Terje Askan

53

Politiet i søkelyset

Politiet er kommet i hardt vær etter Utøya. Slik må det vel være. En annen sak er de nye stormkastene som nærmer seg. De som bygger seg opp på grunn av den informasjon media lar være å presentere.

Publisert: 19. aug 2011

Informasjon som kunne ha lettet det kritiske trykket politiet nå blir utsatt for.

Problemstillingen er ikke så vanlig. Det dreier seg gjerne om det media skriver. Vi skal se på hva det medfører at ting ikke blir nevnt i media.

Konsekvensene
Det er nødvendig å få skapt et helhetlig bilde av det som skjedde. Fragmenter og halvsannheter makter sjelden det. Dette ser ikke bare lovende ut til nå.

Ikke minst gjelder det denne gang situasjonen de to polititjenestemennene som først ankom campingplassen, snart sto midt oppe i. – Senere i forløpet får vi politiets kontroversielle landgangsoperasjon ut fra Storøya.

Aftenposten hadde et hovedoppslag i front torsdag 11. august med tittelen:
Øyenvitnene spør: Hvorfor ventet politiet så lenge på land før de tok seg over til Utøya. Også andre aviser stiller samme spørsmål på sitt vis.

Aftenposten gjorde på sin side et hederlig forsøk på en flersidig situasjonsbeskrivelse av tiden før landgangen. Den var plassert i en  kort og velredigert oppsummeringssekvens inne i en artikkel over to sider i avisen.
Vi må snart innse at noe vesentlig manglet også her.

Så til hovedsaken: Den omstendighet som nærmest systematisk utelates, er en beskrivelse av den helt ekstreme livsfaren under overfart og ilandstigning.

For de to fra politiet ville det blitt en nesten 700 meters sjøreise i fullt dagslys på åpen sjø, med stadig stigende sjanse for å bli beskutt i det stranden nærmet seg. De ville få med ett eller flere mennesker å gjøre som allerede hadde drept. Skudd hadde allerede vært observert i vannet nær campingplassen. Disse folkene kunne være troendes til hva som helst.

En slik utelatt beskrivelse er alvorlig fordi det fører til at de ekstreme farene ikke blir tilstrekkelig sett. Noe som kan være avgjørende for den “skyld” de to polititjenestemennene blir tillagt i ettertid.

En utilstrekkelig  beskrivelse kan derfor få store personlige konsekvenser, ikke minst for de to først ankomne tjenestemennene og deres familie.

Bevæpning
Over til en annen sak i samme gate:  En hel serie riksaviser på nett hadde onsdag 17.08.11 frontoppslag vedrørende politiets bevæpning. Den svært så samstemmige karakteristikk “tungt bevæpnet”. En betegnelse samtidig egnet til å skape inntrykk av overmakt.

“Tungt bevæpnet” dreide seg i dette tilfelle om politiets maskinpistoler. Relativt lette automatvåpen, best egnet i nærkamp. På land på Utøya ville det blitt ugjerningsmannen med sitt halvautomatiske gevær som stilte sterkest fra det tidspunkt han oppdaget båten. Fra en skjult posisjon på fast grunn kunne politimennene, ute i en båt som nærmet seg, bli relativt enkle mål, ikke minst på kort hold under landstigningen. Siktemidlene på et gevær er også bedre egnet til presisjonsskyting på noe avstand.

Et samarbeid med Forsvaret hadde endret utsiktene.

”Tungt bevæpnet”… En noe mer jordnær beskrivelse av våpnenes kapasitet påbegge sider ville bety bedre forståelse av trusselen politiet ville møte.

Instruksen
Det eksisterer en relativt nyskrevet instruks for beredskapstroppen. Her stilles det i følge medieoppslagene krav til politiet om øyeblikkelig angrep mot gjerningsmannen ved ankomst til en massakre.

I relasjon til Utøya er det behov for et perspektiv, en sammenlikning med en massakre utført i en bygning. Et scenario som ville gi betydelig mindre risiko og samtidig være mer aktuell ut fra erfaringer i USA og Finnland blant annet.  Situasjonen var til sammenligning utvilsomt beheftet med betydelig større livsfare om vi tenker på to enslige politimenn på veg i båt inn mot en strand.

Uten en mediekommentar på slike forskjeller vil beredskapsinstruksen utvilsomt få en sterkere stilling som et ankepunkt mot politiets avventende opptreden.

Det samlede bilde vi har fått fra media, er så langt egnet til å svekke publikums oppfatning av mot og profesjonalitet i politiet. En viktig årsak til dette er manglende eller mangelfull  beskrivelse av faren i forbindelse med overfart og landgang på Utøya.
En forenklet tolkning av beredskapsinstruksen kan virke i samme retning.

Avisene 17.08.11 var opptatt av tredoblingen av vanlig responstid fra politiets side i forhold til det som er vanlig ved nødstilfeller. Noen foklaring er ikke gitt så langt.

På basis av en realistisk risikovurdering når det gjelder overfarten, kan betydningen av en slik lang responstid vise seg å bli mindre.

For ordens skyld – det kan på det nåværende tidspunkt ikke helt utelukkes at direktiver fra tjenestemennenes overordnede kan ha spilt en rolle for utvikling av det aktuelle hendelsesforløpet.

folkogmedia

Terje G. Askan

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere