Øyvind Woie

76

Hurra for folkekirke-valget!

Publisert: 13. sep 2009

I dag har jeg vært valgvert under kirkevalget. Det var en fryd. Valgdeltakelsen har økt med mange hundre prosent siden forrige gang. Folkekirka innvaderte valglokalene som var plassert ved siden av stortingsvalget. Gamle hvithårete damer rullet inn med rullatorene sine. De skulle stemme "for kirken" - de ville fortelle at de ville ha en kirke. 

Kirkefremmed som sjelden setter sin fot innenfor kirkens våpenhus, selv på julaften, brukte dyrebare helgefriminutter til å sette seg inn i, forstå og delta i kirkevalget. 

Andre sa at nå hadde de gjort borgerplikten sin på tre steder. 

Ingen spurte om ekteskapslov eller kandidatenes syn på det ene eller andre. Det var en varm omfavnelse av kirken som lå i bunnen.

Ved forrige valg i Askim stemte cirka 120 mennesker - hittil, før den offisielle valgdagen har nærmere 450 mennesker avgitt sin stemme. Det går mot et brakvalg og de som kommer er folkekirka. Det ser vi godt når vi er på lokalplan - folk vil gi uttrykk for følelsene sine for kirken - den er viktig for dem. 

Flest velger til menighetsrådsvalget - «jeg kjenner ingen av de andre» sa en dame og droppet bispedømmerådsvalget. Og så slapp de stemmesedlene i valgurnen som etterhvert ble så full at det var vanskelig å få stemmesedlene ned. 

Og det var ingen aksjon, det var bare et uttrykk for gleden over å ha blitt invitert inn, å ha fått en lapp med en invitasjon til å delta. «Vi fikk jo denne i posten, da må vi jo gå og si meningen vår» sa en dame jeg aldri har sett i kirken før. Hun hadde fått en grunn for å kommer - da gikk hun til valg med største selvfølgelighet. 

Det blir spennende å åpne urnene - med to valg og helt ulike valgsystemer blir feilprosenten stor. Trolig må mange stemmer strykes fordi avkryssing ble glemt. Det er et av valgets svakheter at kirken gjør det vanskelig for folk - en annen er at informasjonen til valget er for vanskelig - men gleden er at folkekirken kommer når de blir bedt om gi sitt råd.  

Tre timer på vakt gikk som en vind. Jeg trodde det skulle bli tid til å lese ei bok eller å slarve med de andre. Slik ble det ikke . det ble hektisk og moro og det varmet å se alle de fornøyde fjesene som gikk fra valglokalet etter å ha gjort sin kirkelige borgerplikt. 

Kommentar #1

Morten Dahle Stærk

42 innlegg  136 kommentarer

Kirkelig borgerplikt?

Publisert rundt 12 år siden

"Kirkelig borgerplikt" er en merkelig ordsammensetning som sier mye om hvor galt det kan gå i et samfunn hvor stat og kirke er vevd inn i hverandre og selv garvede Vårt Land-journalister ikke klarer å skille religion og politikk. Det er en borgerplikt å stemme fordi demokratiet er betinget av at samfunnets borgere tar sitt ansvar og deltar i formingen av samfunnet. Dette er i luthersk tekning knyttet til det verdslige regimente. Valg til kirkelige valg er ikke en borgerplikt i det hele tatt; det er snarere en mulighet kun for kirkemedlemmene til å være med å prege fremtidens kirke. At vi i vårt land kan ende opp med et kirkestyre uten mennesker som engang tror på Gud sier noe om hvor utdatert vår kirkeordning er. Nå er vi i det Luther kalte det åndelige regimente, og noen bør våge å si at det kun er de kirkemedlemmene som går til gudstjeneste, bekjenner troen og faktisk kjenner tilhørighet til kirken som fellesskap som kan stemme.

ps: Det høres jo fint ut at ingen stiller spørsmål ved reformen felles ekteskapslov, men at politikerne ønsker å implementere denne reformen i kirken bør være et høyaktuelt tema for enhver som stemmer ved bispedømmerådsvalget. Her er det jo nettopp politikerne som forsøker å påvirke kirkens lære - stikk i strid med læren om regimentene. En kirke som ukritisk implementer tidens politisk-moralske reformer er en kastrert kirke som tross festtaler om kirkedemokrati vil råtne på rot.

Kommentar #2

Kristian Kahrs

109 innlegg  2165 kommentarer

RE: Kirkelig borgerplikt?

Publisert rundt 12 år siden

Morten Dahle Andersen har selvfølgelig helt rett.  Øyvind Woie lager et kunstig skille her. Nå er jeg på ingen måte sikker på om reformen "felles ekteskapslov" har vært så uviktig som Woie hevder. Etter valget skal kirkerådet ha sin evaluering, og da vil det være meget interessant å se hvor mye vår kartlegging i Nordisk nettverk for ekteskapet har økt valgdeltakelsen. Hvis det ikke hadde vært for vår kartlegging, er jeg redd for at kirkevalget ville vært total bingo der vi ikke hadde visst hvem vi stemmer på.

Kommentar #3

Øyvind Woie

76 innlegg  64 kommentarer

RE: Kirkelig borgerplikt?

Publisert rundt 12 år siden

Morten Dahle Andersen liker ikke min sammenstilling: "Kirkelig borgerplikt". Poenget mitt er at de som er kirkemedlemmer - altså står som lovlige medlemmer av den norske statskirke bør gjøre og har rett til å stemme - å gjøre sin kirkelige borgerplikt. 

At Dahle Andersen ønsker å dedømme og veie folks tro er jo ganske friskt. 

"Nå er vi i det Luther kalte det åndelige regimente, og noen bør våge å si at det kun er de kirkemedlemmene som går til gudstjeneste, bekjenner troen og faktisk kjenner tilhørighet til kirken som fellesskap som kan stemme." 

Mener du at vi skal stå i døra og be folk avlegge regnskap for gudstjenestebesøk og sjekke om de kan trosbekjennelsen?

Hvordan skal vi kvalitetssikre en slik ordning?

Hvem er kvalifisert til å foreta en slik sjekk?

Hvor i Bibelen finner du grunnlag for en slik påstand? 

 

Kommentar #4

Kristian Kahrs

109 innlegg  2165 kommentarer

RE: Kirkelig borgerplikt?

Publisert rundt 12 år siden

Jeg tror teologien som mange i Den norske kirke bekjenner seg til om at alle døpte er kristne er en avsporing. De som er kristne er de som har mottatt Jesus som sin herre og frelser. Med det sier jeg ikke at jeg forkaster folkekirken, og dette er en fantastisk misjonsmark for bevisste medlemmer av Dnk. Når vi skal velge de som skal være ledere og ansatte i Dnk, bør vi kunne kreve at stiller seg bak trosbekjennelsen som er en viktig del av hva Dnk er.

I dag er det faktisk ikke noe krav om å være kristen for å jobbe i Dnk, og derfor kan ikke de som har spørsmål om tro og tvil komme ned på kirkekontoret og få råd fra en moden kristen. Derfor ville det aller beste vært om alle som stiller til valg uttrykker en klar kristen tro, gjerne gjennom trosbekjennelsen. For ansatte i Dnk burde det stilles krav om at de er modne kristne slik at de kan være forbilder for de som vil spørre om råd.

14.09.09 kl. 09:14 skrev Øyvind Woie:

Mener du at vi skal stå i døra og be folk avlegge regnskap for gudstjenestebesøk og sjekke om de kan trosbekjennelsen?

 

Kommentar #5

Anders Torvill Bjorvand

6 innlegg  29 kommentarer

Hurra fra meg også :-)

Publisert rundt 12 år siden

Jeg forstår hva Morten og Kristian mener, men samtidig berører Øyvind noe her som også berører meg.

Jeg var nemlig tilstede. Jeg leverte min stemme til Øyvind, og det var noe litt magisk over det hele. Det var veldig mange som leverte sin stemme, og det var veldig god stemning og mye positivitet. Man kunne faktisk ane et element av kjærlighetserklæring i lufta. En kjærlighetserklæring til SIN kirke. I Askim menighet har jeg fått være med på flere situasjoner hvor vi har greid å engasjere folkekirken rimelig bredt, og selv om jeg ivrer for økt overgivelse og å invitere så mange som mulig inn i en overgitt Kristus-etterfølgelse, så evner jeg også å glede meg over de som tar sine forsiktige skritt for å tilnærme seg og å gjenvinne sin egen relasjon til den kirken de er døpt inn i.

Jeg snakket i går med folk som ikke tramper ned kirkedørene i Askim, men som begeistret fortalte hvilke gode folk de hadde stemt på og som ville kunne gjøre en kjempejobb for VÅR menighet. Jeg ble nesten rørt.

Selv om jeg ser betenkelighetene som Morten og Kristian fremmer, så er nå engang situasjonen den at vi har en statskirke, og enn så lenge velger jeg å glede meg med de glade og fryde meg over de mulighetene til å komme i kontakt med folk som dette byr på. Jeg tror kirkevalget lett vil føre til at flere vil oppsøke kirken - DERES kirke.

Kommentar #6

Morten Dahle Stærk

42 innlegg  136 kommentarer

RE: RE: Kirkelig borgerplikt?

Publisert rundt 12 år siden

"Morten Dahle Andersen liker ikke min sammenstilling: "Kirkelig borgerplikt". Poenget mitt er at de som er kirkemedlemmer - altså står som lovlige medlemmer av den norske statskirke bør gjøre og har rett til å stemme - å gjøre sin kirkelige borgerplikt."

Jeg forstår poenget ditt, men jeg mener at det er en motsetning i begrepet "kirkelig borgerplikt". En borgerplikt må jo være en plikt for de som er borgere i et samfunn. Når man sammenstiller dette med "kirkelig" blir det etter min mening et samrøre nettopp siden ikke alle borgerne i Norge har noen plikt til å stemme i kirken. Kirken er ikke på samme måte som staten avhengig av at alle dens medlemmer stemmer frem dens lederskap. Det er ikke borgernes plikt, men kirkemedlemmenes mulighet til å stemme ved et kirkelig valg.

14.09.09 kl. 09:14 skrev Øyvind Woie:

At Dahle Andersen ønsker å dedømme og veie folks tro er jo ganske friskt. 

"Nå er vi i det Luther kalte det åndelige regimente, og noen bør våge å si at det kun er de kirkemedlemmene som går til gudstjeneste, bekjenner troen og faktisk kjenner tilhørighet til kirken som fellesskap som kan stemme." 

Mener du at vi skal stå i døra og be folk avlegge regnskap for gudstjenestebesøk og sjekke om de kan trosbekjennelsen?

Hvordan skal vi kvalitetssikre en slik ordning?

Hvem er kvalifisert til å foreta en slik sjekk?

Hvor i Bibelen finner du grunnlag for en slik påstand? 

Mitt poeng er ganske enkelt at det er de som kjenner tilhørighet til et fellesskap som skal bestemme hvem som skal være ledere for fellesskapet. Som storsalenmedlem er det unaturlig for meg å stemme ved menighetsrådsvalget i min lokale menighet. Det må være gudstjenestegjerngerne i Lilleborg kirkes privilegium. Jeg stemte selvsagt på bispedømmerådsvalget ettersom jeg er medlem i Oslo bispedømme og føler tilhørighet til det.

Jeg vet ikke hvor du henter fra at jeg vil bedømme noens tro. Det vil jeg nemlig slett ikke, men det er vel ikke for mye for langt at de som stemmer i et kirkelig valg bekjenner troen slik vi finner den i kirkens bekjennelse? Jeg vil heller ikke ha noen sjekk slik som du spør om. Jeg mener derimot at kirkelig valg definitivt ikke bør legges til stortingsvalget - nettopp for å unngå den klamme følelsen av "kirkelig borgerplikt", og at valget hører hjemme etter gudstjenesten slik at det blir tydelig at forpliktelse på fellesskapet og valg av ledere hører sammen.

Forøvrig mener jeg at valgbare kandidater til kirkemøtet bør bekrefte at de deler kirkens tro. I hvilken annen organisasjon i det norske samfunn kan man stille som lederkandidat uten å dele orgnaisasjonens verdier og grunnlag?

Jeg finner ikke noe grunnlag i bibelen for noen statskirke, og tanken er også fremmed i luthersk og katolsk tenkning. At kirken har hatt politisk makt er en annen sak, men jeg finner ikke noe bibelsk belegg for det.

Kommentar #7

Magnus Husøy

19 innlegg  4123 kommentarer

RE: Hurra for folkekirke-valget!

Publisert rundt 12 år siden

 

13.09.09 kl. 23:35 skrev Øyvind Woie:

Ingen spurte om ekteskapslov eller kandidatenes syn på det ene eller andre. Det var en varm omfavnelse av kirken som lå i bunnen.

Hei Øyvind.

Ditt inntrykk var altså at dagens betente teologiske tvister ikke var interessante for dem som stemte. Merkelig... Men blir du ikke alvorlig bekymra over noe sånt da? At folk ikke bryr seg om teologien? Er det ikke viktig å vite hva man omfavner? Det er fullt mulig å omfavne noe varmt som likevel ikke er godt...

Mvh Magnus 

Kommentar #8

Øyvind Woie

76 innlegg  64 kommentarer

Ta folkekirken på alvor

Publisert rundt 12 år siden

Jeg er synes vi skal ta folk på alvor som vil stemme ved kirkevalget, eller kommer til kirken ved livets høytideligheter. Når foreldre vil døpe, ungdom vil konfirmeres, par vil gifte seg, døde skal begraves - så synes jeg vi skylder dem å ta valget deres på alvor.

De kan velge å sitte hjemme på julaften, de kan gifte seg andre steder eller la være å døpe barna sine. Men når de velger kirka så fortjener de å bli møtt med respekt og interesse.

Kirkens oppdrag er å hjelpe foreldrene til å gi barna en kristen oppdragelse. Det kan vi gjøre ved å invitere dem til dåpsskole, foreldresamtaler, grupper, barnearbeid m.m. Vi kan utfordre dem til å ta ansvar ved å hjelpe dem å finne god litteratur m.m.

Jeg hører en viss oppgitthet hos en god del kristne på det at folk ikke følger opp. Vi kristne bør bruke mer tid på å bli kjent med dem som er "utenfor", invitere dem hjem, hilse på dem etter kirketid, gratulerer dem med bryllupet, takke dem for at de deltok i valget. Da skapes relasjoner som kan forandre. Kanskje vi burde legge ned noen husgrupper og løfte blikket og kikke om det er noen i den store hopen som benytter folkekirkens tjenester og tilbud - noen som trenger oss.

Kirken har holdt det gående i 2000 år. Vi har hatt ulike faser og utviklingstrinn. Jeg tror ikke alt ryker på grunn av de utfordringene vi står foran nå.

At folk møter noe som er varmt, noen som viser interesse og omsorg - noen som ser dem er vel det beste vi kan gjøre i følge evangeliene.

Når skal de få lov å komme innenfor? Når er troen deres god nok til at de kan være med å bestemme? Hvorfor skal vi mistro dem når de dukker opp? Hvorfor bruker vi ikke heller anledningene i stedet for å lukke oss mer inne og stenge dørene?

Holder det ikke at man bekjenner i sitt hjerte at man vil tro?

Kommentar #9

Anders Torvill Bjorvand

6 innlegg  29 kommentarer

RE: Ta folkekirken på alvor

Publisert rundt 12 år siden
16.09.09 kl. 18:41 skrev Øyvind Woie: Holder det ikke at man bekjenner i sitt hjerte at man vil tro?

Du skrev mye bra i dette innlegget også, Øyvind, men så strandet det på slutten.

Du avslutter med et retorisk spørsmål om at det skal holde at man "bekjenner i sitt hjerte at man vil tro". Dette var jo nesten Bibelsk, men bare nesten. Det ligner fælt, men bommer totalt.

Romerne 10, 9, som du nok har i tankene her, sier:

"For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst."

For det første; det er hjertet som tror og munnen som bekjenner. Bekjennelsen er ikke innvortes. For det andre sier dette verset noe helt sentralt om hva man bekjenner. Man skal nemlig bekjenne at "Jesus er Herre". Dette er utrolig vesentlig.

Det holder ikke å anerkjenne at Jesus er Guds sønn. Det holder ikke å anerkjenne at Han døde og stod opp igjen. Det holder ikke å anerkjenne at hans seier over døden er stedfortredende for oss. Kriteriet for frelsen er å bekjenne Jesus som Herre. Hva betyr det å sette noen som Herre over eget liv? Her ligger nøkkelen.

Stay blessed!! :-)

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere