Kirke på avstand

Jeg må si jeg ble grepet av det Steen Jensen skrev i Menn om Mangt lørdag 20 august.

Kirken har etter 22.7 fått mye skryt, men det ser ut som Jens Stoltenberg er mer relevant for de fleste etter en slik tragedie. For meg som følger Den Norske Kirke fra utsiden blir jeg ikke overasket av at denne kirken tilsynelatende mister sin relevanse. Likevel synes jeg at det er interessant når Steen Jensen, som regner seg som ikke troende, klarer å se det samme som det jeg opplever som troende. Samtidig er vi nok ikke enige om hva som skal til for å rette på problemet.

Bibelen forkynner at Guds ord er levende, og er et ord som gir liv likt vann gir liv. Desverre opplever jeg at Den Norske Kirke (heretter kirken) er en av drivkreftene bak sekulariseringen som skjer i samfunnet vårt. Kirken har sluttet å være tydelig, flere og flere som jobber der ser ikke ut til å ha et personlig forhold til den Gud de er satt til å tjene. Flere gir uttyrkk for at de ikke tror det finnes noen gud engang. Da er det heller ikke rart at folk ikke blir grepet. Det er kun Guds ord som kan frelse og som setter mennesker i virkelig frihet. Det er Guds ord som griper fatt i en og som alltid er relevant uavhengig av kultur, tid og sted. Bruk gjerne moderne former for å spre det samme evangeliet.

Når hyrden slutter å lede er det ikke rart flokken føler at lederen ikke lenger har relevans for flokken som flokk og for den enkelte sitt liv og hverdag. Når forkynnelsen ikke har noe annet å si enn det det allerede flommer over av fra alle andre velmenende og politisk korrekte mennesker, da er det naturlig at Jens blir større enn Jesus.

Etter flere år i USA opplever jeg at statskirkeprinsippet desverre har fungert som en gedigen sovepute. Vi kan likevel se at ved kirkebranner kan det være stort engasjement rundt sin lokale kirke som kulturinstitusjon, men er de samme menneskene der når kirken gjenopptar gudstjeneste? I USA er det slik at dersom du ønsker å ha kirke der du bor da må du engasjere deg både tidsmessig og pengemessig. Om mange nok ikke gjør dette forsvinner enkelt og greit kirken. Dette har naturlignok gjort kirken til en helt annen institusjon med tanke på den nærhet den har mellom seg og de som går der. Siden USA heller ikke har hatt et sosialistisk velferdssamfunn så har også kirken fått bevare mye mer av sitt diakonale og medmenneskelige aspekt som har forsterket relevansen til kirken. Dette resulterer også i at flere får oppleve Guds kraft gjennom ordet som blir forkynt i kirkene. Dette er ikke en garanti mot at kirken blir imun mot å miste sitt egentlige budskap. Jeg har vært i flere kirker der borte som har vært kirker, men neppe kristne kirker. På tross av dette mener jeg den amerikanske modellen har vist seg mye bedre i stand til å møte sekulariseringen av samfunnet. De har også klart å holde seg relevant ved å sette spørsmålstegn ved både politiske såvel som vitenskaplige saker.

Statistikken er vel, såvidt jeg har skjønt det, ganske tydelig på at liberale kirker mister oppsluttning. Slik sett burde vel enhver som tenker kirkevekst skjønne at en må få mer av Jesus inn i domkirken, også etter tragedier som 22.7.

"Jeg vil heller ha Jesus" heter en gammel sang og for anledningen skriver jeg den om:

Jeg vil heller ha Jesus enn Jens.......i kirken:)