Marianne Tønnessen

16

Ånd vs. troll

Vi trenger å diskutere hvordan vi skal diskutere her i landet.

Publisert: 3. aug 2011

Mer åpenhet. Det er et av Jens Stoltenbergs – og Norges – svar på terrorangrepene. Foreløpig er det ikke definert hva dette konkret vil bety.

Men til tross for at attentatmannen deltok på islamkritiske nettsider og ble inspirert der, er det ikke kommet mange krav om å innskrenke ytringsfriheten etter 22. juli. Det er nesten påfallende.

Trykkoker. I Norge holder vi ytringsfriheten høyt. Vi tror at friheten til å si hva man mener, fører til en anstendiggjøring av standpunkter. Holdninger som kommer fram i lyset, kan møtes av argumenter og kritikk. Derfor er det viktig at ytringsfriheten også omfatter retten til å hevde støtende meninger, hevder vi. Dette er et trykkoker-argument: Dersom folk ikke får lettet på trykket på lovlig vis, kan det bli eksplosivt. Da er det bedre å få ut frustrasjonen i en offentlighet der det finnes motargumenter.
Men i praksis er det ikke helt fritt fram. I norske aviser er det bare noen få debattinnlegg som kommer på trykk. I nettavisene kan «upassende» innspill bli fjernet. Og bak merknaden «Innlegget er sensurert. Red» står det kanskje en sint, ensom debattant med litt mindre respekt for den offentlige samtale og litt mer sympati for vold.

Kokeplate. Bør vi altså ta inn flere anti-islamske innlegg i avisene og nettdebattene for å dempe trykket i kokeren? Jeg er ikke sikker. Trykkokerargumentet forutsetter at dampen som dannes inni kokeren, er en konstant mengde. Men kanskje er det også slik at visse ytringer fyrer opp fremmedhatet og fungerer som en kokeplate under trykkokeren. Hatske ytringer – for eksempel mot muslimer – kan skape et virkelighetsbilde som blir lettere å kjøpe jo oftere vi møter det. Bildet kan endatil bli selvoppfyllende hvis det skaper ekstreme reaksjoner hos de som blir krenket, som under Muhammed-krisen.

Ytringsansvar. Vi har ikke strevd så mye med ytringsfrihet i dette landet de siste tiårene. Alle har stort sett vært for, og så har vi vel gått ut fra at de verste ytringene faller på sin egen urimelighet. Men terroren i Oslo og på Utøya har vist at det ikke nødvendigvis er slik.
I en verden der sensur er vanlig og bare et mindretall bor i land med frie medier, ville det vært et farlig signal om Norge svarte på motgang med å innskrenke vår ytringsfrihet. I fjor ble nærmere 100 av verdens journalister drept på jobb. Dersom vi i Norge begrenser retten til ytringer, hva kan ikke folk i andre regimer forvente av sensur? Vi skylder dem å insistere på ytringsfrihet.
Men vi trenger samtidig å diskutere hvordan vi skal diskutere her i landet.

For det første: Dersom vi mener at de ekstreme ytringene og hatske argumentene må ut i offentligheten og bekjempes der – at ånd må vinna på troll til sist, som Garborg sier – forutsetter det at noen orker å gå inn i disse debattene og servere motargumentene. Nettaviser og andre som tilbyr debattplass, bør også vurdere hvordan de kan få mindre skittkasting og mer reelle diskusjoner.

For det andre: Krenkelser kan noen ganger være nødvendige, for eksempel når de setter søkelys på uheldige sider av samfunnet. Derfor skal de ikke forbys. Men det blir for enkelt å si at alle ytringer som ikke bør forbys, er ok ytringer. Sårende ytringer bidrar ikke nødvendigvis til et bedre samfunn selv om de er tillatt. Mellom det som er tillatt og det som er ok, finnes det et rom. I dette rommet må vi utvise ansvar, et ytringsansvar. Man bør tenke seg om før man slenger dritt om folk, tråkker på andres tro eller bidrar til å skape et samfunn der vi skuler på hverandre. Også de som tar til motmæle mot hatske ytringer, har ansvar for debattklimaet. Man kommer vanligvis ikke så langt ved å stemple motdebattantene og tillegge dem dårlig moral. Fordømmelse kan tvert imot styrke en følelse av at man er sannhetens forsvarer mot en politisk korrekt elite – og mange trives i en slik rolle.

For det tredje: På samme måte som alle muslimer ikke skal behøve å ta ansvar for al-Qaidas terror, skal ikke alle islamskeptikere måtte bli stilt til ansvar for 22. juli-terroren. Å gruppere folk og deretter knytte dem til ugjerninger utført av andre i samme gruppe, er grovt urettferdig. Hvert menneske består av mange identiteter, og det er opp til hver og en å finne sine egne svar og sin egen vei i livet. Ved å kritisere folk ut fra én merkelapp, angriper man denne friheten. Der bør vi ikke gjøre lenger. Forhåpentlig har mange av dem som tidligere satte alle muslimer i samme bås, alt å tjene på at vi slutter med slikt nå.

Kommentar #1

Tor Øyvind Westbye

21 innlegg  102 kommentarer

Radikalisering

Publisert nesten 11 år siden

Dette var et veldig godt innlegg, og jeg har tenkt på en del av de samme tingene de siste dagene.

Hvis vi kan ta utgangspunkt i hypotesen om at debattfora der islamfientlige holdninger forblir uimotsagt kan virke radikaliserende på deltakerne, blir spørsmålet hva vi skal gjøre med det?

Nettsteder som document.no og honestthinking.org er eksempler som har blitt omtalt i media på fora der det er mangel på kritiske motargumenter og der individer kan få bekreftet og radikalisert sine innvandringsfientlige synspunkter. Burde de ansvarlige bak disse nettstedene bli pålagt et strengere redaktøransvar, eller ligger ansvaret for å korrigere og utfordre de islamfiendtlige synspunktene hos oss som har andre synspunkt? Selv er jeg ikke særlig lysten til å delta i forum der så godt som alle ville være fiendtlig innstilt til mine holdninger og jeg kunne se langt etter støtte fra meddebattanter. Andre igjen som Lars Gule har forbilledlig forsøkt å komme dette miljøet i tale på deres egen banehalvdel. Så spørs det om det har noen særlig effekt. 

Trykkoker- vs. kokeplateeffekt er en interessant problemstilling. Jeg vil ikke umiddelbart avfeie det å gi høyreradikale miljøer lettere tilgang til media og avisspaltene, men for meg fortoner det seg som et skummelt sosialt eksperiment. I land som Ungarn ser vi at høyrepopulistiske og høyreekstreme partier har fått en sterk vekst etter å ha fått representasjon i folkevalgte organer. 

Jeg leser jeg den anti-islamistiske bevegelsen inn i en sammenheng av ulike "konservative" strømninger som ønsker å motsette seg forandringer i samfunnet, det være seg kristenkonservative homomotstandere, anti-globalister som Attac, naturvernere og NATO-motstandere. De har det felles at de ikke liker utviklingen de ser i samfunnet og ønsker seg tilbake til en virkelighet som ikke lenger finnes. Det er fryktelig frustrerende å forsøke å stanse de store globale strømningene i verdensutviklingen, og det er ikke unaturlig at noen grupper vil radikaliseres. Spørsmålet er hvordan vi skal møte disse gruppene, inkludere dem i debatten slik at de ikke radikaliseres til det punkt der vi får flere terroraksjoner. 

Kommentar #2

Lars Laird Iversen

17 innlegg  75 kommentarer

Publisert nesten 11 år siden

Et veldig godt poeng fra Marianne Tønnessen! Jeg forsøker å si mye av det samme i Dagsavisen i dag, men Tønnessen har kanskje sagt det enda bedre? Uansett - her er mitt bidrag:

http://www.nyemeninger.no/alle_meninger/cat1003/subcat1018/thread166806/#post_166806

Kommentar #3

Tony Burner

4 innlegg  43 kommentarer

Å tilkjennegi sin identitet

Publisert nesten 11 år siden

Det jeg liker med verdidebatt.no er nettopp måten debattene føres på her. Det skulle bare mangle at man står ved det man sier i det offentlige rom under sitt fulle navn, og gjerne med bilde. Jeg mener dette burde bli vanlig standard på alle diskusjonsfora på nettet.

Kommentar #4

Marianne Tønnessen

16 innlegg  10 kommentarer

Erfaringer fra utlandet

Publisert nesten 11 år siden

Takk for interessante kommentarer!

Noen av dere nevner erfaringer fra andre land, som at økt representasjon for høyreekstreme i Ungarn har blitt fulgt av sterk vekst (TØW) og at ulikt debattklima i Danmark og Sverige kan avspeile ulikt syn på om dette er trykkoker eller ikke (LLE). Vet dere om det er gjort noe mer forskning her? Eller for å si det mer tabloid: Har land som slipper til mange ekstreme ytringer mer eller mindre problemer?

Jeg er enig med deg, TB i at det løfter debattnivået en del hakk at man må skrive under fullt navn her på Verdidebatt. Og jeg har lagt merke til at mange andre aviser har stengt (de anonyme) kommentarfeltene etter 22. juli. Kanskje vil vi se en endring der også? Man kan kanskje spørre seg om det var kampen for ytringsfrihet eller antall klikk som gjorde at de slapp til så mye anonymt tøv.

Kommentar #5

Are Mikael Røiseland

0 innlegg  1 kommentarer

Redaktøransvar

Publisert nesten 11 år siden

Takk for godt og tankevekkende innlegg, Marianne!

Jeg har i det siste sett kronikker skrevet av psykologer, der forskning som viser at hatytringer fører til hatytringer; og i siste instans vold; presenteres. Debatten rundt trykkoker vs kokeplater bør ses i dette perspektivet.

Et annet perspektiv som etter min mening er minst like viktig, er nettdebattens egnethet som konstruktiv og utviklende samfunnsdebatt. De aller fleste nordmenn er sindige, balanserte og moderate mennesker. Desverre har de fleste nettdebattforum utviklet en kommunikasjonskultur som umulig- , eller i hvertfall vanskeligjør, sivilisert meningsutveksling. Debattene i de fleste nettaviser, med VD som svært hederlig untak, kjennetegnes av korte, spissformulerte utrop. Ofte er omgang med fakta og kildekritikk lettsindig, og veien er kort fra diskusjon om sak til personangrep.

I dette miljøet skremmes flertallet bort; undersøkelser referert siste uke (husker ikke kilden akkurat nå) anslår at mindre enn 7% av nordmenn deltar i nettdebatter. Resultatet er at ekstreme synspunkter får større plass enn de reelt har i samfunnet vårt. Faren er at dette i seg selv kan skape ytterligere polarisering.

Redaktører som er mer opptatt av nettstedets samfunnsrolle enn antall klikk burde derfor etter min mening legge betydelig større vekt på moderering, med kriteria som saklighet, folkeskikk, etterettelighet etc, slik at debatten kan komme inn på et mer konstruktivt spor. Et slikt debattklima vil, tror jeg, vaksinere mange fra ytterliggåenhet ved at de møter saklige og respektfulle motforestillinger. Forhåpentlig kan dette også gi flere frimodighet til å delta i meningsdannelsen.

Kommentar #6

Marianne Tønnessen

16 innlegg  10 kommentarer

Nettdebatter

Publisert over 10 år siden

Ja, her tror jeg du har mange viktige poenger, Are Mikael! (beklager litt tregt svar, jeg har vært borte på ferie). Vi trenger nettdebattsteder der det legges opp til en saklig, etterettelig og konstruktiv debatt - egentlig er jo nettet veldig godt egnet til debatter fordi vi ikke behøver være på samme sted, og fordi det går an å utveksle meninger ganske raskt.

Jeg vet at en del nettredaksjoner har slitt med dette. De er selvsagt opptatt av antall klikk, men vil samtidig ha en god debatt. Muligheten til å løfte opp gode innlegg (en slags liker-funksjon som andre lesere kan bruke) har vært nevnt som en mulighet (men det avhenger av at de andre leserne liker saklige og konstruktive innlegg). Å kreve at folk står fram med fullt navn er mulig, og det gjør vi jo her i VD. Men det viktige er kanskje at tonen på et debattforum er slik at det tiltrekker seg mer enn de 7% sinteste i befolkningen. Utfordringen blir å få til en slik tone uten at folk føler seg kneblet og føler at ytringsfriheten er svekket.

Jeg er selv blant dem som har skygget unna de mest usaklige nettdebattene, nettopp fordi - som du skriver - ekstreme synspunkter får altfor stor plass og det ikke virker som særlig rom for dialog. Etter terroren har jeg tenkt at det kanskje var feil, at vi alle har et ansvar for å gå inn i også de usaklige debattene og si fra når det går for langt. Men det er en stor jobb.

Marianne

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere