Oddbjørn Evenshaug

16

Kirkevalg og gudstjeneste

Publisert: 24. aug 2011

Som for to år siden satses det også i år stort for å gjøre kirkevalget kjent slik at valgdeltagelsen kan økes. Satsingen kommer som et resultat av kirkeavtalen i Stortinget våren 2008, der de politiske partiene ble enige om at det i samarbeid med Den norske kirke skulle gjennomføres en demokratireform, ”slik at kirkens organer får en sterkere demokratisk legitimitet og forankring hos kirkemedlemmene”, som det heter i avtalen.

Dette punktet er av en del politikere omtalt som en forutsetning for at de nødvendige vedtak skal bli gjort for å sikre kirken en friere stilling i forhold til staten. Hvor stor valgdeltagelse som anses ”godt nok”, har ingen politiker vært villig til å si noe om. Personlig tror jeg ikke det spiller så stor rolle. Vedtaket om at kirken skal fristilles mer fra staten lar uansett seg ikke reversere. Det vil ikke være mulig ut fra prinsippet om trosfrihet og respekt for Den norske kirke som trossamfunn.

Hvorvidt man klarer å øke deltagelsen i forhold til forrige gang, er kanskje tvilsomt. Forhåpentligvis får vi en liten økning, men neppe mye. I 2009 stemte vel 13 prosent ved menighetsrådsvalget. Det var en kraftig økning i forhold til deltagelsen ved tidligere valg. I 2005 stemte bare vel 4 prosent.

Selv om det går an å mene at det fortsatt er alt for få som deltar i kirkevalget, bør vi kanskje minne om at den relativt lave deltagelsen egentlig avspeiler et større problem, og som mest av alt burde være i fokus når vi diskuterer folkekirken, nemlig folkets mangel på deltagelse i det som er sentrum i kirkens virksomhet - gudstjenesten. Etter min mening burde det være atskillig mer anfektende for kirken at det er så få som samles til gudstjeneste enn at det er så få som deltar i de kirkelige valgene. 

Brosjyren med valgkort som er sendt ut om kirkevalget har møtt kritikk, slik det skjedde også for to år siden. Men brosjyren i år kommuniserer utvilsomt mye bedre enn den vi fikk i 2009. Jeg oppfatter at hensikten med en slik brosjyre primært er å informere om valget og motivere folk til å stemme. Brosjyren går til alle de 3,1 millioner medlemmene av Den norske kirke, hvorav mange må sies å være relativt kirkefremmede. Men de er nå medlemmer i kirken. De hører til i den, og slik jeg opplever brosjyren, bidrar den på en god måte til å minne mottageren om akkurat det. Kommunikasjonseksperter synes å være enig.

Så må man naturligvis gjerne nevne navnet Jesus også i en slik brosjyre, selv om jeg vanskelig kan se at akkurat dette er stedet for å forkynne evangeliet eller formidle troslæren. Men snarere enn å hisse meg opp over at treenigheten ikke er nevnt ved navn i valgbrosjyren, er jeg nok atskillig mer opptatt av fraværet av Jesu-navnet i mye av den forkynnelse vi hører i kirkene. Jeg understreker at jeg ikke har forskningsmessig belegg for påstanden. Det baserer seg på et inntrykk som jeg ikke tror jeg er alene om og som ikke er nytt. Alt for ofte hører vi forkynnelse som ikke får med seg evangeliet i teksten, budskapet om hva Jesus Kristus har gjort for at vi skal få fred med Gud.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg
Kommentar #1

Levi Fragell

102 innlegg  1166 kommentarer

Kirkehegemoniets moralske fallitt

Publisert over 9 år siden

Jeg stod opp denne morgen for å gi en kommentar til Oddbjørn Johannessens toppinnlegg om koblingen kirkevalg/kommunevalg, men til min overraskelse var det allerede forduftet fra oppslagssiden. Oddbjørn Evenshaug har avløst med en mer generell oversikt, som hverken gir meg hodepine eller skrivekløe.

Jeg tillater meg derfor å spisse min kommentar her mer i retning av Oddbjørn Johannessens sentrale problemstilling, og spør: Hvordan kan vi i et demokrati som vårt akseptere at "borgerplikten" å delta ved politiske valg blir knyttet til et bestemt religiøst samfunns logistiske behov, at et moralsk samfunnskrav (politisk) er samkjørt med forventinger om en aktiv handling på vegne av en kristen kirke? 

Gjennom hele mitt liv har vårt samfunns døsige og indifferente holdning til fenomenet statskirke skapt uro for meg. Når en så åpenbar urettferdighet godtas på alle nivåer, hvordan kan man da forvente at idealet om likeverd for mennesker skal kunne få en almen gyldighet i samfunnet. Er ikke dette et klart tilfelle av dobbeltmoral og dobbeltkommunikasjon?

Kombinasjonen kirkevalg/kommunevalg har også aktualisert et annet eksempel på samfunnsmoralsk overtramp, nemlig det faktum at Den norske kirke fikk overlatt av sin formynder, Staten, det norske Folkeregisteret som kirkens medlemsregister, slik at det nå daglig meldes om fortørnede mennesker som aldri har vært døpt eller innmeldt, som må melde seg ut gang etter gang. Som udøpt sønn av pinsevenner måtte jeg i godt voksen alder troppe opp på prestekontoret for å melde meg ut. Det samme måtte en lang rekke av mine humanist-venner gjøre, og fortsatt lykkes det altså ikke alltid. Og barna blir stående, uten selv å vite at de bidrar til kirkestatistikken. Kirkens kommunikasjonsdirektør Trude Evenshaug beklager dette, men hvor er politikerne? Og dessverre må jeg også spørre: Hvorfor i all verden slår ikke biskopene i bordet?

Det var dette jeg ville si til Oddjørn Johannessens innlegg, og min gamle skolekamerat Oddbjørn Evenshaug får holde meg unnskyldt.

 

Kommentar #2

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

For ordens skyld

Publisert over 9 år siden
Levi Fragell. Gå til den siterte teksten.

Det var dette jeg ville si til Oddjørn Johannessens innlegg

Mitt innlegg, som du kommenterer, befinner seg her:

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat2/thread175122/#post_175122

Kommentar #3

Levi Fragell

102 innlegg  1166 kommentarer

På plass

Publisert over 9 år siden

Jeg ser at det nå også ha funnet sin plass på oppslagssiden. Det var på sin plass!

Kommentar #4

Johannes Morken

443 innlegg  937 kommentarer

Fragell og kyrkjevalet

Publisert over 9 år siden

Levi Fragell fyrer frå hofta raskare enn ein fersk debattleiar klarar å redigere framsida. Men hald fram debatten, karar.

Kommentar #5

Tor Albertsen

66 innlegg  597 kommentarer

Gudstjeneste uten budskap?

Publisert over 9 år siden

Johannessen og Fragell tar opp et spørsmålstillinger som er på siden av innlegget ditt.

Det er mange vinklinger i innlegget. Men til syvende og sist tar du opp noe som de ikke trenger å kritisere, nemlig at gudstjeneste ikke engasjerer særlig mange og du mener at det er viktigere å sette søkelys på enn antall deltakere på valg. Mao. et spørsmål om innhold i forkynnelse og gudstjeneste. Eller som du skriver i innledningen: "Det burde være atskillig mer anfektende for kirken at det er så få som samles til gudstjeneste enn at det er så få som deltar i de kirkelige valgene."

Og Elin Ørjaseter sier: "Da jeg leste valgbrosjyren var det to ting som slo meg: Det ene var at kirken med ord og bilder vil presentere seg som veldig god seremoni- og festarrangør, som til alt folket sier «stol på oss!» Det andre jeg merket meg var fraværet av det kristne budskapet". (http://www.vl.no/kristenliv/article141208.zrm)

Dette er et tema som rummer veldig mange spørsmål og kan vinkles til veldig mye. Men nå gjelder det vel om kirkens mening på forskjellig vis er å få fram det sentrale i det kristne budskapet eller om det er å være allmenn sjelesørger med ikke alt for stor vekt på det sentrale.

Med tragedien 22. juli i bevisstheten tror jeg at fremtiden vil kreve veldig mye av kirken med hensyn til klart å sette ord på hva som skiller troen på Jesus Kristus med et allment syn på religion. Vil det kristne budskapet ses på som annet enn å skyve unna annerledes troende, lite definerbare troende og agnostikere? Vil ikke presters forkynnelse bli innholdsløs: "Gud er hos alle og er vår trygghet" eller: "Jesus var/er nær de som sørger, osv."

Sier det noe som helst? Er vi tilbake til liberal teologis (1900-tallet) måte å skulle komme alle i møte?

Kommentar #6

Randi Johnsen

45 innlegg  894 kommentarer

Kirkevalget

Publisert over 9 år siden

Det er vel ingen tvil om at det er politikernes ønske å knytte kirkevalget til det politiske valget, og ut fra hva jeg har fått med meg, først og fremst AP og Senterpartiets ønsker som har blitt imøtekommet i en tverrpolitisk avtale. Disse partienes bekymringer omkring utviklingen i Dnk dersom bare de som faktisk engasjerer seg i kirkens liv i det daglige, for ikke å snakke om deltar i kirkelige handlinger som gudstjenester osv. blir dem som velges inn i menighetsrådene og andre kirkelige organer, så ville det bli en "mørkemanns-kirke". Så det er god grunn til å konkludere med at sentrale politikere ønsker en såkalt "folkekirke" som en seremoni institusjon for alle dem som ellers ikke bryr seg så meget om kirkens ve og vel. Hvorvidt de bryr seg om Jesus er det noe vanskeligere å vite om, men ut fra statistiske undersøkelser er det god grunn til å konstantere at svært mange av Dnks medlemmer heller ikke tror på han. Sånn er vel situasjonen pr idag, slik jeg ser det, noe utenfra da jeg selv er katolikk.

Men til deg Levi Fragell, du kan da ikke mene at dette valgets organisering innebærer et overtramp mot noen, annet enn muligens mot kirken selv. Jeg har jo hørt historier om grupper som hverken tror på Gud, Jesus eller kirken, planlegge et kupp ved valget, men hittil ser det ikke ut til å være noe stort problem. Selv er jeg altså ikke medlem og har derfor ikke fått tilsendt annet enn et "ordinært" valgkort i posten. At mine naboer også skal stemme ved kirkevalget, berører meg lite, og sant og si syns jeg det er litt drøyt å hisse seg opp over det.

Til Tor Albertsen vil jeg si at jeg har opplevd mye og dyp sorg i mitt liv, og bærer fremdeles på dette. For min del lindrer det å høre presten si at Jesus er nær den som sørger, om og om igjen! I noen perioder har akkurat disse ordene vært det som har fått meg til å orke å stå opp om morgenen.

Kommentar #7

Oddbjørn Evenshaug

16 innlegg  24 kommentarer

Utidig sammenblanding

Publisert over 9 år siden

Til Levi Fragell: Ikke vanskelig å unnskylde! Når det gjelder spørsmålet sammenblandingen av kirkevalg/ kommunevalg, vil jeg kort og godt si at jeg er hjertens enig i kritikken. Et forslag om å legge kirkevalgene til samme tid og sted som de politiske valgene ble i 1996 under min tid som leder av Kirkerådet nedstemt av Kirkemøtet. Ordningen er senere mer eller mindre blitt ”påtvunget” kirken av politikerne i forbindelse med Stortingets behandling av kirkeavtalen i 2008. Kirkemøtet har etter det jeg vet aldri sluttet seg til ordningen. Så kan det sikkert diskuteres om kirken har ytet nok motstand, men det er i hvert fall å håpe at kirken kvitter seg med ordningen når den etterlengtede frigjøringen fra staten blir realisert.

Spørsmålet ble diskutert også i forbindelse med kirkevalget i 2009. Jeg støttet da i et innlegg på bloggen min Humanetisk Forbunds berettigede kritikk av sammenblandingen. Mine argumenter finnes der. Se: http://evenshaug.blogspot.com/2009/08/utidig-sammenblanding.html

Kommentar #8

Oddbjørn Johannessen

192 innlegg  13478 kommentarer

Oppklarende

Publisert over 9 år siden
Oddbjørn Evenshaug. Gå til den siterte teksten.

Når det gjelder spørsmålet sammenblandingen av kirkevalg/ kommunevalg, vil jeg kort og godt si at jeg er hjertens enig i kritikken.

Takk til navnebror Evenshaug for en interessant og oppklarende kommentar.

Kommentar #9

Alf Inge Wang

1 innlegg  39 kommentarer

Deltagelse

Publisert over 9 år siden
Oddbjørn Evenshaug. Gå til den siterte teksten.

Selv om det går an å mene at det fortsatt er alt for få som deltar i kirkevalget, bør vi kanskje minne om at den relativt lave deltagelsen egentlig avspeiler et større problem, og som mest av alt burde være i fokus når vi diskuterer folkekirken, nemlig folkets mangel på deltagelse i det som er sentrum i kirkens virksomhet - gudstjenesten. Etter min mening burde det være atskillig mer anfektende for kirken at det er så få som samles til gudstjeneste enn at det er så få som deltar i de kirkelige valgene.

Evenshaug er inne på noe svært viktig her. Jeg lurer av og til hvilke mål lederne til den norske kirke har? Hva vil man med organisasjon og hvor går man?

Flere ganger når jeg har vært til gudstjeneste eller jeg har snakket med prester om deltakelse så nevnes hvor mange hoder som har vært innom kirken i snitt. Vanligvis blir jeg stadig vekk overrasket over at dette tallet er høyere enn det jeg opplever i kirkebenkene. Hovedgrunnen er nok at man regner med dåp (da kommer mange) samt julegudstjenester og lignende arrangement.  Jeg har også hørt kommentarer på at presten er fornøyd når det er et visst antall hoder til stede i kirka. 

Jeg har troen på en levende kristen kirke, og da tror jeg ikke antall personer som er innom er det viktigste. Jeg tror det er mye viktigere å jobbe for antall pregede eller forandrede mennesker. 

Kommentar #11

Torleiv Haus

76 innlegg  3323 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Levi Fragell. Gå til den siterte teksten.

Jeg tillater meg derfor å spisse min kommentar her mer i retning av Oddbjørn Johannessens sentrale problemstilling, og spør: Hvordan kan vi i et demokrati som vårt akseptere at "borgerplikten" å delta ved politiske valg blir knyttet til et bestemt religiøst samfunns logistiske behov,

Statskirkesysmet bør snarest mulig plasseres der det hører hjemme, og det er på historiens skraphaug. Det er vel ikke så ofte at jeg er enig med Fragell, men her treffer han en innertier. Når skal maktglade politikere erkjenne prinsippet om at stat og religion ikke bør blandes sammen noe sted, og aller minst i valglokalet? Denne sammenblandingen av det verdslige og åndelige regiment er intet annet enn et overgrep mot kirken. Sammenblandingen av stat og kirke bør også bringes til opphør ved at all statlig støtte til kirker og livssynssamfunn bør fjernes, og de bør bli egenfinansierte eller medlemssfinansierte. På den måten ville medlemmene få erfare at dersom de ønsker en kirke eller et livsynssamfunn, må de ta direkte ansvar for det selv eller klare seg uten. Jeg tror dette ville hjulpet mot dagens likegyldighet.

Kommentar #12

Alf Inge Wang

1 innlegg  39 kommentarer

Statskirken er en vits

Publisert over 9 år siden

Er enig i mye her, men jeg tror ikke hovedkampen står om politiske standpunkter eller meninger. Hovedkampen står om folk i kirka lever nært Jesus eller ikke. Jeg tror Norge lider av at kristne har sin tro som sin hobby, og at de ikke har gitt livet sitt over til Jesus. Hvis man har kristentroen som hobby vil man ikke ha en kontakt med den levende Gud, og uten kontakt med den levende Gud blir ikke evangeliet spredd til andre. 

Den eneste måten Norge kan "gjenkristnes" på er en vekkelse blant kristne, slik får oppleve at Jesus er en levende persjon som man kan ha direkte kontakt med idag - og ikke en tørr og kjedelig teori. 

Kommentar #13

Tor Albertsen

66 innlegg  597 kommentarer

Til Randi

Publisert over 9 år siden
Randi Johnsen. Gå til den siterte teksten.

Til Tor Albertsen vil jeg si at jeg har opplevd mye og dyp sorg i mitt liv, og bærer fremdeles på dette. For min del lindrer det å høre presten si at Jesus er nær den som sørger, om og om igjen! I noen perioder har akkurat disse ordene vært det som har fått meg til å orke å stå opp om morgenen.

Du må ikke tolke min kritikk av en del forkynnelse som en total neglisjering av den sjelesørgeriske siden. 

Jeg vil få frem at helheten i det kristne budskapet kan bli sett på "ubrukbar" for annerledes troende, de med definerbar tro og agnostikere og at prester står i fare for å tro at de kan løse dette med innholdsløs forkynnelse. Skal kirkens forkynnelse komme alle i møte?

Kommentar #14

Randi Johnsen

45 innlegg  894 kommentarer

Gudstjenester og tydelighet?

Publisert over 9 år siden

Et kirkevalg handler jo om kirken som organisasjon (en høyst verdslig en også), mens gudstjenester handler om kirken som kirke (altså et åndelig felleskap). Slik kan man tenke , men så kommer jeg på at i DNK er dette blandet sammen slik at de med høye geistlige embeder(biskopene) ikke har så stor innflytelse over det innholdet som kirken skal formidle i sin forkynnelse og praksis (ritualer). Kanskje tar jeg feil, men sett utenfra virker det som om det er opp til den enkelte prest hvordan man skal forholde seg til innholdet i evangeliene. Og den enkelte prest føler seg visst også fri til å kritisere biskoper dersom deres forkynnelse ikke er i tråd med deres egen oppfatning og forståelse av bibelske tekster.  Og denne holdningen overføres så til kirkens enkeltmedlemmer som tropper opp med sin private forståelse av både innhold og riter og krever at kirken etterkommer deres behov for å praktisere det de for sin del tror på. Ingen organisasjon i verden vil tåle denne mangel på ledelse og grenser som jeg her kanskje har spissformulert meg om. Og organisajonens åndelige budskap vil bli svært uklar og kanskje helt perifer i forhold til alle de andre diskusjonene som oppstår i kjølvannet av mangelen på ledelse.Kan hende dette er i tråd med mangfoldstenkningen som er populær, men er dette tillitsvekkende for kirkens egentlige formål, nemlig å få folk til å tro på dens budskap?

Kommentar #15

Oddbjørn Evenshaug

16 innlegg  24 kommentarer

Biskopene har tilsynsansvar

Publisert over 9 år siden

Til Randi Johnsen:

Det er positivt galt å hevde at biskopene ikke har ”så stor innflytelse over det innholdet som kirken skal formidle i sin forkynnelse og praksis”. Etter de regler som gjelder i Den norske kirke spiller biskopene en helt sentral rolle nettopp her. Det vil føre for langt å gå i detalj, men la meg bare nevne et par-tre momenter:

Biskopenes viktigste oppgave er å være ”tilsynsmenn”. De har ansvar for å føre tilsyn med kirkens lære. Biskopen i det enkelte bispedømme har som sin hovedoppgave å lede prestetjenesten i sitt bispedømme og føre tilsyn med prestenes forkynnelse. Videre: I alle spørsmål Kirkemøtet behandler som har læremessige implikasjoner, har biskopene en helt spesielt ansvar, som kommer til uttrykk i Kirkemøtets regler.

Videre: Skulle en prest bryte med kirkens lære slik denne kommer til uttrykk i vår kirkes lutherske bekjennelsesskrifter som prestene er forpliktet på, kan biskopen ta opp saken i kirkens lærenemnd, som er spesielt opprettet for å ta standpunkt til om presten lærer i samsvar med kirkens bekjennelse.

Kommentar #16

Randi Johnsen

45 innlegg  894 kommentarer

Svar på biskopenes tilsynsansvar

Publisert over 9 år siden

Takk for tilbakemelding. Og slik du punktvis skisserer dette, forventer vel de fleste at det skal fungere, skulle jeg tro. Men undringen jeg har slik jeg ser det utenfra (skjønt jeg er mye på besøk i Dnk),  er hvordan Dnk kan leve med at det i enkelte læremessige spørsmål og standpunkter blir opp til enkeltprester hvordan de skal forholde seg. For eksempel, kan man vie gjengifte? Kan man døpe barn dersom foreldrene ikke er medlemmer av kirken osv. Dersom lærenemden har besluttet at disse spørsmålene skal være flytende, må det jo føre til mye uklarhet omkring hva som er kirkens holdninger. Et voksent, modent menneske må selvfølgelig kunne forholde seg til usikkerhet og uavklarte spørsmål, hele trosunderet handler jo om dette. Men kirken som institusjon har jo også et veiledningsansvar overfor sine medlemmer. Det er særlig i denne rollen Dnk blir uklar.Jeg kunne vel ha nevnt flere eksempler som jeg mener bidrar til å skape så mye "støy" at det kan være vanskelig å få et helhetlig bilde av hva Dnk står for.

Denne kommentaren fra Arnfinn Haram utdyper i grunnen godt det jeg prøver å få frem.

http://blog.kirkevalget.no/?p=284

 

Kommentar #17

Håvard Sporastøyl

12 innlegg  47 kommentarer

Kirkevalg og kommunevalg

Publisert over 9 år siden

Det er å håpe at kirkens nåværende ledere deler synet til Evenshaug angående kirkevalget. Og Fragells kritikk av sammenblandingen gir oss gode innspill til argumentasjonen. Her bør det ytes mer motstand fra kirkens side!

Jeg stiller med glede til valg til nytt menighetsråd i Asker. Betydelig større var min skepsis til spørsmålet om å sitte valgvakt på Jansløkka skole den 12. september. Det er en pinlig setting som jeg faktisk gruer meg til.

Da menigheten trengte ansvarlige til forhåndsvalget i kirken søndag 21. august, meldte jeg meg med litt større begeistring. Menighetsrådet bør velges innenfor menighetens rammer. Vi burde kunne mobilisere våre medlemmer uten å henge oss på et offenlig valg.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere