Hvor ble det av mangfoldet

Ikke la deg lure av overskriften dette handler ikke om innvadring men om alt som ble borte og hva som ble igjen.

Jeg kunne jo starte som i eventyren, en gang for lenge siden ble det født et par sko på en fabrikk langt langt borte. De tjente sin herre trofast i mange år men ble etter hvert så trette og slitne at de rett og slett raknet i sømmene. Skoenes herre byttet dem ut men mente de nok kunne tjene som arbeidssko noe tid til, men de tok stadig til seg småsten, sand og jord i glippen der de i sin tid var føyet sammen med sterk tråd i sine sømmer.

Den driftige herren så til syskrinet for en løsning. Var det ikke noe som het bjørnetråd mon tro? Det viste seg at slik tråd nok kunne fungere på knapper men den var både for tynn og for svak til å bøte på skoenes sømmer. En tur til butikken var påkrevet men de som førte sytråd hadde ikke noe sterkere enn nettopp sytråd så det besøket bar ikke frukter. Kreativiteten ble hentet frem og tanntråd kunne muligens være løsningen, den var jo både vannfast og ikke så rent litte sterk heller. Det holdt en stund men så raknet også den i sømmene og nå var gode råd dyre. En tur til søppelbøtten kunne nok være løsningen, artsfrender sto jo på rekke og rad i skohyllen så det skulle ikke mangle på “nye” arbeidssko.

Når en ide er født er den ikke alltid like enkel å bli kvitt. Det var ikke bare til utslitte sko man kunne trenge en sterk tråd. Livet selv har vist seg at trenger en sterk tråd men slik får man ikke kjøpt i butikken, den må man tvinne selv. Men en tråd sterk nok til sko måtte da være å oppdrive spørsmålet var bare hvor. Et søk på nett etter skomakere gav noen treff men ingen i nærheten, men der var det en bedrift ikke så langt fra heimen drev med slike skomakerting. Nå var det på tide å finne frem telefonen. En hyggelig stemme i den andre enden og utfordringen ble presentert. Du trenger mokkasintråd var svaret og det har vi, det er bare å stikke innom men ikke på fredager.

Jeg gjorde det, stakk innom. Det viste seg å være en grosist som solgte stort sett alt man kunne drømme om for såre føtter. Dog ikke ferdige sko men alt som skulle til for å lage slike, fra maskiner til deler. Ferdige såler, matter til selv å klippe ut såler fra, skolisser, verktøy og ikke minst det som var mitt ærend mokkasintråd. Man kunne bli litt satt ut av synet for hvordan kunne de ha så mye når man knapt nok finner en skomaker igjen i dette landet og de fleste sko kommer jo som kjent fra Kina.

Svaret var ganske enkelt det er ikke alle som kan få sine sko fra Kina. Ortopedisk fottøy og fotsenger er vel ikke ord de fleste av oss kommer over til daglig men det er en livsnødvendighet for mange. Men noe massemarked er det vel ikke så mokkasintråden er nok forvist til slike nisjebutikker og ikke hyllevare i våre moderne butikker.

Tråden gjorde susen den, de gamle skoene fikk nytt liv som arbeidssko og med litt sying, rensing og skopuss var de om ikke som nye i det minste klare for en ny vår og forhåpentligvis mer enn en av dem.

Det viste seg at mangfoldet fortsatt er der men det ligger ikke like opp i dagen som i tidligere tider, man må lete det frem men fortsatt er det slik at den som leter den finner. Skoenes herre er nå på utkikk etter en tusenkunstner slike var det mange av i tidligere tider men hvor de nå har gjort av seg se det får dere svar på en annen gang.