009. Jeg oppfatter at hensikten med en slik brosjyre primært er å informere om valget og motivere folk til å stemme. Brosjyren går til alle de 3,1 millioner medlemmene av Den norske kirke, hvorav mange må sies å være relativt kirkefremmede. Men de er nå medlemmer i kirken. De hører til i den, og slik jeg opplever brosjyren, bidrar den på en god måte til å minne mottageren om akkurat det. Kommunikasjonseksperter synes å være enig.

Så må man naturligvis gjerne nevne navnet Jesus også i en slik brosjyre, selv om jeg vanskelig kan se at akkurat dette er stedet for å forkynne evangeliet eller formidle troslæren. Men snarere enn å hisse meg opp over at treenigheten ikke er nevnt ved navn i valgbrosjyren, er jeg nok atskillig mer opptatt av fraværet av Jesu-navnet i mye av den forkynnelse vi hører i kirkene. Jeg understreker at jeg ikke har forskningsmessig belegg for påstanden. Det baserer seg på et inntrykk som jeg ikke tror jeg er alene om og som ikke er nytt. Alt for ofte hører vi forkynnelse som ikke får med seg evangeliet i teksten, budskapet om hva Jesus Kristus har gjort for at vi skal få fred med Gud.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt