Verdidebatt

Med mediene i bakspeilet

Har våre ledere fått for vane å tilpasse kjørestilen til et årvåkent media, alltid synlige i bakspeilet. Politiets påfallende passivitet på landsiden forut for landgangen på Utøya diskuteres i pressen, og hypotesen melder sin ankomst.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

La oss forfølge tanken et stykke på vei.

Mediene rapporterer at det var de frivillige som trakk utmattede og sårede ungdommer opp av vannet. Aftenposten meddelte at ambulanser og de først ankomne politifolkene oppholdt seg flere hundre meter fra stedet fordi området nær sjøen “ikke var klarert.” Det hadde ifølge politiet vært observert skudd som slo ned i sjøen. Private biler måtte transportere alvorlig skadde den første tiden.

Ikke klarert? I søk etter årsaker til en slik tafatthet melder også media seg på. Kan et nådeløst mediafokus koblet med deres offensive kraft ha virket avskrekkende på en beslutning i retning av en mer risikobetont deltagelse?

Beveger vi oss over på samfunnsnivå, blir konsekvensene unektelig store. Organisasjoner, prosjekter og beslutningstakere beslutningsvegrer seg. Omfattende ansvarsutvanning, tidkrevende perfeksjonisme og bortgjemte, halvgode løsninger gir beskyttelse. Det burde ikke være vanskelig å finne flust med eksempler. Tendensen har også noe universelt ved seg. Forholdet mellom ansvar, synlighet og konsekvenser.

Mediene trenger vi som kjent, ikke minst for å holde samfunnet fritt og åpent. Men det betyr ikke at vi skal la vitale grunnmønstre med varierende innslag av sterk kommersialisering og evig oppmerksomhetsjakt bli liggende  urørt.

Medias innflytelse er som kjent også bred og mangfoldig. Nettverket er ofte preget av gjensidig avhengighet. Dette kan være noe av forklaringen på den noe merkelige fraskrivelsen og berøringsfrykten inn mot medienes økonomisk motiverte  selvsentrering. Tydeligst ved tabloide tendenser i fri dressur.

Et medieombud ser ikke ut til å bli etablert i denne omgang. Mediefolket får styre seg selv. Unntaket er i hovedsak eierskapsbegrensninger og subsidienes innretning og størrelse.

Både offentlig og privat finnes det publiseringsmetoder som kan sette lys på saken. Gledelig nok har stiftelsen Fritt Ord, med sine økonomiske forutsetninger, demonstrert sin interesse for medias framtid.

Noen opplagt strategi for å takle slike grunnleggende medieutfordringer finnes neppe. Allikevel – en større våkenhet og kritisk sans når det gjelder medias bruk av det offentlige rom vil være konstruktivt. Påvirkningsmekanismene og samspillet trenger å bli sett tydelig. Så får demokratiets gode krefter bringe saken videre.

folkogmedia.no

Terje G. Askan

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt