Jeg synger som sopran i Collegium Musicum, i koret har vi et flott fellesskap.
Man skulle tro at alle var like, men det er vi heldigvis ikke, da hadde ikke musikken blitt bra.
Vanligvis synger vi musikk som er regnet for å være høykulturell, det er en flott måte å bli kjent med kunst, religion og ikke minst tro.
Av og til når vi målet under en konsert, vi treffer alle likt, det er en ubeskrivelig mestringsfølelse vi får sammen når noe vi har brukt lang tid på å øve funker : )
Men når jeg ikke øver eller synger i koret, hører jeg på all musikk.
Men mest av alt på Phantom of the opera, denne triste personen som var anderledes, som ble utstøtt. Man føler alt for den personen, man vil tømme alt av sin kjærlighet, men Fantomet er og blir det han er, han kan bare ta, han vil ikke se det gode.
Vi må alle tenke om vi har et fantome med oss når vi snakker, for støtter vi oss til en sak må vi regne med å bli stilt kritiske spørsmål til, vi kan velge å ikke svare, men en bro blir brutt da.
Ikke gjør din kjærlighet blind.
Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land
Skriv innlegg
I disse tider Lene sender jeg deg en sang om han Pappa, med en liten video drapert med bilder fra min familie og og oppvekst...en av sangene fra en innspiling jeg gjorde for en del år siden, se PM...
Tusen takk Asbjørn,
du har vært en trygghet her inne den siste tiden. Mannen min og jeg sitter nå godt sammen i sofaen og føler oss nær din lykke og glede. Takk for at du ville dele dette med oss.
Vi tar godt vare på hverandre, nå må jeg være kone og mor resten av dagen.
Men jeg er aldri for stor til å savne et fars fang å synke inn i, vekk fra verdens kulde, godt å vite at man aldri blir akkurat så stor.
Klem til deg : )
Takk for det, det er fint å finne styrke i at man er to i disse forferdelige tider, hils til din mann. Selv ble jeg utsatt for helt brutale saker i forbindelse med denne udåden, det er mulig jeg skriver et innlegg om det senere, men jeg er ennu rystet over hendelsen....
Å, Asbjørn det var ikke godt å høre, mange gode tanker til deg og dine i en tung stund.
Skriv om det, vi har godt av å dele det vi opplever både av smerte og glede.
Gode venner er der for å begge deler.
Ønsker deg alt godt : ) Klem : )
